Gjenutsetting

Frontene skjerpes

Et reindyrket gjenutsettingsfiske er forbudt i Norge, mener Mattilsynet. Gjenutsettingsfiske er et kraftfullt forvaltningsverktøy, mener NJFF.

Publisert

Denne artikkelen er over ett år gammel.

Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) har invitert alle interesserte i å bidra med innspill i forbindelse med en stortingsmel- ding om dyrevelferd – herunder gjenutsettingsfiske.

Mattilsynet tolker dyrevelferdsloven dit hen at et målrettet gjenutsettingsfiske allerede er forbudt. På Mattilsynets hjemmeside heter det:

«Rendyrket fang og slipp – der målet kun er å oppleve gleden og spenningen i å fiske for så å slippe fisken ut igjen – er i strid med dyrevelferdsloven og forbudt i Norge».

Et begrenset gjenutsettingsfiske av laks og ørret er imidlertid tillatt. Det er politisk bestemt.

Ulovlig å leke med fisk

Seksjonssjef dyrevelferd ved Mattilsynet, Torunn Knævelsrud, påpeker at det er elementer av gjenutsetting som utsetter fisken for unødvendig belastning.

– For eksempel vil troféfiske etter kveite, hvor formålet kun er å ta opp en stor fisk for å ta bilde og slippe, være en unødvendig belastning for fisken. Og hvis en lakseelv ikke tåler beskatning, er løsningen å stenge for fiske, sier hun til Jakt & Fiske og framhever at å leke med fisken vil være et direkte brudd på dyrevelferdsloven.

Kronikk: «Fang og slipp» i laksefisket er akseptert dyreplageri

– Tilretteleggerne for fiske har også et ansvar for å opplyse gjestene om at fisk er beskyttet etter dyrevelferdsloven, sier Knævelsrud.

Merkelig dyrevelferdstilnærming

NJFF mener derimot at gjenutsetting brukt riktig, er et kraftfullt forvaltningsverktøy.

– Dette kan vi mye om og informerer allerede godt om. Selvfølgelig skal det ikke fiskes i en lakseelv hvis bestanden ikke tåler tilleggsdødelighet, understreker fiskekonsulent Øyvind Fjeldseth iNJFF.

Les også: – Fiskens følelse av smerte er under­ordnet

Fjeldseth sier Mattilsynet har en merkelig tilnærming til dyrevelferd: Det er greit å kvele og maltraktere millioner av fisk i trål, la fisk stå på line i flere dager eller sakte kveles i garn, såframt formålet er å bruke fisken til «noe».

– Ofte brukes ikke fisk fanget på denne måten til menneskeføde heller, så om den skal spises eller ikke er de strengt tatt ikke opptatt av i en slik kontekst.

Styrt av glede

Fjeldseth mener Mattilsynet ikke forholder seg til argumentet om at det er mer etisk riktig om målet er at fisken skal spises – med mindre det er iblandet et snev av glede i å fange fisken.

– Fritids- og sportsfiske er i stor grad uansett styrt av glede enten en velger å slå i hjel fisken eller sette den vitalt tilbake i vannet igjen.

Fjeldseth sier de som tilrettelegger for fiske selvfølgelig også skal opplyse om hvordan man skal behandle fisken på best mulig måte.

– Dette gjelder enten målet er å ta fisken med til bordet eller gjenutsette den. Hva fiskerens indre motivasjon og intensjon er, kan man imidlertid ikke forvente at en tilrettelegger skal ha kontroll på, avslutter Øyvind Fjeldseth.