Annonse

Grimstad

Suksess med ny rådyrforvaltning

Ny forvaltning har resultert i en større rådyrbestand og bedre jakt. Illustrasjonsfoto.

Rådyrbestanden i Reddal i Grimstad var i fritt fall. Jaktlaget innså at noe måtte gjøres. Ny forvaltning har fått rådyrstammen og jakta tilbake til gamle høyder.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ett år gammel.

– Det ble jaktet for hardt. Resultatet var at rådyra trakk ut av terrenget. Vi innså at noe måtte gjøres, sier Nils Johan Torp, avtroppende formann i Øvre Reddal jaktlag i Grimstad og drivkraften bak den nye rådyrforvaltningen, som de nå høster fruktene av.

De to første årene droppet de bukkejakta, og ble også enige om omfattende endringer i den ordinære rådyrjakta med hund seinere på høsten.

Utover bukkejakta har vi nå kun fellesjakter, og det er ingen trening av hund mellom jaktøktene. Dermed faller rådyra til ro i skogen, påpeker Torp.

Bukkejakta er begrenset til kun tre dager i august. For Lasse Martinsen holdt det med noe timer, her med sønnen Emil Roaas på post.

Begrenset bukkejakt

Noen dager forut for bukkejaktstarten 10. august, trekker bukkejegerne hver sin teig. Det er der, og kun der, at jegeren får jakte. I maks tre dager! Deretter skal terrenget, bestående av mindre jorder i en mosaikk med tette skogsområder, få hvile.

Tidligere kunne den enkelte rådyrjeger benytte hele det 22 000 dekar store terrenget. Det resulterte i hardt jakttrykk på de antatt beste plassene, sier Lasse Martinsen (47) og understreker at av sikkerhetshensyn er det betryggende å vite at det ikke sitter en annen kamuflert jeger på andre siden av jordet eller hogstflata. I år er han tildelt Lundemoen.

Nils Johan Torp har vært pådriver for den nye rådyrforvaltningen i Reddal. Resultatet har blitt en god rådyrbestand og et bedre jegermiljø i bygda.

Fram med buttoloen

Etter et kvarters gange er Lasse og sønnen Emil Roaas (12) framme ved hogstflata, og planter baken ned på hver sin stubbe i åpent lende. Vinden er gunstig. Når er det bare å vente.

Rådyr er nærsynte, å sitte åpent går greit, bare du sitter i ro, sier Lasse lavt.

Fram med buttoloen, etterfulgt av 20 minutters intens lokking: Først kontaktlyder, deretter over på hets- og angstlyder.

Bukken kommer som bestilt, rolig i kanten av hogstflata, 150 meter borte. Lokking opphører. Et kontrollert skudd, bukken bykser fram noen få meter og blir liggende. Rådyrkortet er materialisert i en ung firetakker. Roen senker seg igjen over Lundemoen.

Bukkekje i farta – som blir plystret på – og går rett i bakken.

Kun fellesjakter

Med den nye ordningen får jegerne jevnt over flere bukker, både unge og eldre dyr. Men det er likevel i den ordinære rådyrjakta at endringene best kommer til uttrykk.

Jakt & Fiske er på plass igjen siste helga i oktober. Hele terrenget har med noen få unntak ligget i ro siden i august.

Johan Ribe (62) er jaktleder. 10–12 postjegere og tre hundeførere skal jakte Bronheiene, mellom dyrket mark og store skogsområder. Selv går han med den sju år gamle dreveren Sandra. Slippet er ikke mange minuttene gammelt før hunden begynner å støyte, uttaket kan komme når tid som helst. Johan oppdaterer postlinja over radioen.

Ingen kontroll

Tidligere ble hele terrenget nærmest betraktet som et friområde for hundetrening. Nå er jakttrykket langt lavere, med ro mellom hver fellesjakt. En voldsom kontrast til tidligere, da de mest attraktive områdene ble jaktet nesten daglig. Når hver mann jaktet på egen hånd, hadde vi heller ingen kontroll med antall felte dyr, og alder og kjønn. Nå skal samtlige fellinger rapporteres til styret, forteller han.

Vi tar oss opp på en liten kolle for å få bedre lytteforhold i den kuperte eikeskogen. Fettrike eikenøttene er snadder for rådyrene.

Uttak! Vår mann er øyeblikkelig på radioen når vi hører Sandra øser på, stabil og taktfast. Peileren viser at losen drar vekk fra både oss og postrekka. Nå er det bare å håpe at moroa snur.

