Det ble mange resultatløse fisketurer under høstens registreringsfiske i Vosso for Geir Ove Henden ved Voss klekkeri. Han frykter at laksestammen vil dø ut, dersom kultiveringsvirksomheten i Vosso legges ned. Foto: Atle Skjelde

Hvorfor dør lakse­smolten i Vosso?

Redningsaksjonen for den verdensberømte vossolaksen skal evalueres i år. Miljødirektoratet mener det ikke er behov for klekkerivirksomhet i vassdraget. NJFF og lokale fiskere er rykende uenig.
28. januar 2020
«Evanger-reguleringen har resultert i lavere vanntemperatur i Bolstadelva og dermed redusert smoltproduksjon.»

– Sleping av laksesmolt ut fjorden er det eneste tiltaket som har vist seg å nytte, sukker Geir Ove Henden.   

Vi møter daglig leder ved klekkeriet under høstens registreringsfiske i Vosso, inkludert Bolstadelva, elvas nedre del.  

Rundt 400 timers innsats har resultert i kun 52 laks med en betydelig dominans av kultivert fisk. Resultatet står i skarp kontrast til årene 2011–2017. Da returnerte vossolaksen i rikt monn som et resultat av storskala slep av smolt til den ytre skjærgården. I dag er bestanden igjen under gytebestandsmålet. Dermed øker frustrasjonsnivået.

Til våren skal Voss klekkeri sette ut 20 000 smolt. Så er det stopp. Henden skjønner ikke nedleggingsstrategien.

– Bestanden klarer ikke å bygge seg opp igjen på egen hånd, understreker han og etterlyser tiltak mot påviste flaskehalser i vassdraget.

– Smolten dør på vei ut av vassdraget, samt ved Straume, der Bolstadfjorden går over i Veafjorden.  


Å slepe laksesmolten ut fjorden er det eneste tiltaket som har vist seg å nytte, påpeker Geir Ove Henden ved Voss klekkeri. Foto: Vossolauget

Forskerskepsis

Henden retter særlig oppmerksomheten mot Evangervatnet, det seks kilometer lange vannet ovenfor Bolstadelva, og utløpet til Evanger kraftverk for å forklare hvorfor smolten dør.    

– Det iskalde kraftverksvannet skaper ei bakevje i Evangervatnet, som i stor grad forsinker smoltutvandringen. Dermed blir smolten et lett offer for predasjon. I tillegg har reguleringen medført at Bolstadfjorden nærmest er blitt ferskvann, hevder han.    

Henden er skeptisk til forskerne fra Norwegian Research Centre AS (NORCE), som har ledet Redningsaksjonen for vossolaksen (2010–2020). Kraftregulering utgjør en trussel for vossolaksen, mener Henden.    

– NORCE har holdt på i 20 år uten å finne svar. Forskere fra INAQ AS og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet har funnet nye flaskehalser i utvandringen til laksesmolten. Dette må følges opp med nye undersøkelser og stans i driften ved kraftverket i smoltutvandringsperioden, påpeker Henden.   


Utvandrende villsmolt fra Vosso som her har startet på den utfordrende vandringen fra elv til åpent hav. Foto: NORCE LFI v/Bjørn Barlaup

Stenger ikke kraftverket

Å stenge kraftverket vil imidlertid være uaktuelt, ifølge fagansvarlig for Vassdragsmiljø i BKK Produksjon, Sissel Hauge Mykletun.

– Nei, vi kommer ikke til å stenge kraftverket, men vi er positive til videre undersøkelser av vassdraget.     

Mykletun har ingen tro på at det er kraftverksvannet som skaper bakevja i Evangervatnet.

– Forskning fra NORCE LFI viser at det er Vosso som driver strømforholdene, ikke kraftverksvannet. Forskerne har ikke funnet noen sammenheng mellom Evanger kraftverk og smoltoverlevelsen i Vosso. For å sikre god tilbakevandring av laks, må forholdene i fjord og hav gi god sjøoverlevelse, påpeker hun.       

