Annonse

Stor prisundersøkelse

Jakta har blitt billigere

I 2010 var prisen 74 kroner per kilo for elgokse på Statskog- terreng i Nordland. Ti år seinere var prisen steget til 80 kroner kiloen. Målt mot konsumprisindeksen og lønnsveksten, har jakta blitt billigere i løpet av de siste ti årene.
I 2010 var prisen 74 kroner per kilo for elgokse på Statskog- terreng i Nordland. Ti år seinere var prisen steget til 80 kroner kiloen. Målt mot konsumprisindeksen og lønnsveksten, har jakta blitt billigere i løpet av de siste ti årene.

I Rogaland er det press på rypejakta, men jevnt over har jakta blitt rimeligere i løpet av de ti siste årene. Det viser vår store landsdekkende prisundersøkelse.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ett år gammel.

Den såkalte Konsumprisindeksen (KPI) viser prisutviklingen på varer og tjenester som private husholdninger etterspør. I perioden 2010–2020 har prisene i Norge ifølge konsumprisindeksen steget med 21,8 prosent.

Seniorrådgiver Terje Olav Rundtom i Statistisk sentralbyrå understreker at disse verdiene ikke sier noe om hva enkeltvarer bør eller skal koste.

Prisene på hjortejakt har stått stille de siste ti årene, målt mot konsumprisindeksen.

– Om man ønsker å finne ut om prisene på jakt har steget mye eller lite i samme periode, kan vi også sammenligne med lønnsveksten, sier han.

Mens den gjennomsnittlige månedslønnen i 2010 var 36 700 kroner, var månedslønnen i 2020 steget til 48 750 kroner, en lønnsvekst på 33 prosent.

Hvordan har prisene utviklet seg i eksempelvis hjorteliene på Vestlandet?

Kolle i farta! En rekordstor hjortebestand har resultert i at jakta jevnt over har blitt billigere det siste tiåret.
Kolle i farta! En rekordstor hjortebestand har resultert i at jakta jevnt over har blitt billigere det siste tiåret.

Billige hjorteløyver

For ti år siden lå snittprisen for et hjorteløyve på Vestlandet på rundt 5000 kroner, ifølge daglig leder Johan Trygve Solheim ved Norsk Hjortesenter. I dag ligger snittprisen bare en beskjeden tusenlapp høyere.

Hjortebestanden har økt betydelig det siste tiåret, og det er nå flere tilgjengelige fellingstillatelser enn noen gang. Solheim påpeker at grunneierne har blitt mer opptatt av en bærekraftig forvaltning, noe som innebærer å ta ut en større andel kalv.

– Tar man hensyn til konsumprisindeksen, har prisen på hjorteløyvene stått stille, sier han.

Det samme inntrykket sitter Øyvind Hovland fra Florø igjen med. 45- åringen har jaktet hjort i 25 år og deltar i fire hjortevald i Sunnfjord, Bremanger og Florø med til sammen 55 fellingsløyver. Valdene varierer i størrelse fra 1300 til 22 000 dekar.

Hovland mener det var i forrige tiår (2000-2010) jaktprisene på hjortejakt tok av. Det siste tiåret har prisene flatet ut, i takt med økt uttak av kalv og ungdyr.

Prisene på jakt har sammenheng med tilbud og etterspørsel. I dag er det flere tilgjengelige fellingstillatelser på hjort enn noen gang, påpeker Johan Trygve Solheim.
Prisene på jakt har sammenheng med tilbud og etterspørsel. I dag er det flere tilgjengelige fellingstillatelser på hjort enn noen gang, påpeker Johan Trygve Solheim.

Terrengavhengig

– Enkelte steder virker det som at jo mer oppmerksomhet det er på forvaltning, desto lavere priser og vice versa. Dessuten er gjerne de lettest tilgjengelige terrengene mer populære – og følgelig dyrere –

enn bratte og utilgjengelige jaktvald, påpeker han.

På et 2500 dekar stort terreng i 2010 betalte jaktlaget 4500 kroner for et hjorteløyve. I 2020 var prisen 6000 kroner. (I dag er det et annet jaktlag som leier jakta her, journ.anm.)

Jaktlaget til Hovland opererer i hovedsak med et opplegg med kjøttdeling mellom jegere og grunneiere.

Når vi forflytter oss til elgjakt lengst nord i Trøndelag, tegner det seg et annet bilde, ifølge Heidi Brekkvassmo. Hun er jegerprøveinstruktør og leder i Namsskogan JFF og har jaktet elg i Namsskogan statsallmenning siden 2011. Hun mener prisene har blitt for stive det siste tiåret.

Brekkvassmo forteller at hun betalte 67 kr/kg for kalv på 60 kg i 2011, mens prisen var 80,51 kr/kg i 2020, en prisstigning på 20,2 prosent.

– Legger man konsumprisindeksen til grunn, har prisen på hjorteløyvene i de områdene vi jakter stått stille, sier Øyvind Hovland (tv.). Her i lag med Bjørn Hovland og ei fjorårskolle, felt i Bremanger.
– Legger man konsumprisindeksen til grunn, har prisen på hjorteløyvene i de områdene vi jakter stått stille, sier Øyvind Hovland (tv.). Her i lag med Bjørn Hovland og ei fjorårskolle, felt i Bremanger.

Ungdom presses ut

For okse på 200 kg var prisen 79,50 kr/kg i 2011 og 101,50 kr/kg i 2020, en prisstigning på 27,7 prosent.

– I samme periode har grunnavgiften økt fra 3000 kroner til 4000 kroner, sier Brekkvassmo, som presiserer at foreningen har et svært godt samarbeid med Namsskogan fjellstyre i introjakt- konseptet.

– Men når ungdom skal ut på selvstendig jakt, må de ha råd til å delta. I Namsskogan er jakta og naturen selve fundamentet i tilværelsen. Hvis prisene fortsetter å øke, kan ungdom risikere å bli presset ut av elgskogen. Da vil vi være på ville veier.

Brekkvassmo beskriver derimot prisen for rådyrjakt som en billig affære.

– Da jeg startet som rådyrjeger for fem–seks år betalte jeg 400 kroner for jaktkortet. I dag må jeg ut med 450 kroner.

– Ungdom skal ha råd til å delta på elgjakt. Prisutviklingen går feil vei, hevder leder i Namsskogan JFF, Heidi Brekkvassmo.
– Ungdom skal ha råd til å delta på elgjakt. Prisutviklingen går feil vei, hevder leder i Namsskogan JFF, Heidi Brekkvassmo.



Powered by Labrador CMS