Sommerstid trekker flere fiskeslag
inn mot kysten. I sør kan dermed et ellers labert fiske bli ganske bra, takket
være arter som lyr, sei, horngjel, makrell, sjøørret, havabbor – og flatfisk. I
vest og nordover er sjøen ofte mer gavmild, og det kreves gjerne mindre for å
sikre middagen.
Uansett vil et variert utvalg av sluker øke sjansen for å komme
i kontakt med fisk i sommervarmt vann. Samtidig er det greit å ha en viss ide
om når og hvor de ulike variantene funker best.
Bytt plass og sluk
Vi holder oss ofte til det vante,
og særlig tre sluktyper har i en årrekke vært gjengangere i slukskrinet til
feriefiskende nordmenn; massive, støpte sildesluker av bly, samt varianter av
hhv. brede og avlange skjesluker.
Disse duger fortsatt, men mikser du
klassikerne med mer moderne sluker, vil du sannsynligvis få mer fisk. Selv om
hyppig bytte av fiskeplass kanskje er det viktigste du gjør, vil slukvalget også
ofte være utslagsgivende.
Da er det viktig at slukskrinet kan by på god
variasjon i svømmemønster, fiskedyp, lyd og farger.
Tenk kategorier
Våre ti utvalgte sluker
representere hver for seg sin egen sluk- kategori. Ikke heng deg opp i merke
eller modell, mye annet i samme kategori vil fungere like bra. Kanskje trenger
du heller ikke alle ti?
Bor du nord for Haugesund, med dype fjorder og flust
med torsk, sei og lyr, kan et par sildesluker og noen skjesluker som imiterer
brisling være nok.
Slukvekt
Det finnes naturlig nok ingen
fasit på hva slags sluktvekt du bør velge, men grovt sett kan de deles inn i to
vektkategorier basert på landsdel: Sør og øst: 10–40 g. Vestlandet og nordover:
20–60 g. Unntaket er de typiske sjøørretslukene, som gjerne ligger i sjiktet
7–30 g langs hele kysten.
Tobisimitasjoner
Sommerstid er tobis en viktig
matkilde for en rekke fiskearter. Tobis holder til på ganske grunt vann, nær
sand og sandholdig bunn og elsker ålegress. De svømmer fort og i små stimer.
Lyr, sjøørret, havabbor, horngjel og større flyndrearter har dem ofte som sine
foretrukne byttefisker.
1. Tobisimitasjon – gjennomløp
Gjennomløpsluker «løper» fritt på snøret og stoppet på plastkulen over kroken. De kommer i mange former og har et bredt spekter av bevegelses- mønster.
Viktigst er det at de ikke har brekkmoment, slik andre lange sluker sliter med. Vi valgte Abus Sölv Penna, som er en super imitasjon med rolig gange.
Fiskeområde: Grunt og middels dypt (0,5-5 m)
2. Tobisimitasjon – sildesluk
Mange produsenter har en variant av «Sølvpilen». Vi har plukket en fra Westin. De langtkastende imi- tasjonene er lette å fiske i alle vannlag.
Svært populære til sjøørret, lyr, horngjel og havabbor. Et «must have» i boksen nær sand- og langgrunne områder.
Fiskeområde: Grunt og middels dypt (1 – 10 m)
3. Tobisimitasjon – skjesluk
Svært avlange og smale skjesluker med livlige svømmebevegelser. Husk jevnlige spinnstopp. Norske Lawson Slender er en god representant for kategorien.
Fiskeområde: Grunt og middels dypt (0 – 6 m)
En tobisimitasjon på grunt vann over sandholdig bunn kan fort sikre middagen.
Silde-
og brislingimitasjoner
Slukene
i denne kategorien har klassisk fiskeform og raske, svømmende bevgelser. De kan
fiskes i alle vannlag, og lokker de fleste fiskeslag til hogg.
1. Sild/brislingimitasjon
– gjennomløp
Denne er laget av
plast, vektet med sink og er lett å f iske høyt i vannet. Fin til langgrunne
områder, hvor den lar deg fiske med god kontroll. Lette svømmebevegelser og prima
krokingsegenskaper.
Fiskeområde: Grunt til middels dypt
(0,5-15 m)
2. Sild/
brislingimitasjon – sildesluk rett
Sammen med Jensen
Pirken, er Atomsilda en av de virkelige traverne på svabergene. De fungerer
ganske likt, men med flatere sidepartier og rettere kanter, får Atomsilda en
hissigere gange – med samme hastighet.
Fiskeområde: Grunt til
svært dypt (3-60 m)
3. Sild/
brislingimitasjon – sildesluk avrundet
Støpte sildesluker med
avrundet kroppsform er en av tidenes mest brukte svabergsluker. Vi gikk for en
av de mest kjente, klassikeren Sølvkrokens Jensen Pirken. Den kaster
«stygglangt» og har et middels raskt svømmemønster. En av de beste i dypet.
