Veteraner og vertskap

– En tidligere fiskegjest flyttet inn i det gamle hovedhuset, men aldri ut igjen ved sesongslutt. En litt eksentrisk type, kan du si. Men vi hadde ikke hjerte til å kaste ham ut. Han ble boende her i over 20 år. Nå ligger han begravet på Lundamo kirkegård.

Over jernbanesporet, en støvet bygdevei og ei bru, knapt bred nok til en bil, noen hundre meter unna E6, og du er framme på Valdøyan, velværetunet til Unni og Sverre Nordhammer. Deler av bygningsmassen gir assosiasjoner til et bygdemuseum, men stedet er skreddersydd for laksefiskere, enten ønsket er et korttidsopphold eller losji over flere uker.

– Folk skal trives! Det er det viktigste for oss. Kom, du må hilse på Svein. Han har vært her en stund, han også, smiler Unni Nordhammer og strener av gårde i retning elvebredden.

Velværepuls

Svein Malme (75) betrakter elva fra en hvilebenk like nedenfor tunet på Valdøyan. Å sitte på land og observere, er også å fiske. Mannen har tråkket elvegrusen på det 1,5 km lange valdet siden 1980. Etter at han ble pensjonist, tilbringer han mer eller mindre hele sommeren her. Et privilegium, framfor å glane i veggen i en leilighet i Oslo, fastslår han. Å studere elva, som aldri er lik fra den ene timen til den neste, gir velværepuls. Uregulerte Gaula flyr opp og ned som en jojo, og akkurat nå synker hun. Flere titalls kubikk i løpet av noen timer denne augustdagen, noe som gjør at strømkantene mot djupålen forflytter seg. Kunnskap, som kan utgjøre forskjellen …

Alltid fiskbar

– 120 kubikk. Perfekt vannføring. Noe av det beste med valdet er at det alltid er fiskbart, et eller annet sted. Uansett vannstand. Det er plenty med fisk på elva nå, orienterer Malme.

Selv fisker han ikke så hardt lenger. Ryggen er litt kranglete, men ikke verre enn at han har landet 14 laks så langt i sommer. Mye smått riktignok, men det lover godt for 2021 sesongen, når laks som har vært to år i havet vender hjem. Og seinest i fjor fikk han en på 11 kg.

– Jeg har aldri fisket laks andre steder enn her i Gaula. Nei, nå juger jeg litt, sier han etter en liten tenkepause. Jeg har vært i Bjøra. Fin elv.

Mindre fangstmenn

Gaula er bedre i dag enn på 1980- og 90-tallet. Men da hadde vi også noen fryktelig dårlige sesonger, forteller Svein, som samvittighetsfullt har protokollført samtlige lakser han har tatt på Valdøyan/Valdum i løpet av 40 år. Det har blitt «noen hundre», persen på 16,3 kg synes han ikke er så mye å snakke om, heller ikke bestenoteringen på 8,6 på enhåndsstanga.

– Svein er ikke bare en gjest, men også en god venn. En slik type fisker vi gjerne vil ha her. Folk med engasjement for villaksen og elva. Som aksepterer de stramme kvotene, og kommer for miljøet og opplevelsens del. Dagens laksefisker er i mindre grad en fangstmann enn hva tilfellet var for noen år siden. Samtidig er det en kjensgjerning at ikke alle kan håndtere en laks som skal gjenutsettes, sier Sverre Nordhammer.

– Folk skal selvsagt kunne få med seg en laks hjem til røyking. En røykelaks til jul setter jeg også pris på, smetter Unni inn, og sender gubben et smil, med en oppfordring om å komme seg i elva.

Livsstil

Omtrent samtidig med at Svein Malme og et fiskelag på drøyt 20 mann rykket inn og leide valdet på sesongbasis tidlig på 80-tallet, rykket Unni og Sverre opp og overtok gården. Siden har de bygget stein på stein, og investert millioner i lakselodgen på Lundamo. Restaurering og vedlikehold tar aldri slutt, og det er nærmest en forutsetning at du er en handyman. Sverre har lagt ned tusener av arbeidstimer gjennom fire tiår, siden 2006 på heltid. Rollen som laksevert omfatter langt mer enn å vedlikeholde hytter og oppgradere et betydelig antall rom. Vegetasjonsrydding langs elva og stell av flere mål hage tar også tid. Det er alltid noe som må ordnes – også for valdbestyrer Unni – som i tillegg selger kortene til det seks kilometer lange og populære Krokstadvaldet på Hovin. ­

– Det blir en livsstil. I fiskesesongen går det tidvis døgnet rundt. Men vi har aldri angret, sier Unni. Også hun sa opp sin tidligere jobb på begynnelsen av 2000-tallet, for å satse på lakseturisme på Valdøyan.

Covid-19 utfordringer

Med en global pandemi rullende, ble opptakten til 2020-sesongen alt annet enn normal. På våren haglet det inn med avbestillinger fra et betydelig antall internasjonale fiskegjester.

– På det verste hadde jeg 70 telefoner i løpet av én dag. Det var helt vilt. Mye var usikkert, forteller Unni.

Jo visst tapte de noen kroner sist sommer, i likhet med en god del andre grunneierne langs Gaula, hvor store deler av gårdsomsetningen kommer fra elva.

– ­Vi fikk heldigvis erstattet mange av kanselleringene med en god del nye norske gjester. Det kunne definitivt vært verre, sier Unni Nordhammer.

