Annonse
Her har en svært fornøyd fisker fanget en kjempestor kveite på høstfiske.
Er storkveite selve drømmen? Da er høst og vår de beste tidspunktene. Her ble det full uttelling – med kastestang.

Fiskertips

Jakten på høstkveita

Vanntemperaturen synker, sommerturistene forsvinner og grove kveiter entrer grunt vann. Velkommen til en høstjakt utenom det vanlige.

Publisert Sist oppdatert

Ivrige sportsfiskere søker gjerne mot våre tre nordligste fylker for å komme i kontakt med kveita – havets dronning. Jevnt over er fisket bra gjennom hele fiskeperioden fra 1. april til 19. desember. 

De aller fleste tar turen i sommerferien, med behagelige temperaturer og lange lyse netter i sikte. Men drømmer du om storkveite på grunt vann, er høsten og våren den aller beste tida.

Hvorfor høsten?

Høst og vår krever som regel færre fisketimer per storkveite. På høsten er det også gode muligheter for å få en fiskecamp nærmest for seg selv. Og med «off season» flybilletter, er det tusenlapper å spare. Er du lokal, er det bare å vente på været, og stikke ut når forholdene er optimale.

Tidligst lengst nord

Det er flere faktorer som påvirker kveitenes opphold på grunnere vann, hvor mattilgang, temperatur og en nært forestående vintergyting i dypet spiller inn. Fiskene må fete seg opp, og når vanntemperaturen kryper under ti grader, begynner de å spe på fettreservene. 

Normalt «starter» høstsesongen i Finnmark i september, og i Nordland i oktober – med Troms i midten. Lenger sør er det færre fisk, og «høsteffekten» er ikke like markant, men også der kan oktober og november by på godt fiske.

Her et vanlig oppsett med sei, en stor enkeltkrok og en stingerkrok. Bilde viser bruk av naturlig agn til kveitefiske på høsten.
Naturlig agn er et godt valg om du jakter storkveite. Her et vanlig oppsett med sei, en stor enkeltkrok og en stingerkrok.

Lettere å finne

Siden kveita står grunnere, er det naturlig nok langt færre kubikkmeter vann mellom deg og drømmefangsten. Den berømte «høystakken» har rett og slett blitt mindre og fisken er lettere å finne. 

Iblant kan du sågar se den mot lys sandbunn eller når den kommer svømmende etter agnet ditt. Det er denne kombinasjonen som gjør forsøket verd turen alene. Du vil nå kunne finne kveiter fra 50 kilo og oppover på 5-10 meters dyp. 

Min største fisk til nå tok agnet på åtte meters dyp. Vekta stoppet like under 100 kilo. Den lot seg friste av en brun jigg mens vi dorget på sandflatsene i Steigen. Det første utraset var over 100 meter. Slike opplevelser glemmer man aldri.

Eimen av naturlig høstagn

Naturlig agn med enkle krokoppsett er blitt en hit blant flere dedikerte kveitefiskere. Den enkle riggen med et banansøkke, to meters fortom og en røslig sirkelkrok er nå standarden. 

Her festes en 20-40 cm dau sei, før det hele slippes over båtrekka. Hvorfor? Større kveiter ser ikke ut til å være like nysgjerrige og lekne som de litt mindre. Og kanskje har de gjort seg noen erfaringer med jigger og pilker tidligere. 

En ekte sei, uten masse kroker og tykke senestumper langs siden, er en velkjent og kjapp munnfull. Prøve gjerne også hyse, hvitting eller torsk, dette er arter som kveitene ofte mesker seg med på grunna i denne perioden.

Det er flere faktorer som påvirker kveitenes opphold på grunnere vann, hvor mattilgang, temperatur og en nært forestående vintergyting i dypet spiller inn

Gummijigg

Samtidig er det noe med gummiagn, som ekte agn aldri kan gi: variasjon, kjappe bytter og full dybdekontroll. Et godt tips er å derfor planlegge turen godt, og lage en boks basert på årstid, forventet fiskedyp og fangst. 

Med et godt og variert innhold, er det sjelden utstyret er årsaken til en mislykket tur. Ikke minst slipper du å tenke på å få tak i agn før turen. 

Styrken ligger i at du kan gjøre små justeringer som kan gi store utslag, enten det handler om fargevariasjon, størrelse, haletype, svømmemønster, luktstoffer eller supplering med en liten agnbit på en av krokene. Som for sjøørreten, er rosa et hot fargetips. Ikke dra uten!