Konsesjonsvilkårene i Teigdalselva, som er en del av det nasjonale laksevassdraget Vosso, skal snart revideres (Evanger-konsesjonen). Hensikten med slike revisjoner er å bedre miljøforholdene.   

Revisjon på trappene

At BKK i mars 2019 fikk konsesjon for å overføre deler av nedbørfeltene til Tverrelvi og Muggåselvi til Evanger kraftverk, opprører Henden.  

– Konsekvensen blir redusert vannføring i et viktig gyte- og oppvekstområde i Vosso, samt mer kaldt vann i utløpet av Evanger kraftverk, framhever han.

Sissel Hauge Mykletun har mindre tro på at dette vil få negative konsekvenser.

– Konsekvensutredningen viser at Tverrelvi-prosjektet har en ubetydelig påvirkning på fisk, sier hun.

I mai 2019 fremmet Voss klekkeri krav om revisjon av Teigdalsvassdraget. Der kreves det bl.a. nye undersøkelser for å avdekke hvilke konsekvenser kraftutbyggingen har for laksens og sjøørretens overlevelse. Videre kreves det drift ved Voss klekkeri fram til trusselfaktorene er fjernet.    

– Undersøkelser viser at kultivert fisk gjør det dårligere enn naturlig produsert fisk både når det gjelder overlevelse, tilbakevandring og feilvandring. Er du enig, Henden?

Ja, men hvis vi skal nå gytebestandsmålet i Vosso, må vi fortsette å produsere smolt og slepe den til saltvann.

Smolten dør–i ferskvann

Henden framhever at den beste måten for å oppnå gytebestandsmålet, vil være å redusere trusselfaktorene skapt i forbindelse med BKKs kraftproduksjon.

– Akustisk telemetri i 2015 og 2016 på utvandrende vossosmolt viste minst 80 prosent dødelighet i vassdraget ut til Stamnes. Ingen laksebestand kan bygge seg opp igjen med et så stort tap i vassdraget, understreker han.

Bjørn Barlaup ved NORCE har ledet Redningsaksjonen for vossolaksen, som skal evalueres i år. Barlaup framhever det lange og gode samarbeidet med klekkeriet, men er uenig i framstillingen fra Henden.

– Dette bygger på en rekke udokumenterte påstander. Vi har fått betydelig ny kunnskap i løpet av de ti siste årene, som vil være viktig i det videre arbeidet med å reetablere vossolaksen, understreker han.  


Til våren skal det settes ut 20 000 smolt fra Voss klekkeri. Så er det stopp. Foto: Atle Skjelde

Økt smoltutvandring

Barlaup minner om at oppbyggingen av gytebestanden har ført til økt gyting og økt smoltutgang.

Minst 30 000 laksesmolt vandrer årlig ut fra vassdraget og starter vandringen ut fjordene.

– Det stemmer derfor ikke at mer enn 80 prosent av smolten dør under utvandring i vassdraget, sier han.      

Selv om akustiske undersøkelser av smolten viser høy dødelighet i Vangsvatnet og Evangervatnet sammenlignet med elvestrekningene, er det fremdeles uavklart om utløpet fra kraftverket fører til unormal høy smoltdødelighet.

– Omfattende undersøkelser har vist at vi i alle fall kan utelukke gassovermetning fra kraftverket som en dødelighetsfaktor, sier Barlaup og legger til at nye smoltundersøkelser i innsjøene skal gjennomføres til våren.    


– Det stemmer ikke at mer enn 80 prosent av smolten dør under utvandring i vassdraget, sier Bjørn Barlaup ved NORCE. Han har ledet Redningsaksjonen for vossolaksen Foto: NORCE

Reguleringen negativ

– Det er selvfølgelig viktig å få avklart denne problemstillingen, men en kan ikke på forhånd gi noen konklusjon. Det ble sagt og skrevet mye misvisende om gassovermetning før resultatene forelå, og det er ingen tjent med.  

– Har Evanger- reguleringen negativ effekt for vossolaksen?

