Hjelp villaksen
Ta skjellprøver i sommer
Fiskeskjellet er stint av informasjon som lakseforskerne har stor nytte av. Viten om laksen er viktig for å sikre en bærekraftig forvaltning i framtiden. Derfor bør du bli med på en skjelldugnad i sommer!
Denne artikkelen er over ett år gammel.
Villakskonferansen i Trondheim i januar viste med all tydelighet alle de spennende mulighetene dagens lakseforskere har, med nye avanserte analysemetoder som henter ut stadig mer informasjon av skjellet. DNA-, isotop- og grunnstoffanalyser samt vekstmønster kan i dag benyttes til et utall av forskningsprosjekt for å avsløre nye informasjon om fiskens liv.
Forskningsprosjektene omhandlet alt fra sporing av laksens vandringer, blant annet ved hjelp av isotoper, effekten av genetisk innblanding av oppdrettsfisk i kultivert fisk, sporing av rømt oppdrettslaks ved bruk av DNA og grunnstoffanalyser, samt andeler av genetisk innblanding av rømt fisk.
Lista er lang og resultatene imponerende. Alt dette, og mer til, framkommer med utgangspunkt i laksens skjell, som er en fantastisk «informasjonskilde». Alt som kreves av deg som laksefisker, er en skjellkonvolutt påført noen viktige data, med en skjellprøve av laksen når den er trygt på land.
Kunnskapsbank
Fiskeskjell er stint av informasjon, som enkelt kan samles inn og lagres i lang tid med minimale kostnader. Allikevel samler vi inn kun en brøkdel av tilgjengelig materiale av denne fantastiske kunnskapsbanken. Mang en forsker skulle gjerne hatt tilgang til skjellmateriale fra tidligere år, for sammenlikningen skyld. Husk at dagen i dag er historie i morgen.
I Norge fiskes det årlig ca. 150 000 villaks i elvene, mens ca. 100 000 ved sjølaksefisket. Av dette avlives alt fra sjølaksefisket, og 70–80 prosent av det som tas i elvene. Dette gir potensielt rikelig med skjell til framtidig forskning, men i realiteten er det ganske begrenset med prøver som tas.
Ønsker flere prøver
I forbindelse med dagens laksefiske i elv og sjø kreves det bare unntaksvis skjellprøver fra avlivet fisk. Som regel skjer dette i sammenheng med forskningsprosjekt eller som ledd i dokumentasjon i en oppbyggingsfase.
Hvorfor tar vi ikke prøver av all avlivet laks? Forskere med begrensede ressurser til sine prosjekt, sikrer seg skjell fra et tilstrekkelig antall fisk, men har ikke ressurser til å samle inn den mengde skjell man gjerne skulle ha hatt.
Det blir neppe tilgjengelig for mye skjell i framtiden, samtidig som framtidens forskere skulle ønske de hadde tilgang til skjell fra gamle dager: Det vil si fra i dag!