Stamgjester prioriteres

Fisket på Valdøyan/Valdum har siden 2005 vært administrert med utleie på døgn, uke- og sesongbasis, og begrensning i antall stenger. I juni selges kun ukekort til 5000 kroner, fordelt på drøyt 20 stenger. Det gir fiskerett på 1,5 km elv fra begge bredder. Kortene går i hovedsak til stamgjester, men akkurat de kortene kunne vært solgt mange ganger, ifølge vertskapet.

Et sesongkort på det attraktive valdet er priset til 18 000 kroner.

– Sammenligne det med ei uke i Syden, eller leie av ei hytte på Sørlandet, hva koster det …? spør Svein Malme retorisk og påpeker at han har laksefiske i 90 døgn til 200 kroner dagen. Syden og Sørlandet er dessuten fullstendig uinteressant. På tide å hive seg i vadebuksa!

Tre stjerner

Valdøyan/Valdum på Lundamo er et av toppvaldene i trønderkjempen Gaula, en av kun fire elver som ble tildelt tre stjerner i «Norges beste lakseelver» (Gyldendal 2014). Rundt 1200 kilo, tilsvarende ca. fire prosent av totalfangsten i det omfangsrike vassdraget, blir tatt på Valdøyan/Valdum i et godt lakseår. Men også her må du fiske, ikke minst på stor og kald junielv, hvor tålmodighet og utholdenhet settes på prøve. Uregulerte Gaula kan være en krevende dame, hvor vannføringen flyr opp og ned, styrt av snøsmelting og regn.

Starten på 2020 ble i så henseende blytung, med flomstor elv de første 14 dagene. Men fra midten av juni løsnet det, og da sluttstrek ble satt 31. august kunne Gaula slå i bordet med totalt 6176 lakser, hvorav 1571 var storlaks over 7 kg. Best i landet, nok en gang!

Gaula fakta:

Sesong: 1. juni–31. august. Midtsesongevaluering.

Lakseførende lengde: Ca. 100 km, til Eafossen i hovedelva. Totalt 212 km med sideelvene Sokna, Bua, Fora og Hesja. Den lengste lakseelva i Trøndelag.

Laksestammen: Storlakseelv med en livskraftig laksestamme. Vassdraget byr laksen på milevis med svært gode gyte- og oppvekstvilkår for lakseungene.

Sjøørret: Fredet siden 2009, i likhet med øvrige elver rundt Trondheimsfjorden.

Karakter: 60–80 meter bred fra Støren til munningen ved Gaulosen, like sør for Trondheim. I øvre halvdel veksler elva mellom relativt korte stryk og høler av varierende størrelse og dybde, med sine karakteristiske rullesteinsører. Fra Rognes/Singsås og inn i Haltdalen blir dalen trangere og elva atskillig smalere, 20–50 meter bred.

Konjakkfarge: Gaula-kjennere bruker uttrykket konjakkfarget som beskrivelse på den brungule elva, når den er synkende etter et kraftig regnskyll.

Holding pools: Gaula ble allerede på midten av 1830-tallet en destinasjon for britiske sportsfiskere. De konsentrerte fisket til klassiske holding pools i de midtre og øvre deler av elva, et mønster vi finner igjen fra pionertiden i en rekke andre norske lakseelver.

Fisket: Fra 1. juni og i ukene fram mot Sankt Hans, er fisket i all hovedsak konsentrert på de 30 kilometerne fra munningen til Gaulfossen på Hovin. Vannføringen i Gaulfossen, som er en 800 meter lang canyon med et smalt og kraftig stryk, er styrende for oppgangen av fisk til de midtre og øvre delene av elva. På stor og kald elv makter ikke laksen å forsere stryket. Fisket oppstrøms fossen kommer normalt i gang fra rundt 20. juni.

Tidlig i sesongen tas det mye stor laks på sluk og mark, men også i juni har fluefiske de seinere årene overtatt mye av hegemoniet.

Fluer: Med klassikere som Green Highlander, Thunder and Lightning, Sunray Shadow, Bathakorva og Cascade Shrimp i ulike størrelser, er du godt dekket.

Fangst: Årlige fangster mellom 25 000 – 50 000 kg, fordelt på mer enn 10 000 lakser. Det gjør Gaula til en av Europas mest fangstrike elver, ofte den beste av alle. En høy andel av laksen (nær 70 prosent) settes ut igjen.

Vald som Borten/Losen Fiskesameie på Ler, Valdøyan/Valdum og Horgøien på Lundamo, Krokstadvaldet på Hovin og sonene til Melhus JFF i nedre del, kan skilte med sesongfangster på 200–350 laks.

Kvoter: Maks en avlivet laks pr. døgn, to pr. uke og fire i løpet av sesongen. Kun en laks over 80 cm kan avlives i løpet av sesongen.

Forvaltning/fiskekort: Elva eies av mer enn 600 private grunneiere og forvaltes av Gaula Fiskeforvaltning.

Et stort antall vald, fra omfattende fiskekortområder via lokale JF-foreninger, til kortsalg og utleie av vald på døgn, uke og sesongbasis, direkte fra grunneiere. Rundt 70 prosent av valdene forhåndsselges for kortere eller lengre tidsrom, ofte til faste fiskelag på ukebasis.

E6 går parallelt med elva fra Støren og nordover til munningen, riksvei 30 følger hovedelva fra Støren mot Røros.

Gaula er uregulert, varig vernet mot kraftutbygging, og er en av Norges nasjonale lakseelver.

Nærmere info: Gaula Fiskeforvaltning, mail: torstein@gaula.no