Annonse
Kjetil Flakke er en av mange som ser fordelen med den løse kroken, og som derfor oftere enn før ender opp med gjennomløperne. Spesielt når han skal fiske med lange sluker med høyt brekkmoment – slik som denne tobisimitasjonen fra Savage Gear.
Kjetil Flakke er en av mange som ser fordelen med den løse kroken, og som derfor oftere enn før ender opp med gjennomløperne. Spesielt når han skal fiske med lange sluker med høyt brekkmoment – slik som denne tobisimitasjonen fra Savage Gear.

Fiskertips

Få flere hogg og mist færre sjøørreter med gjennomløpssluk

Å miste en flott sjøørret er bittert. Med en gjennomløpssluk bedrer du marginene – og får trolig flere hogg.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ett år gammel.

Da sportsfiske etter sjøørret i sin tid begynte å bre om seg, var særlig danskene tidlig ute med å utvikle egne spesialsluker. Lange imitasjoner av tobis, en av sjøørretens favoritter, skulle imidlertid vise seg å skape trøbbel.

De fisket riktig nok svært bra, men brekkmomentet gjorde at mang en storfisk klarte å rive seg løs. I eimen av smeltet bly, trolig i en sliten garasje, ble forløperne til dagens gjennomløpssluker til.

Løsningen ble å fristille kroken fra sluken, slik at brekkmomentet forsvant. Det tok lang tid før disse slukene ble allemannseie, selv i moderlandet. I dag, et halvt århundre etter, er disse «inline-slukene» i en klasse for seg – ikke minst når det kommer til landingsprosent og fisketeknikk.

Danskenes stolthet
For over 20 år siden hadde jeg æren av å reise rundt i Danmark og Sør-Sverige med flere av Danmarks beste sjøørretfiskere. Flere av dem fortalte at jeg var den første nordmannen de hadde fisket sammen med langs egen kystlinje, og de delte villig historier, tips og utstyr. Slik fikk jeg tjuvstarte og tidlig lære meg teknikkene vi nå anser som vanlige.

Designmessig har det heldigvis skjedd mye med gjennomløpsslukene siden den gang. De store slukprodusentene har tatt tak i konseptet, og på kort tid er nivå og utvalg løftet betydelig. Kanskje blir 2020 året hvor sluktypen for alvor slår rot blant norske sjøørretfiskere?

Falske gjennomløpere
I mangel av avlange småsluker, har mang en sportsfisker bygget om favorittene sine med hell. Søker du etter «falske gennemløbere» på nett, ser du titalls danske varianter, inkludert tips til hvordan de kan lages. De fleste bøyer inn topp og bunn på sluken, for så å lime inn små rør for å skape inline-effekten. Jeg har selv bygget om både Toby og Møresild (10 g) med stor suksess.

Et knippe gode gjennomløpssluker, som strekker seg fra lange tobisimitasjoner til små skjesluker. Fra
Et knippe gode gjennomløpssluker, som strekker seg fra lange tobisimitasjoner til små skjesluker. Fra

Slik fisker du med gjennomløpere

I utgangspunktet kan du fiske som du pleier, for slukene går stort sett vanlig i vannet under innsveiving. Ønsker du derimot å utnytte slukenes unike egenskaper, og få sjøørret til å bite når alt virker dødt, er disse fire tipsene verdt å ta med seg.

Spinnstopp er og blir gjennomløpslukens store attraktormoment. Siden de ofte er designet for å spinne, og ikke har en «tung» krok dinglende bak og en svivel i front, spinner disse ofte så fort de stopper opp. En duppstopper holder kroken tett på sluken, og sørger for at fisken fester seg.

Jerking er også et godt tips. Mange gjennomløpere er laget av plast eller sink, som gjør dem lette og bevegelige. Med litt lange gjennomløpere ser vi hvor lett de brekker ut til siden, og jerker forlokkende som syk byttefisk. Et drag, pause og et nytt drag. Akkurat som til gjedda.

Rullesveiving er noe man bør lære seg. De fleste begynner å spinne under en viss hastighet, og da går de nesten som en Devonsluk eller spinner bortover i vannet. Finner du ut når dette skjer, kan du ved hjelp av et parsveivtak variere mellom vanlig svømmemønster og spinning. Dette kan være svært effektivt.