– Ja, det har den. Det er kjent at reguleringen har medført lavere vanntemperatur i Bolstadelva og dermed redusert smoltproduksjon. Framføringen av vann har selvsagt også ført til redusert fiskeproduksjon i Teigdalselva.

Barlaup framhever at de derfor har foreslått en miljøbasert vannføring med minstevannføring som et viktig virkemiddel i Teigdalselva. I tillegg pågår det et omfattende arbeid for å bedre fiskehabitatet.    


Happy days! I sine velmaktsdager i 1960 årene og 70-tallet var Vossolaksen verdensberømt for sin størrelse. Her to eksemplarer på 23,5 kg og 23,1kg, fisket i Bolstadelva, nedre del av vassdraget, i juni 1966 Foto: privat samling, Odd Haraldsen

Smolten dør i sjøen

Men hvorfor vender så få lakser tilbake til Vosso? Barlaup peker mot sjøfasen. Smolt som vandrer ut fra vassdraget har en unormal lav sjøoverlevelse, trolig helt ned i en prosent eller   lavere.

– Det er derfor fortsatt svært viktig med tiltak som godt dokumenterte trusler som lakselus og rømt oppdrettslaks. I tillegg oppfølging av forhold hvor effektene er mindre kjent, som utløpet av Evanger kraftverk, sykdom og aluminium i brakkvannsområdene.      

– Har redningsaksjonen nådd målet om en selvreproduserende bestand innen 2020?

– Nei, men vi har nådd målet om å erstatte bestanden som var sterkt påvirket av oppdrettslaks, med en bestand av ekte vossolaks tilbakeført fra genbank via Voss klekkeri. Det er et svært viktig skritt på veien. De siste årene har laks som stammer fra naturlig utvandrende smolt bidratt til 25–50 prosent av gytebestandsmålet. På sikt er målet 100 prosent måloppnåelse og et høstbart overskudd.

Nådestøtet for vossolaksen?

Hvis Voss klekkeri legges ned, kan det bety nådestøtet for vossolaksen. Det skriver ordfører på Voss, Hans- Erik Ringkjøb (Ap) i et brev til Klima- og miljødepartementet, ifølge avisa Hordaland. Ringkjøb skriver på vegne av ordførerne i Vaksdal, Modalen, Osterøy og Voss.    

I brevet bes det på det sterkeste om at Miljødirektoratet ikke må trekke seg fra samarbeidet med å redde vossolaksen. Aktiviteten ved Voss klekkeri må opprettholdes til man har landet vilkårsrevisjonen for utbygging av Evanger- og Eksingedalsvassdraget. Nye studier og nye måter å kjøre Evanger kraftverk på må prøves ut før man legger ned driften ved Voss klekkeri, heter det i brevet.


For få år siden returnerte vossolaksen i rikt monn som resultat av smoltslep. I dag er bestanden under gytebestandsmålet. Foto: Atle Skjelde

NJFF uenig med Miljødirektoratet   

Det er ikke lenger behov for omfattende klekkerivirksomhet i Vosso, mener Atle Kambestad i Miljødirektoratet.  Jo, det er nettopp i vassdrag som Vosso at det kan være behov for fiskeutsetting, sier fiskekonsulent Øyvind Fjeldseth i NJFF.

«Slik situasjonen er nå, bør kultiveringsvirksomheten trappes opp, ikke ned.»

Miljødirektoratet driver redningsaksjonen sammen med Fylkesmannen i Vestland. Nå er reetableringsfasen over, men arbeidet med vossolaksen vil fortsette, ifølge seniorrådgiver Atle Kambestad ved Miljødirektoratet.

– Overvåkingen vil fortsette de neste tre til fem årene og gi oss svar på om aksjonen har vært vellykket. Samtidig vil det vurderes fortløpende om det er behov for utlegging av rogn fra genbanken.

Kambestad framhever at det ikke lenger vil være behov for omfattende klekkerivirksomhet i det videre arbeidet. Å fortsette med de store tilskuddene til driften ved Voss klekkeri, vil derfor være vanskelig.

– Det er ikke opp til forvaltningen å avgjøre om Voss klekkeri skal legges ned eller ikke. Det er det styret som må avgjøre.

