Annonse

Fiskertips

De beste skjøteknutene mellom multi og mono

Bruk av mono-fortom gir mange fordeler, ikke minst for miljøet. I jungelen av skjøteknuter, er det imidlertid lett å bli rådvill. Vi har plukket ut tre gode alternativer.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ett år gammel.

For å forenkle noe som har blitt unødvendig komplisert, skal vi ta for oss tre usedvanlig gode og populære knuter. En eller to av disse holder til alt fisket ditt, uansett behov.

Først ut er Uni-knuten. Denne allrounderen kan brukes til nesten alt, og er en av verdens mest brukte sluk og skjøteknuter. Deretter er det Alberto-knuten. Den er råsterk, rask å knyte og bygger minimalt.

Til slutt tar vi for oss superknuten FG. Dens ekstreme styrke og ubetydelige størrelse forbløffer. Men dette er en knute for feinschmeckere, og for mange vil den nok oppleves som litt i overkant komplisert å lage for enkelt fiske.

Videoene som viser hvordan du binder knutene finner du nederst i saken.

Er en knute nok?
For de aller fleste, vil det holde med en knute til alt. Et typisk førstevalg er da Uni-knuten. Siden den bygger litt, vil de som trenger en annen og litt mer kompakt knute bli trollbundet av den enkle og geniale låseknuten Alberto. Trolig er sistnevnte også Norges mest brukte.

Er du av typen som ikke får ro i sjela uten å vite at du har verdens sterkeste knute på stanga, må du ty til FG knuten for å slappe av. Om den ikke gir deg et bedre liv, får du i det minste kontroll på «knute-angsten», og da bør et par ekstra minutters knytetid være overkommelig.

Les også: Her er de beste fiskeknutene.

2 x dobbel Uni-knute – testet til 70 % bruddstyrke:

Denne knuten er en av verdens mest brukte, og selv proffer som kjenner til FG og andre superknuter, velger denne, selv om den bygger litt og ikke er like sterk som de aller beste. De fleste ønsker ikke å ha så lange fortommer at de går inn i ringene når man fisker, og da kommer denne til sin rett. Fordelen er at den er så rask og lett å knyte, at man etter hvert kan klare å knyte den i blinde. Navnet 2 x dobbel, viser til at linen av multifilament skal legges dobbelt, mens linen av monofilament legges enkelt.

I tillegg er «Uni» et komplett knutesystem som dekker knutebehov til spinn-, hav- og fluefiske for de aller fleste. Som skjøteknute er den også en av få som effektivt skjøter multi med multi.

+

  • Enkel
  • Et knutesystem
  • Rask og sterk

  • Bygger litt
  • Ikke best over 0,60 mm snøretykkelse
Legg multifilamenten dobbelt i løkke og legg den parallelt med monofilamenten. Hver spiss/utstikker bør være 15-20cm.
Lag en løkke med monofilamenten, og tvinn spissen ca. fem ganger rund begge linene. Deretter strammer du til, men ikke helt.
Gjør det samme med multifilament-løkken.
Fukt knutene, og stram godt til. Dra i snørestumpen – og parallelt bakover (bort fra knutesenter), slik at knuten legges stramt og pent.
Til slutt dras knutedelene mot hverandre, og endestykkene klippes bort. 1–3 mm stumper er bra.

Alberto «Aka Albright» – testet til 67 % bruddstyrke:

Ferdig Alberto-knute.

Alberto er knuten jeg lærer bort til de fleste uten pølsefingre. Denne allrounderen er lett å lære og fungerer med de fleste fortomstykkelser opp til om lag 0.80 mm, og har ingen nedre grense. En ufattelig kompakt og sterk knute som kan kastes gjennom ringer, og gå inn på snellespolen om nødvendig. Noen tar litt lim på, eller noen halvstikk med den løse multi-snora, for å gjøre den sterkere mot ringslitasje under kast.

En finurlig sak med denne, er at den i Norge kalles Albright. Dette fordi vi alle lærte å knyte Alberto, men på folkemunne ble den «Albright». Knutene er nesten identiske, men siden Albright kun skal surres stramt nedover og Alberto surres løst opp og ned, med variable antall, lages de på ganske forskjellig vis. Alberto er langt raskere å knyte og litt sterkere.

