Nye skritt mot en hel­hetlig rype­forvaltning

Pål F. Moa¹, Erlend B. Nilsen², Lasse F. Eriksen²^/¹, Bjørn R. Hagen¹, Jorunn Grande¹, Oddmund Kleven², Nils V. Bratlandsmo³, Tord Åberg³, Leo Lyngstad³, Lillian Bergli⁴ og Steinar Bach⁵
¹ Nord universitet (Nord)/² Norsk institutt for naturforskning (NINA)/ ³Naturporten/Fjellstyrene i Lierne/ ⁴Naturporten/Lierne nasjonalparksenter IKS/ ⁵Naturporten/Nasjonalparkforvaltningen for Blåfjella/Skjækerfjella og Lierne nasjonalparker

Med nedgang i rypebestander og negative effekter av klimaendringer på fjellevende fugl som bakteppe, har vi i seinere årene jobbet med flere rypeprosjekter i Lierne.

Sammen med NINA, Nord universitet og det lokale kompetansemiljøet Naturporten, gjennomføres i dag prosjektene Lirypas økologi i et skiftende klima, Fjellrypeprosjektet i Lierne og Bærekraftig småviltforvaltning som grunnlag for verdiskapning og næringsutvikling.

Det første er et «tradisjonelt» viltforskningsprosjekt, hvor vi radiomerker liryper for å følge deres gjøren og laden gjennom året. På den måten kan vi også dokumentere viktige forhold som overlevelse, dødsårsaker (herunder jaktdødelighet) og hekkesuksess.

Et sentralt bakteppe i dette prosjektet er hvordan klimaendringer vil påvirke lirypas populasjonsdynamikk.

I Fjellrypeprosjektet i Lierne benyttet vi også radiosendere i starten. I andre fase av dette prosjektet, har innsamling av fjellrypeekskrementer vært en sentral feltoppgave; hvor vi gjennom moderne DNA-metodikk har utviklet en måte å bestandsestimere fjellrype.

Det siste prosjektet – Bærekraftig småviltforvaltning som grunnlag for verdiskapning og næringsutvikling – skal finne ut hvordan man best kan forvalte en naturlig varierende rypebestand, når man samtidig skal sikre økologisk, økonomisk og sosial bærekraft.

Det å kunne tilby tjenester og produkter, som økonomisk helst bør være forutsigbare og stabile, er utfordrende når de skal tuftes på en viltressurs som i sin natur varierer relativt mye.

I tillegg ble det i Lierne i 2014 også lokalt startet opp et prosjekt med hovedmål å øke interessen for uttak av smårovvilt, for slik å kunne legge til rette for redusert predasjon fra disse artene på bl.a. ryper (Jakt i Lierne-prosjektet).

Radiomerking
I løpet av de fire årene (2015–2018) lirypeprosjektet har pågått, er det så langt radiomerket 148 liryper med VHF-sender. Rypene peiles ca. en gang hver måned, primært fra bakken, men også fra helikopter. Pr. dato er 91 (61 prosent) av disse dokumentert døde, hvorav predasjon utgjør den største, kjente dødsårsaken, etterfulgt av jakt.

I perioden 2015–2017 er den gjennomsnittlige jaktdødeligheten, det vil si andelen av de radiomerkede lirypene som var i live i forkant av jaktstart, og som er kjent skutt eller snarefanget i løpet av jaktsesongen, beregnet til i underkant av 30 prosent.

Reirenes skjebne
Det kommer kyllinger ut av de fleste lirypereirene, og hønene justerer eggleggingen etter vårens ankomst. Sammen med forskere fra Høgskolen i Innlandet (Evenstad) har vi over flere år undersøkt reirskjebner hos skogsfugl ved bruk av viltkamera (prosjektet og resultater er presentert i flere artikler i Jakt & Fiske).

Den samme metodikken har vi nå benyttet for å overvåke skjebnen til lirypereir i studieområdet. Hvis vi oppsummerer hvordan det har gått med de totalt 67 lirypereirene vi har fulgt i studieperioden 2015-2018, og ikke korrigerer for når i rugeperioden kamera har blitt montert ved reiret, har 58 prosent av reirene hatt vellykket klekking.

