Hjortejakt
Lei av rekordstor bestand
«Vi er grundig leie av å slakte hjort. Jakta har blitt en stor jobb. Jeg håper vi klarer å redusere bestanden.»
Denne artikkelen er over ett år gammel.
Uttalelsen til Rune Stene i NRK Møre og Romsdal sist høst, gikk ikke upåaktet hen.
Flere jegere, som gjerne kan tenke seg å prøve hjortejakt, opplevde kommentaren provoserende. Lokale jegere «vasser» stedvis i hjort, mens et ukjent antall jegere sliter med å få tilgang.
53 dyr på kvota
Jaktlaget til Stene på Sunnmøre, regionen som kan skilte med landets tetteste bestander av hjort, hadde sist høst en kvote på hele 53 dyr. Jaktlaget består av kun fem jegere, samt noen ungdommer som er under opplæring.
Hjorteforsker Vebjørn Veiberg i NINA synes det er spesielt at lokale jegere sier de er lei, men skjønner problemet. Mange jaktlag må bruke mye tid for å fylle de rekordhøye kvotene.
Vinn-vinn
– Unektelig et paradoks! Mange jegere, uavhengig av om man bor i Molde eller Oslo, sliter med å få tilgang til hjortejakt på Vestlandet, sier Monica Malmedal, regionsekretær i NJFF Møre og Romsdal, med referanse til sitt eget «tunge» hjortefylke.
– Vi bør jo komme dit at grunneiere (og jaktlag) med store kvoter åpner døra for både nye og erfarne jegere, uavhengig av geografisk tilhørighet. Enten som gjestejegere, eller i form av jaktkort til rimelige priser. Det vil være vinn- vinn i områder med for mye hjort, både i form av reduserte beiteskader og tilgang for flere jegere.
Malmedal konstaterer samtidig at prisene stiger i hjorteliene, med et økende troféfokus, og de uheldige konsekvensene det kan medføre for forvaltningen.
– Hjortejakta gir betydelige inntekter for mange grunneiere, i form av kost og losji, tilrettelegging og transport. Men god hjorteforvaltning tilsier at ikke alle kan skyte storbukk, påpeker Monica Malmedal.
