Vannet i norske innsjøer har bedre kvalitet, men er blitt brunere etter forrige store undersøkelse i 1995. Foto: alex_ugalek/iStockphoto

Brunere, men bedre vann i norske innsjøer

Vannet i norske innsjøer har blitt mye bedre og mindre forurenset de siste 25 årene, men samtidig er det blitt mye brunere. Det har sin naturlige forklaring.
18. januar 2021

25 år etter forrige landsomfattende innsjøundersøkelse i 1995 har forskere gjort opp en ny status for hvordan det står til med de mange innsjøene i landet. 

Etter at en grundig undersøkelse ble gjennomført i 2019, foreligger nå resultatene. Det kanskje viktigste funnet er at vannet er mindre surt, har mindre nitrat og er generelt mindre forurenset av tungmetaller enn det som var situasjonen for 25 år siden.

At luftforurensingen er kraftig redusert kan vi trolig takke internasjonale avtaler om reduserte svovelutslipp til atmosfæren for.

– Sur nedbør har gått kraftig tilbake og er nå nede på nivåer vi hadde rundt 1920-tallet. Utslipp av giftige tungmetaller som bly og kadmium til miljøet er redusert. Det er gledelig at vi nå ser at dette slår ut for helsetilstanden av innsjøer over hele Norge, sier Øyvind Garmo i Norsk institutt for vannforskning (NIVA) i en  pressemelding.

Selv om det kanskje høres rart ut at vannet i innsjøene er blitt renere, men samtidig brunere, så henger dette faktisk sammen med at luften er blitt renere. En årsak til den økte fargingen av vann, skyldes nemlig reduksjonen i sur nedbør.

– Mindre sur nedbør har gjort sitt til at mer oppløst organisk materiale, det vi kaller humus, har havnet i vannet i disse områdene. Dette fører til at vannet blir brunere, sier NIVA-forsker Heleen de Wit.

Selv om mye er bra, påpeker NIVA-forskerne at store områder i Sør-Norge fremdeles er sterkt påvirket av forsuring. Dette gjelder blant annet på Sørlandet som ligger nær store utslippskilder, og har en berggrunn som forvitrer sakte og gir lav tålegrense for forsuring.

Emneord: 

Siste fra Fiske

Oppdrettsbransjen:

Villaks har over 90 prosent oppdrettsopphav i enkelte elver på Vestlandet

Villaks i mindre kystvassdrag trues av rømt oppdrettslaks. I Fjellvassdraget på Sotra og småelver i Hardanger er graden av oppdrettsopphav opptil 95,4 prosent.

Foreslår harde tiltak mot fremmede fiskearter

Rotenonbehandling, fiskesperrer og straffeforfølging. En ny rapport foreslår en rekke tiltak for å få bukt med fremmede arter i norske vann og vassdrag.

De fleste massedødsfall blant krepsdyr knyttes ikke til lakselusmidler – men krill blir påvirket

I de fleste tilfeller av undersøkte massedødsfall av krepsdyr er det ikke funnet noen klar sammenheng med oppdrettsnæringens behandling mot lakselus.

På forsiden nå