28 prosent av reirene har blitt røvet, mens høna har forlatt reiret i løpet av hekkingen (hekkeforsøket oppgitt) i 9 prosent av reirene. I de 4 siste prosentandelene har høna blitt funnet død relativt nært reiret i løpet av hekkeperioden. Vi antar her at høna har blitt predatert mens hun har gått av reiret for å beite og/eller tømme tarmen.

Av de totalt 19 tilfellene av røving av egg, har rødrev vært den hyppigst forekommende predatoren (9 prosent av alle overvåkede reir), men også kongeørn (6 prosent), røyskatt (3 prosent), mår (1 prosent) og kråke (1 prosent) er registret som eggrøvere på viltkameraene i studieperioden. I tillegg er 7 prosent av reirene røvet uten at bildene viser hvilken predator som har vært på ferde.

Klima og klekking
Siden rypene er tilpasset de klimatiske forholdene i fjellet, forventes det klimarelaterte påvirkninger på overlevelse og reproduksjon.

En slik mulig påvirkning er endring av tidspunkt for rugestart, og dermed klekking av rypekyllinger. Tidligere rypeundersøkelser i Nord-Amerika har vist at rypehøna i snitt legger flere egg i år med relativt tidlig egglegging og ruging, noe som i neste omgang kan føre til en større kyllingproduksjon og eventuelt høyere rypetetthet.

På den andre siden kan endring i klekketidspunkt føre til at rypekyllingene ikke klekker når det er en optimal mengde insekter tilgjengelig, noe som kan ha negativ effekt på kyllingoverlevelsen. Gjennom oppfølging av radiomerkede lirypehøner i Lierne de siste fire somrene, har vi blant annet sett nærmere på disse problemstillingene.

De foreløpige resultatene fra denne delen av lirypeprosjektet, viser at lirypehønene i Lierne varierte rugeoppstarten med ca. to uker, fra tidligst (i år) 25.–31. mai (og en høne som trolig startet allerede omkring 17. mai) til seinest (i fjor) 7.–14. juni.

Sammenlignet med data fra 15 år med rypestudier på Dovrefjell (1978 – 1992), er årets rugestart (2018) den tidligste som er registrert i løpet av disse totalt 19 årene. Hvorvidt dette er en indikasjon på at hekkestart gradvis vil skje tidligere på grunn av klimaendringene, eller om det kun skyldes tilfeldigheter, gjenstår å se.

Fjellryper på farten
I motsetning til sin noe større slektning lirypa, er fjellrypa relativt lite studert i Norge. I 2012 startet vi derfor et prosjekt hvor det i løpet av to vintre ble radiomerket til sammen 84 fjellryper i de nordøstre delene av Lierne (Hestkjølen). Av disse ble ni (11 prosent) kjent skutt i løpet av jakta, mens 33 (39 prosent) ble funnet døde av andre årsaker (predasjon eller ukjent) i løpet av studieperioden.

En høy andel av fjellrypene forflyttet seg bort fra merkeområdet om vinteren og tidlig på våren. Det ble her estimert at det kun var om lag 20 prosent sannsynlighet for at en radiomerket fjellrype, gitt at den var i live, fortsatt var innenfor merkeområdet ved starten på hekkesesongen.

Siden vi ikke hadde mulighet til å kontrollere for andre ryper som eventuelt trakk inn i merkeområdet før hekkesesongen startet, representerer ikke dette nødvendigvis en størrelsesforskjell på sommer- og vinterbestanden i dette området. Det indikerer likevel en stor utskifting av ryper mellom sesongene.

Den lengste forflytningen som ble registrert, var en rype som ble peilet 79 km fra merkepunktet, og hele femten fjellryper ble gjenfunnet mer enn 30 km fra der de ble merket.

I løpet av de siste årene har vi også systematisk samlet inn rypeekskrementer innenfor et 25 km² stort studieområde i Lierne (Lifjellet) både vinter og vår. Ved bruk av DNA-analyser kan vi på individnivå bestemme hvilke høner og stegger ekskrementene stammer fra.

