Annonse

Viten | Jaktprøver

Går harelosen best på snø?

De fleste harejegere mener gjerne det er lettere for hunden å jage hare på snø enn på barmark. Stemmer dette? Jaktprøvestatistikken for drivende hunder i perioden 2010 til 2017, viser at svaret slett ikke er entydig.

Kombinasjonen av barmark, skare, vei og temperaturfall gjorde dette til en ekstra utfordrende harelos for dunkeren.
Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over fem år gammel.

Harejakt er kanskje den jaktformen som setter hunden på de aller vanskeligste prøvene. Hare avsetter relativt lite vitring og gjør i tillegg mange krumspring for å kvitte seg med forfølgeren. 

Hvor vellykket en jaktdag med hund etter hare blir, avgjøres av en lang rekke forhold. Den aller viktigste faktoren er vitringsforholdene, som for en stor del avgjøres av været, temperaturen, føret og underlagets beskaffenhet.

Harens oppførsel vil også variere noe gjennom året. Og ikke minst er det svært stor forskjell på hvor vrien den enkelte hare er å følge.

Her viser vi premiefordeling oppnådd på eliteprøver for støvere på barmark og snø, der kun hare er godkjent losdyr. Også total premieringsprosent er tatt med.

Snø er så mangt

Når vi jaktprøvedommere bedømmer en hund, skal vi i kritikken oppgi om det er snø eller barmark. For at en støver skal kunne oppnå jaktchampionat, må den ha oppnådd minst en førstepremie på barmark. 

Dette bunner i oppfattelsen om at det er lettere å jage hare på snø enn på barmark, og hunden må derfor bevise at den mestrer barmark.

Det er ingen tvil om at gode snøforhold borger for gode loser. Men det gjør sannelig gode barmarksforhold også. 

En fordel på barmark, er at man er mye mindre sårbar for temperatursvingninger, men samtidig noe mer utsatt for tørre forhold. På snø kan et ørlite temperaturfall fra pluss- til minusgrader skape store problemer.

Is og skare gir vanskelige forhold og er også hardt for labbene. På barmark kan vitringen i større grad «fryse inn» eller «ise ned». Potensielle problemer er det altså mer enn nok av på begge føretyper.

Andel prøvestarter på åpen prøve som gjennomføres på henholdsvis barmark og snø, med tilhørende premieringsprosent. Det er litt høyere premieringsprosent på snø enn på barmark, men som vi argumenterer for i teksten, er det også andre forklaringer på dette enn kun forholdet snø versus barmark.

Relativt liten forskjell

En gjennomgang av alle jaktprøveresultatene for de forskjellige prøveformene for drivende hunder under Norske Harehundklubbers Forbund i perioden 2010 – 2017, viser at det er forskjeller i favør av snøføre. Forskjellen er likevel ikke så tydelige som man skulle tro.

Men la oss først ta en titt på litt grunnleggende prøvestatistikk i den nevnte perioden. Det er avholdt 12 964 prøvestarter totalt for alle prøvetyper som er gjennomført og anerkjent av NKK. Av disse er 5800 på «åpen prøve», 5872 på «EP» (eliteprøve over to dager) og 1287 på «SP» (småhundprøve for drever og beagle).

Av alle startene på åpenprøve, har 47 prosent vært avholdt på barmark og 53 prosent på snø. På barmark oppnådde hundene premie på 64 prosent av startene, mens tilsvarende andel var 74 prosent på snø, altså 10 prosentpoeng høyere. Dette gjelder alle raser, også drever og beagle, som kan premieres på rådyr og hjort, i tillegg til hare og rev, som støverne kan premieres på.

Antall starter, antall premieringer, samt premieringene fordelt på losdyr i antall og prosent for drever på åpen prøve.

Mye som påvirker

Forskjellen mellom barmark og snø er ikke veldig stor, synes vi. Det er flere forhold som kan bidra til å forklare forskjellen, som ikke har med forholdet snø eller barmark å gjøre. En ganske stor andel av prøvestartene på åpenprøve er unge hunder, som trenger noen prøver for å vise hva de duger til.

Noen måneder betyr relativt mye i en ung hunds liv, slik at man kan forvente at det går bedre seint i sesongen, når det er snø, enn tidlig – på barmark. 

Legger man så til at de fleste hunder jager bedre og mer stabilt når den fysiske formen er på plass utpå sesongen, er det naturlig at det blir flere prøvestarter på tampen av sesongen, og da ofte på snø. Det er derfor ikke usannsynlig at det blir noe bedre og jevnere resultater på snø også av den grunn.

Et siste forhold vi vil trekke fram, er at eliteprøver og mesterskap oftest går godt ut i sesongen, når det har kommet snø. Her starter de beste hundene, noe som kan bidra til å trekke opp premieringsprosenten på snø.

I materialet for åpenprøve er også rådyrloser for beagle og drever med. Småhundene starter i større grad enn støverne om høsten, og derfor mer på barmark. For rådyrloser betyr det nok ikke så mye om det er snø eller barmark.

Antall starter, antall premieringer, samt premieringene fordelt på losdyr i antall og prosent for beagle på åpen prøve.

Kombi-beagle

Gjennomgangen av prøvestatistikken ga også andre interessante opp- lysninger. Til tross for at det er registrert en god del flere beagler enn drevere de siste årene, viser materialet at det er mange flere drevere som starter på prøve. 

Dreveren har dessuten en noe høyere premieringsprosent (92 prosent) enn beagle (85 prosent), og høyere andel førstepremier. Dreveren er i stor grad en rådyrhund, mens beaglen er en mer utpreget kombihund som like gjerne jager hare som rådyr på prøvene. 

Forholdet mellom hare og rådyrloser for beagle er om lag 50/50, mens tilsvarende for drever er rundt 70/30. Hva eieren velger å prege hunden på, vil nok kunne ha ganske stor påvirkning.

Vil du jakte både hare og rådyr og ønsker en kombihund, tilsier prøvestatistikken at beagle er det beste valget. Men husk at det også vil ha stor betydning hva du preger hunden på.
Powered by Labrador CMS