Rifleskyting
Tren på skyte slik du jakter
Verdien av øvelsesskyting for gode skudd mot elgen har blitt repetert til det kjedsommelige. Men øvelsesskyting har mange fasetter. Å øve på ulike støttevarianter, kan gi litt bedre marginer i elgskogen.
Denne artikkelen er over ett år gammel.
Øvelsesskyting på bane er og blir viktig. Jeg passer alltid på å skyte noen skudd fra stående stilling ved hvert besøk på skytebanen. Det er ikke fordi jeg ønsker å løsne skudd mot vilt på frihånd. Stående skyting med lang arm, eller uten støtte mot kroppen om du vil, er en posisjon som forsterker alle feil i avtrekk og skudd. Dermed blir feilene synlige og lettere å jobbe med.
Mange legger vekt på å øve til storviltprøven, og skyter derfor mange skudd fra liggende stilling som en forberedelse til dette. Men i elgskogen er liggende skyting bare unntaksvis en mulighet. Til det er terrenget for kuppert, og vegetasjonen for kraftig.
Støttetrening
Nå som elgjakta er like om hjørnet, er det også andre forberedelser som kan gjøres. Om du ikke har rukket å øve på skyting fra høyere stillinger, er tørrtrening en god erstatning. Ved tørrtrening skal det dobbeltsjekkes at våpenet er absolutt tomt for ammunisjon, og trekk gjerne for gardinene om du har gjenboere. Hjemme i stua kan du også venne kroppen til bruk av støtte som finnes i terrenget.
Det å klemme forskjeftet mot en trestamme er fint i teorien, men enda bedre dersom du har gjort det litt i praksis. Her kan et utstikkende hjørne være en fin øvelsesplass, og det samme med et trappegelender for å illudere en fallen trestamme eller bommen i jakttårnet.
Skytestokker
Slike støtter kan hjelpe deg med å avgi sikrere skudd, men bare dersom du har vent deg til det på forhånd. Det er viktig å finne balanse og ro i stillingen. Det samme gjelder for bruk av skytestokker med ett eller flere bein; prøv deg fram med høyde og balanse på forhånd. Husk at det alltid er skjeftet som skal ankres opp, og helst med en hånd mot underlaget. Legg aldri pipa direkte mot noe, for da risikerer du å presse treffpunktet vekk fra siktepunktet.
Spenning
Spente muskler blir overaskende fort anstrengte og dirrende. Øv på å finne sittende og stående stillinger som gir minst mulig spenninger i kroppen. Øv også på å bruke riflereima som støtte. Om du strammer den opp over albuen og låser den mot forkjeftet med fremre hånd, vil den låse rifla i en fast trekant som kan brukes i de fleste skytestillinger, også i kombinasjon med annen støtte.
Stolsekk
For postjegeren er det som oftest sittende stilling som gjelder, og da ofte fra stolsekk. Prøv deg gjerne fram for å finne optimal høyde for føttene, slik at du kan dra nytte av å støtte albuene mot knærne. En annen viktig forberedelse er å være klar over hvilke vinkler du faktisk klarer å dekke fra stolsekken, uten å måtte bakse deg rundt på setet.
Særlig det å vri seg mot avtrekkerhånden kan gi ganske krampaktige skytestillinger. Ved å prøve ut dette på forhånd, og gjerne også på posten, kan du plassere deg bedre i forhold til forventet skuddvinkel.
Pute
Mange stolsekker gir dessuten en ganske begrenset bevegelsesfrihet på grunn av de oppstikkende rammehjørnene på setet. Det kan være nyttig å venne seg til å bruke en liten ekstra pute eller blokk på setet, slik at du lettere kan vri deg rundt.
Det kan også være nyttig å øve på å gli av stolsekken og over i knestående stilling med så lite bevegelse som mulig. Denne koreografien er særlig nyttig på gode panoramaposter. Det finnes også en rekke varianter av korte skytestokker og tofot for sittende skyting. Disse krever også tilvenning for å kunne brukes uten for mye fomling. Det har du vanligvis ikke tid til på elgposten.
Momentene over kan muligens framstå som litt nerdete. Men det er ikke alltid elgen presenterer seg fordelaktig for jegeren, og marginene kan bli små. Alt som da er ryggmargsrefleks, er med på å knipe sekunder i knappe situasjoner. Målet er likevel å kunne avgi det gode skuddet.