Slik får vi knyttet de enkelte individer til ulike lokaliteter i studieområdet, hvor noen av dem som overlever over flere år, også ser ut til å foretrekke å oppholde seg i de samme områdene påfølgende vintre. Ved bruk av en fangst-gjenfangst-analyse kan vi da estimere overlevelse mellom sesonger og bestandstetthet innenfor sesonger i definerte områder.

Metodisk fungerer ekstraksjon av DNA fra disse ekskrementene med påfølgende analyser svært bra, og arbeidet vil på sikt kunne forbedre dagens fjellrypeforvaltning betraktelig.

Utfordrende forvaltning
Er det mulig å forvalte rypene både økologisk, økonomisk og sosialt bærekraftig?

Grunneierstrukturen i Norge består av mange ulike eiere og rettighetshavere, hvor noen forvalter store rypejaktområder, andre små.

Felles for alle som selger jaktkort på slike eiendommer, er at de som regel skal ivareta flere hensyn samtidig, både knyttet til økologisk bærekraft (hvor jaktuttaket tilpasses bestandssituasjonen for rype), økonomisk bærekraft (man skal forsvare et driftsbudsjett på eiendommen) og for mange også sosial bærekraft (f.eks. hvor mange og hvilke jegere som får slippe til på rypejakt).

I 2015 startet vi derfor et tverrfaglig prosjekt kalt «Bærekraftig småviltforvaltning som grunnlag for verdiskaping og næringsutvikling».

I dette prosjektet undersøker vi nærmere en del forhold knyttet til faren for overhøsting av rypebestander, hvilke reguleringssystemer (kvoter eller andre jaktreguleringer) som ser ut til å fungere best, hvilke verdier som ønskes maksimert i rypeforvaltningen og hvilke alternative lokale naturbaserte tjenester/produkter som kan være interessante for rypejegerne i år med liten eller ingen jakttilgang.

Rent metodisk har vi her benyttet fokusgrupper, intervju og spørreundersøkelse for å svare på definerte spørsmål fra både rypejegere og – forvaltere. Dette prosjektet er nå i avslutningsfasen, og vi jobber med sammenskriving av de sentrale funnene.

Parallelt med dette arbeidet har fjellstyrene i Lierne jobbet med utviklingen av sin forvaltningsplan for lirype for de statsallmenningsområder de forvalter*. Gjennom dette har vi oppnådd en særdeles fruktbar gjensidig kunnskap- og erfaringsutveksling mellom forsknings- og forvaltningssiden.

* se https://fjellstyreneilierne.no/jakt/smaviltjakt/forvaltningsplan-for-lirype/

Hit – og veien videre
Rypeprosjektene i Lierne har siden starten hatt som formål å gi kunnskap, som kan gjøre framtidens rypeforvaltning enda bedre.

Så langt har vi fått bedre innsikt i betydningen av predasjon og jakt på overlevelse hos rypene, vi begynner å se hvordan rypene kan respondere på endringer i klimaet, vi har fått økt kunnskap om forflytning/områdebruk, og vi har kommet videre på veien mot en mer helhetlig tilnærming til rypeforvaltningen.

Dette omfatter både økosystemet, næringsutvikling, jegere og andre interessegrupper. Analysene våre viser også tydelig at det er svært viktig å være måteholden i jaktuttaket ved lave rypetettheter (lave takseringsresultater) i et område, ettersom vi som jegere er i stand til å ta ut en relativt stor andel av rypene i et terreng når det er lite rype.

Jakta begrenser seg altså ikke nok selv ved lave tettheter, slik det av og til hevdes. Er man bevisst på dette og begrenser uttaket tilstrekkelig i dårlige år, kan man heller «slippe noe mer opp» og ta ut en større andel i år med høye takseringsresultater. I tiden framover vil vi fortsette å samle data, analysere disse og presentere resultater og anbefalinger.

Finansiering

Rypeprosjektene i Lierne er finansiert av Miljødirektoratet, Trygve Gotaas Fond, Trøndelag fylkeskommune, Lierne kommune og Grong kommune, samt våre respektive arbeidsgivere.

Stor takk til lokale feltfolk og nåværende og tidligere studenter fra Høgskolen i Nord-Trøndelag/Nord universitet, Høgskolen i Hedmark/Innlandet, NMBU og NTNU, som har gitt gode bidrag inn i prosjektene.