Bjørn Tore Kjølholt betegner den nye tiltaksplanen som «et sjumilssteg i riktig retning». Hovedmålet for prosjektet «Sjøørretriket» er å styrke sjøørretbestandene i Oslofjorden og Skagerrak, ved å restaurere og bedre forholdene for fiskeunger i bekker og elver. Her er han i aksjon i Hvalers skjærgård. Foto: Atle Skjelde

– Også sjøørreten trenger førstehjelp

Det sier Bjørn Tore Kjølholt, i NJFF-prosjektet «Sjøørretriket», som hilser regjeringens nye tiltaksplan for Oslofjorden velkommen.
12. april 2021

Kjølholt har lenge fryktet at sjøørreten vil lide samme skjebne som torsken, dersom den ikke får bedre beskyttelse.

– Sjøørreten er tilpasningsdyktig og finner nesten alltid mat. Likevel er vi neppe klar over hvor dårlig det står til med sjøørretbestanden i Oslofjorden, påpeker han.

Rapporten «Krafttak for kysttorsken» som du kan lese om her, handler i begrenset grad om sjøørreten, men om miljøet den deler med torsken i Oslofjorden.

Vanskelig å vokse

Når sjøørreten er en fiskeunge, og vandrer ut av bekk eller elv, lever den fint på strandreker, tanglopper og andre små næringsdyr. Rik tilgang på disse næringsdyrene, gjør at sjøørreten kan vokse seg ganske stor på denne dietten.

– Er det derimot lite krepsdyr, og sjøørreten skal bli riktig stor, må den bytte diett. Brisling og sild er trolig nøkkelarter for å få stor sjøørret i Oslofjorden.

Bestandene av brisling og sild i Oslofjorden er betydelig redusert etter andre verdenskrig. Overfisket er hovedårsaken, ifølge Havforskningsinstituttets rapport.

Flere trusler   

– Selv om sjøørreten ikke sliter like mye som torsken, er rapporten dårlig nytt. Akkurat som torsken, er sjøørreten avhengig av et godt marint miljø for å trives. Det miljøet tilbyr for tiden ikke Oslofjorden, sier Bjørn Tore Kjølholt til Jakt & Fiske.

Siden sjøørreten både er avhengig av miljøet i gytebekken, elva og i sjøen, er den utsatt for flere trusler enn torsken.

– Sjøørreten lider under hvordan fjorden forvaltes. Sammen med overfiske, påvirker avrenning og sedimentering også livet i rennende vann: gyteplassene slammes igjen og reduserer bunndyrfaunaen i elva. Nedslamming i brakkvannspollene er også negativt.

Kjølholt forklarer at sjøørret som vokser opp i små bekker kan gå ut i brakkvann når bekkene tørker ut om sommeren. Men finner den ikke mat og skjul, så sliter den.

Positiv til tiltaksplanen

– Den ferske tiltaksplanen for Oslofjorden er et sjumilssteg i riktig retning! Vi sportsfiskere kan se lysere på framtiden. Vannforskriften er et godt verktøy for å sikre det biologiske mangfoldet.
Kjølholt viser til punktet i planen som lyder: Økt tilsyn med og håndheving av kravet
i vannressursloven § 11 om at det langs vassdrag skal opprettholdes et begrenset naturlig vegetasjonsbelte som motvirker avrenning og gir levested for planter og dyr (NVE og kommunene).

I tillegg skal tiltakene bidra til «Bedre restaurering og skjøtsel av elvekanter og kantsoner generelt for å redusere bekke- og elveløpserosjon, bedre klimatilpassing og biologisk mangfold.»


Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn lanserte tiltaksplanen for Oslofjorden rett før påske. Planen bygger i stor grad på havforskningsinstituttets rapport «Krafttak for kysttorsken.» Foto: Liv Aarberg/Venstre

Miljøet skal bedres

Regjeringen ved klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn, lanserte rett før påske tiltaksplanen for Oslofjorden. Målet er en ren og rik fjord.

For første gang er det lagd en samordnet forvaltningsplan for Oslofjorden. Stortinget har formulert følgende mål for planen: “Fjorden skal oppnå god miljøtilstand, restaurere viktige naturverdier, fremme et aktivt friluftsliv og ivareta det biologiske mangfoldet.”

Planen tar sikte på en helhetlig forvaltning av natur og naturressurser, og at menneskelig påvirkning ikke må skade økosystemenes funksjon og struktur.

Brede tiltak

Planen viser til mange av problemstillingene som reises i rapporten fra Havforskningsinstituttet, og fastslår at tilstanden for Oslofjorden er «svært alvorlig». Det totale belastningen på fjordsystemet er langt større enn økologien kan tåle, heter det.

– Målet med tiltaksplanen er å oppnå en god miljøtilstand, restaurere viktige naturverdier, ha et aktivt friluftsliv og ta vare på naturmangfoldet, sa Rotevatn da planen ble offentliggjort.

Tiltakene omfatter blant annet arealpolitikk, landbruksavrenning, bekjemping av fremmede arter og at kultur- og klimatiltak samordnes.

Vurderer redusert trålfiske

Nærings- og fiskeridepartementet skal vurdere nærmere regulering av trålaktiviteten i Oslofjorden og Skagerak på bakgrunn av kunnskapen som framkommer i rapporten «Krafttak for kysttorsken». Det skal også etableres flere fredningsområder for hummer. Innsatsen mot uønskede arter som mink og stillehavsøsters skal også intensiveres.


Flere sjøørretbekker kan få en solid porsjon gytegrus i tiden framover. Illustrasjonsfoto: Audun Hageskal.

Omfattende kartlegging

Som en del av tiltaksplanen skal det utarbeides en strategisk plan for restaurering av vassdrag i perioden 2021–2030. Planen har som ambisjon å oppfylle internasjonale og nasjonale miljømål for restaurering av vassdrag, og bidra til å oppfylle Norges forpliktelser etter EUs vanndirektiv. Alle nåværende og tidligere sjøørretvassdrag i Oslofjorden skal kartlegges før koordinerte tiltak blir vurdert.

Andre satsingsområder

Redusere utslipp fra kommunalt avløp og avløp i spredt bebyggelse og redusere arealavrenning fra jordbruket.

Redusere tilførsler av miljøgifter og marin forsøpling

Restaurere naturverdier

Bedre allmennhetens tilgang til strandsonen

Opprettholde og styrke tilgangen til områder som er viktige for friluftsliv

Bidra til at friluftsområdene blir brukt av alle befolkningsgrupper

Tverrgående tiltak for en helhetlig forvaltning av Oslofjorden

Her finner du hele tiltaksplanen: https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/felles-loft-for-oslofjorden/id2842...

 

Siste fra Fiske

Surna får mer vann

Surna på Nordmøre er det første av landets 53 nasjonale laksevassdrag som har gjennomført revisjon av vannkraftkonsesjonen. Elva får nå mer vann og riktigere vanntemperatur. – Dette er vi fornøyd med, sier Georg Solem, leder i elveeierlaget.
Helhetlig plan for Oslofjorden:

– Gjennomføringen er den store utfordringen

Fiskekonsulent i Norges Jeger- og Fiskerforbund, Øyvind Fjeldseth, er positiv til intensjonene regjeringens tiltaksplan, men sier det vil kreve store ressurser og godt samarbeid mellom flere etater for å realisere den.
Havforskningsinstituttet:

Utbredt fiske i vernede havområder i Norge

I flere av havområdene som Norge har vernet, pågår det til dels utbredt fiske. Dette mener Havforskningsinstituttet strider mot internasjonale regler.

På forsiden nå