– Regjeringen ønsker vekst i havbruksnæringen for å skape flere arbeidsplasser, mer bearbeiding, større verdiskaping, økte eksportinntekter og aktivitet i kystsamfunnene, sier statssekretær Kristina Sigurdsdottir Hansen. Foto: Marius Ltu / iStockphoto

Ønsker oppdrettsvekst på alle kanter

Etter at hav- og fiskeriministeren lovte å jobbe for økt eksport av norsk sjømat, bekrefter nå statssekretæren at også næringa skal vokse.
08. juli 2022

Nylig satte Norge eksportrekord for sjømat. Aldri før har det vært eksportert så mye oppdrettslaks som i juni. 

Hav- og fiskeriminister Bjørnar Skjæran (Ap) lovte i den forbindelse å jobbe for vekst i eksporten i samarbeid med havbruksnæringen. 

Etter at Jakt & Fiske ba nærings- og fiskeridepartementet om en forklaring på hvordan eksporten skal økes, fikk vi til svar fra statssekretær Kristina Sigurdsdottir Hansen at det ikke bare er eksporten, men hele havbruksnæringen som skal vokse.

– Regjeringen ønsker vekst i havbruksnæringen for å skape flere arbeidsplasser, mer bearbeiding, større verdiskaping, økte eksportinntekter og aktivitet i kystsamfunnene. Veksten skal skje innenfor kontrollerte, forutsigbare og bærekraftige rammer, sier hun.

Les også: Norge eksporterer sjømat som aldri før – NJFF roper varsku

Offshore og fjordopprett hånd i hånd

– Hvordan skal veksten i havbruksnæringen gjennomføres?

– Vi vurderer nå hvordan vi i skal følge opp den forrige regjeringens forslag om miljøteknologitillatelser som var skreddersydd for lukket/semilukket teknologi. Vi ser også at det er stor interesse for å etablere landbasert oppdrett. Jeg tror fremtidens havbruksnæring vil bestå av alle disse fire hovedområdene, der havbruk til havs og tradisjonelt kystnært oppdrett vil stå for de store volumene, sier Hansen.

Statssekretæren fremhever at veksten skal skje på en bærekraftig måte, og at det nå er viktig å finne ut av hvordan man kan håndtere utfordringene knyttet til blant annet oppdrettsnæringa.

Les også: Frykter konsekvensene av ytterligere oppdrettsvekst

– Departementet sendte derfor i vinter på høring et forslag til eget konsesjonsregime for havbruk til havs, med strenge krav til bærekraft og sameksistens. Vi går nå grundig igjennom høringssvarene, slik at vi kan legge best mulig til rette for bærekraftige rammer for havbruket.

Høringen statssekretæren referer til, fikk inn 42 høringssvar. Du kan lese alle høringssvarene her

Betviler kunnskapsgrunnlaget

Norges Jeger- og Fiskerforbund bidro til et felles høringssvar i samarbeid med  Naturvernforbundet, Natur og Ungdom, Sabima, Reddvillaksen, WWF Verdens naturfond og Norske Lakseelver.

Organisasjonen konkluderer slik i sitt høringssvar:

Vi (red. anm) mener det er uansvarlig å basere et tillatelsesregime for oppdrett til havs på et svært usikkert og mangelfullt kunnskapsgrunnlag, og før miljø- og velferdsutfordringene knyttet til konvensjonelt oppdrett er løst. 

Det svært store antallet fisk som er planlagt i disse enhetene utgjør en stor risiko for store miljøpåvirkninger og dyretragedier i anleggene. Vi advarer mot at ønsket om rask vekst går på bekostning av miljø, bærekraft og dyrevelferd. 

Denne høringen bærer preg av at myndighetene ønsker å tilrettelegge for industriens milliardinvesteringer med flere store ukjent variabler. Den teknologiske utviklingen må hvile på biologisk kunnskap. Denne kunnskapen er mangelfull innenfor både miljø, velferd, helse og smittespredning.


Fikk du med deg at 1 av 3 undersøkte sjøørret har dødelige mengder lakselus?

Siste fra Fiske

Liten laksefangst i sjøen

Det ble fisket 134 tonn laks i norske fjorder i år. Det er 37 prosent mer enn i bunnåret 2021, men likevel den nest laveste laksefangsten som er registrert.
Gytefisktelling i Skibotnelva, som er en av tre elver i Skibotnregionen i Troms og Finnmark som nå er friskmeldt for den dødelige lakseparasitten Gyrodactylus salaris. Foto: Rune Muladal
Lakseparasitt:

Nå er hele Nord-Norge gyro-fri

Miljødirektoratet har i dag friskmeldt tre elver i Skibotnregionen i Troms og Finnmark etter 40 år med lakseparasitten Gyrodactylus salaris.
Bruker du en snelle med jevnt snøreopplegg og riktig snøremengde, kan det gå flere år før fletteliner må byttes ut. Spesielt om du bruker fortom. Foto: Tommy Egra
Fiskertips:

Slik spoler du på et multifilamentsnøre

De fleste gjør feil når de spoler et multifilamentsnøre på haspelsnella. Resultatet er kortere kast, mer tvinn og en dårligere fiskeopplevelse. Her er rett oppskrift, uten å bruke spolemaskin.

På forsiden nå