Gode tips for en vellykket fisketur

Kle deg godt

Her er et bilde av en fiskebåt, i bilde har vi en idyllisk bakgrunn med både hav og fjell. Dette representerer høstfiske etter kveite.
Om du ikke er lommekjent, kan det være lurt å variere mellom driftfiske og dorging. Finn områder med dyp fra 8-15 meter og la agnet sveipe rett over bunnen.

Husk at det er kaldt å fiske på høsten. Tenk vinterfiske og kle deg godt. Ikke glem lue og hansker, og vær forberedt på snøvær.

Smart transport

Bestill et ekstra kolli på returen. Besøker du en camp, spør om de kan skaffe en isoporkasse. Denne pakker du med fisk, teiper godt og sender med flyet.

Nyttig og god bifangst

Husk at torsk, sei, uer, hyse og andre arter biter godt i nord på denne tiden. Ta med noen takler basert på hva du ønsker å fiske. Lytt til lokale tips.

Ta vare på deg selv

Tenk sikkerhet! Ta med lader til mobil og eventuelt en nødpeiler. Ikke glem en skikkelig krokløsertang og noe som kan klippe en krok rett av, i fall noen går galt. Selv en matkveite kan være utfordrende å håndtere i båten.

Finn en lommekjent

Er du ny i gamet, eller på en ny fiskeplass, får du mye igjen for å leie guide, hvert fall den første dagen. Det gir deg en kickstart og mer fisk totalt.

Ta vare på de store

Du bør la de store eksemplarene med mest rogn og best gener få gyte. Sett derfor de store eksemplarene ut i igjen, og behold heller noen av de mindre kveitene.

Minstemål og maksmål

Minstemålet på kveite er 84 cm, mens maksmålet er 200 cm. Mange fiskecamper anbefaler kundene sine å slippe ut alle kveiter over 130 cm.

De beholder gjerne kun et fåtall kveiter fra hvert besøk. En grei regel for deg som fisker mye og ofte får kveite på kroken.

Uønskede miljøgifter

Kjøttkvaliteten til kveita er best fra minstemål og opp til rundt 150 cm. Dette til- svarer omtrent 10-45 kg. Er kveitene større enn dette, blir kjøtter grovt.

Det er heller ikke anbefalt å spise de aller største fiskene rett under 200 cm, da de har mye miljøgifter og andre uønskede stoffer i seg.

Skånsom og fang og slipp

Bruker du sirkelkrok når du fisker med agn, havner kroken alltid i munnviken til fisken, og er lett å fjerne.

Fisker du med gummijigg eller wobbler, kan du droppe en stingerkrok på jiggen eller fjerner den ene wobblerkroken for minimere skadene på kveita.

Her har fiskeren en høstkveite på kroken.
Bruker du en sirkelkrok, havner kroken alltid i munnviken. Det gir en mer skånsom – og raskere – gjenutsetting.
Her ser vi gummiagn i en bøtte på fiskerbåten, det er både enkelt og effektivt for å ta høstkveita.
Gummiagn er enkelt og effektivt. Med en egen oppbevaringsbøtte om bord, bytter du kveite jigger i en fei.

Tre teknikker som leverer

Driftfiske

Det vanligste er å fiske fra driftende båt med én til tre stenger rigget med agn eller gummijigg. Fisket må være aktivt, for kveita er nysgjerrig og krever som oftest at du presenterer agnet på forlokkende vis.

Her skiller ikke fisket seg nevneverdig fra resten av året, bortsett fra at du fisker grunnere. Drifter du for seint? Gi litt fart med motoren og stopp igjen.

Kastefiske

Dette er spesielt populært om høsten, siden fisket foregår på grunt vann. Med avlange softbait-jigger som imiterer tobis eller småfisk, fra 50-150 gram, kaster du langt og fisker effektivt.

Utvalget av jigger med sterke nok kroker, er bra. Stanga bør være kort og robust, og snella bør romme minst 200 meter 0,25 mm multifilament. Husk; du bør selvsagt ikke gi deg i kast med kveita uten ei råsterk snelle med god brems.

Dorgefiske

Dersom du er usikker på hvor fisken befinner seg, er dorging en svært effektiv metode. Siden kveita frekventerer grunner om høsten, er dorgefisket enda enklere enn om sommeren.

Bruk wobbler, tunge kveitejigger eller søkke og hel agnfisk. Ikke dorg for fort, 2-3 knop er passe fart på høsten. Unntaket er wobblere, som liker 3-4 knop.

Her jubler Christer Rognerud over ny kveiterekord.
Høstfisket etter kveite kan være kjølig, men innbringende. Her jubler Christer Rognerud over ny kveiterekord.
Powered by Labrador CMS