Sunnfjord drukner i hjort

Andre lørdag i november slår hjortejegere og drivere fra to jaktfelt i Fjaler kommune i Sunnfjord for første gang sine pjalter sammen under mottoet «samarbeid gjør sterk».

Begivenheten foregår i Norddalen ca. åtte kilometer fra Dale sentrum. Terrenget fungerer nærmest som et veikryss mellom flere områder og regnes som sunnfjordkommunens mest hjortetette.

De ferskeste opplysningene går ut på at rundt 20 hjorter nattetid var innom bøen til gårdbrukeren Magne Norddal, som skal delta i dagens driverlag.

Postjeger Nikolai Bjørvik er også på plass. 16- åringen deltar på opplæringsjakt under overoppsyn av pappa Arvid, og har allerede felt seks hjorter så langt i høst.

Senior skyr all form for nymotens teknologi på hjortejakt, i skarp kontrast til flere av de andre på jaktlaget, som har lagt sin elsk på bl.a. mobilappen WeHunt.

Dyr i fleng

Arvid foretrekker jakta enklest mulig. Siden 1990- tallet har han felt mer enn 300 av Vestlandets lettbeinte storvilt.

– Jeg bruker sansene istedenfor å ha nesa nedi alskens duppeditter, hvisker han der vi setter oss til rette ved Norddalsvatnet i dalbunnen, ett av krysningspunktene for hjorten.

Drevet skal foregå i fjellskråninga bak gården til Magne Norddal, fra 400 moh. og opp mot de tre postjegerne som sitter i skoggrensa. Seks personer utgjør driverlaget, hvorav to er utstyrt med våpen.

– Vi er på plass, lyder beskjeden fra postskytterne.

– Sett i gang, repliserer Arvid. Det går et par minutter før Øyvind Halsnes melder:

– Jeg har skutt kalv.

En annen postjeger i skoggrensa melder om dyr i fleng: Koller, kalver, bukker. 12–13 dyr skal visstnok være på beina. Wactelhunden Argon til Eivind Antonisen har los på flere dyr, som ender opp med en 40 minutter lang stålos i et plantefelt. Sannsynligvis en bukk – som slipper unna.

Hjorten gjør stor skade

Ei kolle med kalv dukker brått opp som hellige ånder framfor faderen og sønnen. Unge Nikolai løfter rifla. Kalven stuper.

Men om den store hjortebestanden tilsynelatende er til lutter glede for hjortejegere flest, har de få aktive bøndene i dalen et annet syn på saken – som Magne Norddal, leder i Vassdalen storvald. Mannen har 150 dekar nydyrket innmark og 3700 dekar utmark å passe på, samt 40 melkekyr på bås.

– Hjortebestanden har økt betraktelig siste årene og gjør stor skade både på innmark og skog, sukker han.

De tre siste årene har Norsk landbruksrådgivning registrert beiteskader på innmarka til Magne. Tallenes tale er klare: I snitt er 23 prosent av avlinga hans tapt de tre siste årene, noe som utgjør 125 000 kroner i årlig kostnad. I tillegg kommer beiteskader på utmark.

Bestanden må reduseres

Som en konsekvens av den økte hjortebestanden, har Magne blitt hjortejeger. Sammen med naboen disponerer han 25 løyver i et jaktfeltet på 6700 dekar.

– Når 75 prosent av kvoten er skutt, kan vi søke om 25 prosent flere løyver. Dette skjedde tidlig i høst.

– Hvorfor leier du ikke ut hjortejakta hvis du ønsker å redusere bestanden?

– Naboen har leid ut, men leiejegerne klarer ikke å fylle kvota. Jeg har derfor valgt å jakte selv.

– Er du negativ til hjorten?

– Ja, slik bestanden er nå har den alvorlig konsekvenser for gårdsdrifta, men jeg er ikke negativt innstilt til hjort generelt. Bestanden må skytes betraktelig ned, noe som gjelder over hele Vestlandet, påpeker han.

Så langt problemene hjorten skaper for bondestanden vestpå.

«Dyr på bøen»

Omtrent på dette tidspunkt kommer 17- åringen Erik Tobias Sletteland hjem på helgebesøk fra Bergen. Førstegangsjeger, han også – og måneskinnsjeger.

Av måneskinn gror i alle fall én ting – hjort på innmark. Klokka ett på natta ringer mobilen hans: «Det står et dyr på bøen nedom løa».