Fiskeområde: Grunt til
svært dypt (4-60 m)
4. Sild/
brislingimitasjon – skjesluk med svak S-form
Svenskenes velkjente
Abu Toby er en klassiker til omtrent alt kastefiske. Den har en svak kurvet
kropp, og rett neseparti. Det gjør at den er svært hastighetsstabil og går godt
i vannet uten å spinne rundt. Spinnstoppen er også særdeles effektiv.
Fiskeområde: Grunt til
middels dypt (1-30 m)
5. Sild/brislingimitasjon
– skjesluk med sterk S-form
Den kanskje mest
solgte skjesluken til fiske fra svaberget, er trolig norske Remen Møresilda.
Den svømmer svært forlokkende, men har noen hastighetsbegrensninger.
Uansett en
svært god allroundsluk med et enormt utvalg i farger og størrelser.
Fiskeområde: Grunt til
dypt (1-40 m)
Attraksjonssluker
Det finnes mange rare
sluker som har som mål å tiltrekke seg fiskens oppmerksomhet. Vi liker best de
som kombinerer attraksjon med imitasjon, noe vibrasjonsslukene gjør med glans.
De lager oppstyr med viltre og uregelmessige bevegelser. Prøv gjerne også
sterke farger!
Attraksjonssluk –
vibrasjon
Vibrasjonssluker for
sjø er gjerne litt lengre enn for ferskvann. Prey Bladerunner er en god
representant. Den kaster langt og synker fort. Når du sveiver den inn, vibrerer
den som besatt. En virkelig kjeft- åpner.
Fiskeområde: Grunt til middels dypt (5 – 50 m)
En rar sluk som både imiterer byttefiks og «lager leven» i vannet, kan fort bli fatal for grådig fisk.
Krabbeimitasjon
Det er slett ikke bare
torsken som spiser småkrabber. Arter som lyr, hvitting, hyse og havabbor lar
seg også friste. Duse farger som gult, rød-brunt og kobber gjør susen!
Krabbeimitasjon –
skjesluk
Disse imitasjonene er
oftest flate og lette skjesluker. Vi valgte Sølvkrokens Slukhalsen, en
legendarisk krabbe- skjesluk med farger og «fjær» som imiterer krabbeskjell- og
bein. Husk spinnstopp!
En skadet jeger i 50-årene er fraktet ned fra fjellet Hovdunga i Aurland i Vestland fylke med luftambulanse.
Vest politidistrikt skriver på politiloggen natt til lørdag at de klokken 1.19 fikk meldingen om at en jeger i et jaktlag på Hovdunga i Aurland hadde skadet seg og blødde fra et sår i hodet.
Ifølge opplysningene var mannen noe desorientert, og helsepersonell ønsket derfor at han skulle hentes ned fra fjellet for nærmere undersøkelser.
Det var lett snødrev i området og ikke flyvær verken for luftambulanse eller redningshelikopter på meldetidspunktet. Derfor ble mannskaper fra Røde Kors sendt opp til hytta.
Lørdag morgen melder politiet at mannskapene fra Røde Kors kom fram til hytta klokken 5.30, og at et helikopter fra luftambulansen ankom stedet klokken 6.02 og kort tid senere lettet med den skadede om bord.
Ti lokallag i Naturforbundet krever et møte med fiskeriministeren for å be om ytterligere tiltak for å hjelpe økosystemet i Oslofjorden.
– Vi frykter at økosystemet i Oslofjorden vil kollapse, slik forskere har påpekt er i ferd med å skje. Å redde Oslofjorden er fortsatt mulig, men det krever rask handling, og vi forstår ikke hvorfor politikerne nøler, sier leder Henrik Hovland i Naturvernforbundet Oslo Nord. Det melder nyhetsbyrået NTB.
Det er ikke ett fett hva elgen spiser. Skogens konge har en bemerkelsesverdig evne til å finne en god balanse mellom proteiner, fettstoffer og karbohydrater i kostholdet.
Utstyrt med kamera rundt halsen, har elger på øya Vega i Nordland avslørt hva menyen deres består av. Forskerne har kombinert denne informasjonen med kjemiske analyser av planter og målinger av tilgang på beite.
Resultatene viser at elgen strengt regulerer inntaket av såkalte makronæringsstoffer (proteiner, fettstoffer og karbohydrater). Hensikten er å oppnå en best mulig balanse i kostholdet. Forskjellige planter inneholder ulike næringsstoffer, og elgen må få i seg det rette forholdet mellom proteiner, karbohydrater og fett for å bygge opp vinterreservene. Dette melder Norsk Institutt for Naturforskning (Nina) på egne nettsider.