+

  • Rask, sterk og kompakt
  • Minimal kastemotstand
  • Skjøter alle fortommer og snøretyper
  • Rimelig enkel å lære

  • Blir klumpete og dårlig når mono er 0,70-0,80 mm eller tykkere.
Lag en løkke på om lag 10–15 cm monofilament, stikk multifilamenten inn i løkken og tvinn den 8–12 ganger nedover. (Tynne fletteliner 12 ganger, tykke 8). La stumpen som stikker ut være 10–15 cm.
Hold på enden av surringene med tommel og pekefinger, og tvinn halvparten så mange ganger tilbake. (12 opp, blir 6 ned). Stikk så stumpen gjennom løkken – samme vei som den kom inn.
Fukt knuten, og stram passe hardt til med hovedlinen. De fleste liner ruller seg pent sammen og pakkes fint. Om ikke, kan du presse den sammen ved å «åpne» de to monofilamentsnørene til du er fornøyd.
Stram så inn eventuelle småløkker med stumpen, stram deretter knuten med maksimal styrke – kun med hovedlinen.
Klipp så bort stumpene. Monofilamenten klippes helt bort, mens multifilamentstumpen bør være om lag 1–3 mm. Om ønskelig, kan man legge på noen halvstikk og en låseknute før man klipper. (Slik som på FG)

FG knot – testet til 100 % bruddstyrke:

FG-knuten har blitt «alle» storfiskeres favoritt, og har alt man kan forvente av en moderne toppknute. Den er litt vrien å lage, spesielt ute i en båt, men med trening, går det fint.

Alle varianter av knuten har samme grunnprinsipp med kryssende løkker som strammer og låser seg i fortommen. All styrken ligger her. Deretter kommer det mange varianter, med svidd snørestump, 10 + halvstikk og avsluttende UNI knuter eller nåleknuter for å gir den en god tapering, slik den ikke lugger i stangringene

I vår presentasjon har vi valgt å gå for en enkel variant, som kan knytes mellom tommel og pekefinger, helt uten spenn, bruk av bein, munn og veggfester. Vi avslutter også bare med to raske halvstikk og en Uni låseknute. I vår test hadde vi 100 % bruddstyrke, noe som er litt unikt og slettes ikke sikkert at alle snørekombinasjoner og knutebindere klarer å oppnå. Miljømessig er det heller ikke gunstig med tanke på at lina kan slite hvor som helst. Får du 80–90 % skal du være fornøyd. FG er nok den optimale knuten for dem som fisker storfisk på lett utstyr.

+

  • Ekstremt sterk
  • Bygger minimalt
  • Minimal kastemotstand
  • Skjøter alle tykke fortommer

  • Vanskelig å lære
  • Vanskeligere å knyte på tynne liner
Bruk en stiv fortom, og hold den mellom tommel og pekefinger. Stumpen skal være ca. 5-7 cm lang. Legg så multifilamentstumpen på 15–20 cm en runde rundt monofilamentstumpen, og hold den fast med tommel og pekefinger. Hold alltid et fast grep.
Knutene skal knytes 90 grader på lina, og holdes under tommelen. Først gjør man en løkke fra bunnen (rundt og ned) med multifilamentstumpen, og strammer den til under tommelen. Deretter gjør men det motsatte, men nå med hovedlinen, som skal gå fra bunnen, under, opp og inn i tommelen. Denne bevegelsen skal gjentas annenhver gang ca. 20 ganger, og slik skape en flette som går 10 ganger opp langs lina. Hold alltid grepet stramt.
Avslutt flettingene med ett halvstikk.
Stram nå i hovedlinene (ikke stumpen) så hard du makter. Bruk gjerne hansker, og ikke gi deg før knuten er blitt helt eller delvis transparent (mørk i fargen).
Legg på to halvstikk til, og klipp stumpen helt inn. Legg så to halvstikk på multifilamenten, og avslutt med en motsatt Uni-knuteløkke med 5 surringer. Stram hardt, og klipp stumpen på 1-3 mm.

Styrketesten

Vi testet knutene for å vise knutenes styrke. Hovedlinen var Berkleys X9 0,17 mm fletteline, med en bruddstyrke målt i strekkmaskin til 15,79 kg. På FG knuten brukte vi 0,70 mm Sufix Zippy fortom, og på de to andre Berkley Trilene Maxx 0,50 mm. 

Knutene ble laget som vist på bildene, og strukket til de slet. Resultatene var svært gode, dette er knuter du kan stole på.

Powered by Labrador CMS