Dermed er det bare å hoppe i fillene, få med seg stefar Øyvind Halsnes, og smyge ut i den kalde måneskinnsnatta. Og hvilken natt:

– Dette er mitt tredje dyr, men første hjort i høst, smiler han ved siden av spissbukken.

Noen timer på puta, og ungdommen er klar igjen. I dag skal drivjakta foregå i Kirketeig ved Norddalen, med noenlunde samme gjengen.

Samarbeid gjør sterk

Fem poster fordeles i skoggrensa, før tre drivere sammen med wachtelhunden Amira (7) og en svarthund setter seg i bevegelse lavt i lia. Vi trenger ikke å vente lenge i det to timer lange drevet:

Først ei kolle med kalv. Deretter melder driverne seg på sambandet én etter én. Som i går renner det på med dyr: Koller, kalver, bukker. 10–15 dyr. Minst.

Men akk: Samtlige av de lettbeinte klarer på mystisk vis å sjonglere seg forbi postrekka. Til slutt kommer han – kongen av drevet. Bukken stopper et øyeblikk i himmelsynet. Så forsvinner han. Dermed ebber drevet ut.

På vei ned igjen lia filosoferer Svein Ole Løseth over jaktfeltsamarbeidet.

– Her bør vi sette ut enda flere poster neste gang. Med flere folk i laget blir vi mer effektive.

Færre og større dyr

Leder i Fjaler JSPFL og Jarstad/Flekke storvald, Eivind Antonisen, mener hjorten må forvaltes slik at store og produktive dyr spares. Nå er hjortestammen for stor.

– Det virker som stammen vokser, selv om avskytningen øker gradvis hvert år. Målet må være færre og større dyr.

Lokalforeningslederen og sauebonden framhever at det er fint å ha mange dyr å jakte på. Samtidig ser han at hjorten kan gi store utfordringer for landbruket.

Også Fjaler kommune tar til ordet for å ta ned hjortebestanden, ifølge «måldokument for forvaltning av hjortevilt». Der heter det at skadepresset på skog og innmark skal reduseres, og at kvaliteten på hjortebestanden skal økes.

– Hva med å leie ut jakta for å redusere bestanden?

– Lokalt følger vi med på bestanden året rundt og har oversikt så å si ned på individnivå. Da kan vi lettere velge hvilke dyr som skal felles. En leiejeger vil ikke tenke på samme måten.

Lokalforeningslederen legger til at Fjaler JSPFL nærmest har vært en sovende forening fram til et jegerprøvekurs i vinter med instruktører fra Førde JFF. 70 personer deltok, hvor av 13 damer.

– Etter jegerprøvekurset har vi sikkert fått 70 betalende medlemmer i lokalforeningen, sier Eivind Antonisen.

Bøjakt nødvendig

I Fjaler kommune felles ca. 60 prosent av hjorten på innmark, en jaktform som er tvingende nødvendig for å ta ut nok dyr. Når fullmånetid nærmer seg rekognoserer jegerne rundt på bøene og samarbeider via mobiltelefon. Når dyr er observert, gjelder det å komme i posisjon for skudd. I tillegg til at mange av vinduene i driftsbygningene mangler glass, er det satt opp mange små jakthytter ved bøene.

Fri kalv

Kan fri avskytning av kalv være et tiltak for å redusere konflikter mellom jordbruk og hjort? Det skal et forskningsprosjekt i kommunene Kvinnherad i Hordaland og Bremanger og Aurland i Sogn og Fjordane finne svar på. Hjortejegerne i de tre vestlandskommunene får de to neste jaktsesongene skyte så mange hjortekalver de vil innenfor eget jaktfelt.

– Det skytes ikke nok hjort

De siste årene har hjortebestanden i Norge gått til himmels, med nærmere 44 000 felte hjort i 2018. Hjorteforsker Erling Meisingset påpeker at det blir skutt for få dyr. Når slaktevektene går ned noen steder, tyder det på at bestanden er for stor i forhold til beitegrunnlaget.

Han frykter økt tetthet av hjort kan føre til spredning av sykdom og parasitter, som den smittsomme parasitten hjernemark. Beiteskadene på innmark øker også.

– Det er de best drevne gårdene som får de største skadene. Hjorten går etter kvalitet, sier Erling Meisingset.