Mattilsynet slått fast at reindyrket «fang og slipp» er i strid med dyrevelferdsloven. Da respekterer vi vel det? spør artikkelforfatterne. Foto: peetg/iStockphoto

– Skal vi respektere dyrevelferds­loven?

§ 3 i Lov om dyrevelferd sier at «Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger». Skal vi som driver med fritidsfiske i Norge respektere denne loven?
Lørdag, 20. april 2019 - 19:23

Undertegnede har vært blant mange som stiller oss kritisk til hvordan «fang og slipp» i laksefisket har kommet helt ut av kontroll de siste ti årene. Allerede i 2016 sendte vi en formell protest til Mattilsynet (med kopi til Miljødirektoratet) der vi ba myndighetene om å utforme strengere og klarere retningslinjer for denne type praksis.

I svarbrevet vi mottok i juni 2018 gjøres det klart at det ikke er fritt fram verken for elveeiere eller sportsfiskere å avgjøre om gjenutsetting av fisk er i tråd med dyrevelferdsloven. Det understrekes at adgangen til «fang og slipp» anses å være begrenset – og at det enkelte utslippet skal være forsvarlig. Omfanget av utsettinger skal kunne begrunnes med basis i forvaltningen av det enkelte vassdrag.

Dialogmøte
I forlengelsen av dette, i november 2018, inviterte Mattilsynet, i samarbeid med Miljødirektoratet, til et dialogmøte om «fang og slipp». Formålet var at myndighetsorganene ville innhente erfaringer og synspunkter fra fag- og interesseorganisasjoner. Deltakere var Norsk institutt for naturforskning, Veterinærinstituttet, Dyrevernalliansen, Norges Jeger- og Fiskerforbund og Norsk Lakseelver.

Også private næringsinteresser og fritidsfiskere var invitert. Møtet var godt balansert og skulle være starten på en videre prosess om å utvikle klarere retningslinjer på dette feltet.

I ettertid, 15. februar 2019, har Mattilsynet presisert på sin nettside: «Reindyrket fang og slipp – der målet kun er å oppleve gleden og spenningen i å fiske for så å slippe fisken ut igjen – er i strid med dyrevelferdsloven og forbudt i Norge».

Les også: – Fiskens følelse av smerte er underordnet.

Faglig uenighet
Det har gjennom mange år vært en grunnleggende uenighet mellom Mattilsynet og Miljødirektoratet om hvordan dyrevelferdsloven skal tolkes og praktiseres i forhold til «fang og slipp» – særlig innen laksefisket. Mattilsynet tar lovens intensjon og bokstav på alvor og tolker loven slik at gjenutsetting av fisk skal holdes på et minimum.

Miljødirektoratet ser mer pragmatisk på loven, og viser til at det er « … politisk bestemt at begrenset fang og slipp av laks og ørret er tillatt». Dette bunner i at næringskomiteen på Stortinget gjorde en merknad, da loven ble vedtatt i 2009, som sier at «fang og slipp» er et virkemiddel til å gjøre norske elver interessante for sportsfiskere fra hele verden.

Denne merknaden mener Miljødirektoratet overstyrer hovedintensjonen i loven, nemlig å sørge for at «Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger».

Disse to statsinstitusjonene står altså mot hverandre i en slags kompetansestrid om hvem som har den riktige fortolkningen av dyrevelferdsloven. Det skaper uklarhet og gråsoner som gjør at elveeiere og sportsfiskere som ønsker å drive med reindyrket «fang og slipp» i praksis har frie tøyler.

Ny politisk etikk-runde?
Det er betimelig å spørre: Hvor er respekten for lovverket hvis en kommersielt motivert merknad knyttet til utenlandske sportsfiskere skal få lov til å trumfe hele intensjonen med loven? Er de politikerne som formulerte disse merknadene klar over hva som har skjedd langs mange norske lakseelver de siste ti årene?

Hvis de fikk vite at stadig flere laksefiskere har gjort det til en etisk høyverdig handling å drive med reindyrket «fang og slipp» – ville de synes det var en god og riktig utvikling? Kanskje burde tolkningen av stortingskomiteens merknad bli sendt tilbake til en ny, politisk etikk-runde?

Men nå er det en gang slik i Norge at det er at Mattilsynet som har ansvaret for å følge opp og forvalte dyrevelferdsloven. Og Mattilsynet har et annet syn på dette – og er mer opptatt av å etterleve intensjonen i loven. Derfor har Mattilsynet slått fast at reindyrket «fang og slipp» er i strid med dyrevelferdsloven. Og da respekterer vi vel det?

Ubalansert «fang og slipp»-seminar
I februar i år ble «fang og slipp» gjort til tema for et heldagsseminar i regi av Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås – under tittelen: «Fang-og-slipp i sportsfisket – dyreplageri eller god naturforvaltning?» Til tross for en tilsynelatende åpen overskrift var det overraskende å se hvor ubalansert NMBU hadde vært i sine invitasjoner til innledere og debattanter.

Hele konferansen framsto som en workshop i hvordan man skal velge verdier, referanser og argumenter når målet er å ignorere dyrevelferdsloven. Av 12 innlegg var det bare representantene fra Dyrevernalliansen og Mattilsynet som representerte klare motstemmer.

For oss som fulgte seminaret via streaming på Facebook, framsto det som en demonstrasjon av hvordan ulike aktører – særlig lakselobbyen – velger å late som om dyrevelferdsloven ikke eksisterer. Det er ganske arrogant!

Dyrevernalliansens representant gjorde det klart at hun ikke ønsket å delta i den avsluttende debatten fordi hun vurderte sammensetningen av panelet som så ubalansert at det ikke ville være fruktbart.

70–90 prosent «fang og slipp»
Mattilsynet har gjort en viktig presisering ved å si klart fra om at reindyrket «fang og slipp» er forbudt i Norge.

Når prosentandelen «fang og slipp» i noen norske laksevassdrag og -vald nå er kommet opp i 70–90 prosent, er det innlysende at reindyrket «fang og slipp» – ikke fangstkvoter – er driveren bak denne utviklingen. Vi er i ferd med å redusere villaksen til et rent leketøy. Det vitner om mangel på respekt både for gjeldende lovverk og levende liv.

Det er på tide at flere tar innover seg at den økende utbredelsen av «fang og slipp», særlig innen laksefisket, er i strid med dyrevelferdsloven.

Vi som er glad i laksen, retter med god grunn et bebreidende blikk mot den tragiske dyremishandlingen som til daglig skjer i oppdrettsnæringen. Nå bør vi snu blikket mot oss sjøl. Eksempelets makt er viktig, og hvordan vi behandler vilt og fisk, sier noe om hvem vi er. Norge liker å betrakte seg selv som et foregangsland innen dyrevelferd. Det blir vi ikke før vi feier for egen dør.

På forsiden nå