Enorme mengder lakse­lus i Sogne­fjorden

Havforskningsinstituttet har nylig lansert en rapport om lusesituasjonen på Vestlandet. Rapporten er dyster lesing, og i Sognefjorden er tilstanden katastrofal.
Tirsdag, 1. oktober 2019 - 15:50

– I tillegg til at man fant mye lus på utvandrende laksesmolt under trålingen så fant man mye lus på laksesmolt i vaktbur. Samtidig var det tilsvarende mye lakselus på sjøauren, også langt inne i fjorden. I tre av fire uker hadde den ville laksesmolten mer enn 20 lus på seg, og det er allment akseptert at vill laksesmolt dør med mer enn 10 lus. Så tallene er katastrofale for villaksen i Sogn, sier prosjektleder villaks, Alv Arne Lyse i NJFF.

Overvåking av lakselus på vill laksefisk, foregår i sommerhalvåret i regi av Havforskningsinstituttet på oppdrag av Mattilsynet langs hele kysten fra Agder til Finnmark. Målet er å finne ut hvor mye de ville bestandene av laks, sjøørret og røye blir påvirket av lusa.​

Dødelige mengder lakselus
Sognefjorden ligger i produksjonsområde 4 (Nordhordaland - Stadt) og dette området er svært omdiskutert i forhold til om det skal bli gult eller rødt lys her (les mer om trafikklyssystemet lenger ned i saken).

Reguleringen av trafikklyssystemet skal skje senere i høst.

– NJFF mener at også område 4, sammen med område 3, må få rødt trafikklys, sier Lyse.

Sognefjorden er en nasjonal laksefjord. Det ser ikke ut til å hjelpe på lusemengdene. I den verste uka (uke 22) hadde 89 % av sjøauren som ble fanget mer enn 0,1 lus per gram fiskevekt, dette er et nivå som gir skader på fisken, passerer man 0,2 lus/g fisk begynner dødeligheten å bli stor.

– Situasjonen er skral mange steder langs oppdrettskysten for villfisken, men i Sognefjorden er den en katastrofe, selv langt inne i den nasjonale laksefjorden. Dette illustrere jo også greit hvorfor vi i NJFF i sin tid jobbet for å få nasjonale laksefjorder fra elvemunning helt ut til havet, sier Lyse. 

Her finner du rapporten fra Havforskningsinstituttet.


Om trafikklyssystemet

Norge er delt inn i tretten fargelagte produksjonsområder. Fargen settes ut fra hvordan lusa påvirker villaksen i området (grønt = lusa påfører villaksen mindre enn 10 % dødelighet, gult = 10 – 30 % dødelighet og rødt = lusa gir mer enn 30 % ekstra dødelighet), og avgjør om oppdretterne i området får lov til å øke produksjonen av laks (grønt lys), om en må holde seg på samme nivå (gult lys) eller om produksjonskapasiteten må reduseres (rødt lys). 

Langs norskekysten er det i år bare ett produksjonsområde, fra Karmøy til Sotra, som er merket rødt. Fire områder ligger i den mellomste kategorien, mens de siste åtte produksjonsområdene ligger i kategorien med lavest risiko.​

Lav risiko - grønne områder:

  • Svenskegrensa til Jæren (område 1)
  • Nordmøre – Sør-Trøndelag (område 6)
  • Helgeland – Bodø (område 8)
  • Vestfjorden og Vesterålen (område 9)
  • Andøya – Senja (område 10)
  • Kvaløya – Loppa (område 11)
  • Vest-Finnmark (område 12)
  • Øst-Finnmark (område 13)

Moderat risiko - gule områder:

  • Ryfylke (område 2),
  • Nordhordland til Stadt (område 4),
  • Stadt til Hustadvika (område 5)
  • Nord-Trøndelag med Bindal (område 7)

Høy risiko - rødt område:

  • Karmøy-Sotra (område 3) ​

 

På forsiden nå