– Kan det bli aktuelt å fortsette med sleping av laksesmolt til ytre kyststrøk?

– Et fortsatt storstilt smoltslep er ikke i tråd med bærekraftig opprettholdelse av en laksestamme. Vi kan ikke utelukke at det vil bli slept et mindre antall smolt i framtiden, men da i forskningsøyemed.

– Er tanken på sikt å fase ut samtlige klekkerier i Norge?

– Nei, i overskuelig framtid vil det være behov for f.eks. enkelte genbank- og støtteanlegg, sier Kambestad.


Situasjonen i Vosso tilsier snarere en opptrapping av kultiveringsarbeidet, enn en nedtrapping, påpeker fiskekonsulent Øyvind Fjeldseth i NJFF. Foto: Vegard Veberg

Fortsatt behov for utsetting

*Fiskekonsulent Øyvind Fjeldseth i NJFF er uenig i at kultiveringsaktiviteten i Vosso bør skrinlegges nå.  

– Det er nettopp i vassdrag som Vosso at det kan være behov for utsetting av fisk. Slik situasjonen er nå, er det snarere behov for en opptrapping av kultiveringsvirksomheten enn en nedtrapping, sier han.

Fjeldseth mener det er opplagt at vossolaksen sliter med utfordringer både i sjø- og ferskvannsfasen.

For øyeblikket klarer ikke bestanden seg på egen hånd, påpeker Fjeldseth, som også minner om at kultiveringen i vassdraget har foregått over lang tid og er gjennomført på profesjonelt vis.

– Fordelingen av tilbakevandrende laks med henholdsvis vill og kultivert opprinnelse, antyder dessverre at det fortsatt er behov for å videreføre kultiveringen.

Redningsaksjonen for vossolaksen (2010–2020)

Aksjonen er et samarbeid mellom forvaltning, forskning, oppdrettsnæring og lokale interesser. Den grovvokste vossolaksen ble tatt vare på i nasjonal genbanken etter bestandskollapsen på slutten av 1980-tallet. Kultiveringsinnsatsen har vært stor, basert på utsetting av genbankmateriale. Rogn og yngel er satt ut på lakseførende strekning og i sidevassdrag.


Vosso- fakta:

Vossovassdraget: Vestlandets største vassdrag med middelvannføring 104 m³ sek. Største innsjø er Vangsvatnet (8 km²).

Storlaks: Internasjonalt berømt for sin storlaksbestand med snittvekt på hele 10,9 kg. Laksen har vært fredet siden 1992. Unormalt lav gytebestand fra 1993.

Gjennomsnittsfangst: I perioden 1949–1987 ble det i gjennomsnitt fisket 3500 kilo laks årlig i Vosso (minimumstall pga. betydelig underrapportering). I tillegg kom 7800 kilo i de indre fjordområder.

Lakseførende strekning: Ca. 35 km. Innsjøer utgjør ca. halvparten av strekningen.  

Vern: Nasjonalt laksevassdrag og nasjonal laksefjord.

Fiske: Det har vært et forskningsfiske i vassdraget siden 2012. Formålet har vært å fange snutemerket laks.

Info: vosso.no og Bolstadelva på Facebook.


 

Siste fra Fiske

Miniportrettet:

Roy Einar Dreng er best i protest

Artist, låtskriver og fluefisker Roy Einar Dreng mener musikk gjerne kan være litt mørk, kritisk og bevisstgjørende. Tiden er inne for protestviser, mener han.

En halv million i bot til oppdrettsselskap

Osland Havbruk AS i Høyanger er ilagt et forelegg på 550.000 kroner for bruk av legemidler mot lakselus.

Oter truer laksen på Sunnmøre

I flere små laksevassdrag på Sunnmøre utgjør oter en alvorlig trusselfaktor. – Nå må forvaltninga ta grep, ellers risikerer man at elveeierlag tar saken i egne hender, sier nylig avgått leder i Lakseelvene på Sunnmøre, Jan Melseth.

På forsiden nå