Jaktlaget har som policy å spare geiter. I denne situasjonen gjør fart og skuddavstand sitt til at også kjeene får passere.

Stang ut

Skjermen avslører at losen har passert foran oss et par ganger allerede, og at det fortsatt turer fint. Losen er på vei i fanget vårt, men de to losdyra kommer fort, og det er for tett til at Johan får en reell skuddsjanse. Hunden dukker opp et par minutter seinere. Hundefører velger å avbryte og kobler.

– Tidligere kunne man også samle sammen en kompisgjeng ei helg og jakte på hele terrenget. Det resulterte i at grunneierne stadig møtte ukjente (gjeste) jegere. I dag kan det kun være én gjestejeger bak hvert kort i løpet av sesongen, og grunneierne vet hvem som er i sving. Etter at vi begynt med fellesjaktene har vi fått et godt samhold innad, og et voksende jaktmiljø, forteller Johan idet vi er på vei mot gapahuken.

Da Johan Ribe slapp dreveren Sandra, gikk det ikke lang tid før uttak.

Godt søk

Søndagsmorgen med nye muligheter! Lett regn har redusert antallet frammøtte fra gårsdagens 15, til «bare» ni jegere i dag, hvorav to stiller som hundeførere. Dagens teig er Kjærheia. Står det dyr på odden ut mot det omfangsrike Syndle-vannet, skulle det være gode muligheter for fall, ifølge Johan Ribe.

Her er også Håkon Jensen og drever Luna hjertelig til stede. Det går ikke fort, men hunden jobber seg grundig gjennom terrenget.

20 minutter ut i søket setter bikkja opp farten, og vi oppfatter en svak, men tett los i det fjerne.

Etter jakta skal det ikke ligge slakteavfall i skogen. Magnus Seland har sikret seg en ungbukk. Innvollene havner i balja, og brukes seinere som reveåte.

Full los

– Nå er det full los, fastslår Johan og tar godt grep i rifla.

Hunden øser på med den beste musikken en rådyrjeger kan tenke seg, og losen øker i styrke. Det går sørover, vinkler, og kommer rett mot oss!

Ti minutter etter dukker et enslig dyr opp. Noen plystretoner får dyret til å stoppe, skuddet går, dyret går rett ned. Johan melder av skutt bukkekje – perfekt ut fra målsettingen om å felle mye kje.

Ingen savner tidligere års «forvaltning»!

Samling på fallet. Rune Jørgensen ordner bålet, Johan Ribe og Dag Seland konstaterer at losen fremdeles turer, men i «feil» område, mens Tor Atle Stangersnes og Rune Steine nyter nista.

Dyra dro rett ut

Tidligere kunne alle som hadde jaktkort på rådyr benytte hele det 22 000 dekar store området, og ha med seg et ubegrenset antall jaktkamerater. I mange delområder ble det jaktet hardt med hund fra 25. september og fram til jul. Resultatet var et for høyt jakttrykk i en del områder. Mye jaging førte til at rådyra ikke turet, med dro rett ut av området. Alle jaktet hver for seg og det fantes ingen oversikt over antall skutte dyr.

Dagens ordning trådte i kraft i 2015. Utvikling antall felte dyr:

År

Felte dyr

Merknader

2015

6

Ingen bukkejakt

2016

9

Ingen bukkejakt

2017

24

2018

23

2019

22

2020

24

Bak hvert rådyrkort er det 500 dekar og den største grunneieren disponerer 4 kort.

Tidligere førte hyppig jakt med hund til at rådyra dro rett ut av terrenget. Her drever Sandra i fint driv.

Dagens forvalting

Bukkejakt: Kun tre dager; 10. og 11. august, pluss den første lørdagen.

Fra 1. september: Hjortejakt annenhver helg i deler av terrenget.

Fra 5. oktober: Elg- eventuelt hjortejakt annenhver helg i deler av terrenget fram til siste helg i oktober.

Fra siste helg i oktober: Rådyr- eventuelt kombinert med elg/hjortejakt annenhver helg til jakttidsslutt 23. desember.

Utover de angitte periodene skal det være ro i terrenget. Verken jakt eller trening av hund er tillatt. I bukkejakta trekker den enkelte jeger et område, og kan kun benytte denne teigen.

Etter bukkejakta er det kun fellesjakter. Det bestemmes på forhånd hvilke terrengavsnitt som skal jaktes. Går losen ut av teigen, kobles hunden.

Hver grunneier kan kun ta med seg én gjestejeger i løpet av sesongen.

I bukkejakta trekkes definerte områder, som jegeren disponerer alene.
Powered by Labrador CMS