Klikking ser jeg sjelden folk benytte seg av i Skandinavia. Men husk at lyd lokker, og siden vi har en krok og en kropp som under spinnstopp glir fra hverandre, er det fullt mulig å bruke perler av metall til å lage kraftige klikkelyder. Fint i farget vann, under natt- og skumringsfiske.

Forskjellige utforminger

De første gjennomløperne var kanskje ikke vakre, men de var utvilsomt effektive. Garasjeproduksjon bød på visse utfordringer og begrensninger, men danskene var tidlig ute med å se fordelene av flate sider på blysluker, samt litt utradisjonell fordeling av tyngdepunkt.

Dette er tydelig når man studerer populære sluker som Sømmet og Snurrebassen; to snåle, men svært effektive varianter jeg aldri drar på tur uten.

Moderne gjennomløpere produseres oftest i Østen, og er enten designet rundt de klassiske utformingene, eller de er støpt i fri utførelse av sink eller plast, og bryter med det tradisjonelle designet.

Uansett hva du faller for, bør du aldri avfeie gamle og gode mønstre. De har tusenvis av sjøørret på samvittigheten, og gangen de gir er unik.

Fire gode rigger

Det finnes flere måter å rigge gjennomløpere. Her er de fire mest brukte, som fungerer på multi- og monofilament snører.

1.
1.
2. Den moderne
2. Den moderne
3. For å hindre at kroken bak sluken glir bort fra sluken, setter mange inn en gummi-duppstopper. Den vil også hindre dunkingen som kommer når kroken treffer sluken igjen, noe som kan gjøre det vanskelig å skille mellom dette dunket og reelle napp. 3-7cm er vanligst avstand ned til sluken. (Bilde 05)
3. For å hindre at kroken bak sluken glir bort fra sluken, setter mange inn en gummi-duppstopper. Den vil også hindre dunkingen som kommer når kroken treffer sluken igjen, noe som kan gjøre det vanskelig å skille mellom dette dunket og reelle napp. 3-7cm er vanligst avstand ned til sluken. (Bilde 05)
4. Det er unektelig litt styr å bytte sluk. Den raskeste løsningen er å ha sluker rigget med 10–20 cm ekstra fortom, og en metallring eller en minisvivel i enden. Slukene er litt knotete å lagre, men byttene går fort og man kan variere mellom vanlig sluk og inline. (Bilde 06)
4. Det er unektelig litt styr å bytte sluk. Den raskeste løsningen er å ha sluker rigget med 10–20 cm ekstra fortom, og en metallring eller en minisvivel i enden. Slukene er litt knotete å lagre, men byttene går fort og man kan variere mellom vanlig sluk og inline. (Bilde 06)

For enkelhets skyld droppet vi å omtale såkalte «release-rig løsninger», som i realiteten bryter med inline prinsippet.

Her ser vi et typisk tilfelle hvor kroken sitter slik at den med stor sannsynlighet ville blitt bendt løs av en vanlig sluk. En gjennomløper med treblekrok sitter stabilt under hele fighten, og fisken landes trygt.
Her ser vi et typisk tilfelle hvor kroken sitter slik at den med stor sannsynlighet ville blitt bendt løs av en vanlig sluk. En gjennomløper med treblekrok sitter stabilt under hele fighten, og fisken landes trygt.

Kroktyper og størrelser

Fra jeg prøvde min første gjennomløper og fram til i dag, har det skjedd mye på krokfronten. Alt er blitt lettere, sterkere og skarpere. Dette har også endret litt på bruken vår.

Enkeltkroken har mange fordeler, og brukes oftest fordi den holder «grepet» godt under fight. Samtidig tillater den fiske på grunnere vann og tettere på fast eller løs vegetasjon. Til sist er enkeltkrok også beste løsningen for rask og skånsom avkroking før gjenutsetting. De fleste bruker dedikerte slukkroker som Owners populære S-61 eller det som følger med i slukpakken.

Treblekrok-trenden er at mange går ned i krokstørrelse. Grunnen er enkel; tubefluer og gjennomløpere har samme grunnprinsipp, og siden de små krokene for lengst har vist sine overlegne evner i lakseelvene, overføres dette nå ganske raskt til sjøørretfisket. Krokstørrelser ned i #8, #10 og #12 er ikke uvanlig, der #4 og #6 tidligere var standarden. Gjelder også på vanlige sluker.

Powered by Labrador CMS