Annonse

Fiskertips

Kikkfiske – ikke bare for særinger

Det var artsfiskerne som først begynte med det moderne kikkfisket. I dag er ikke fiskeformen lenger ansett som veldig sær. Faktisk har den så mye å by på, at langt flere burde prøve. Ikke minst de unge.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ett år gammel.

Fra gammelt av ble brennende bål og fakler brukt for å finne fisk eller lokke dem mot et garn eller ei not, eventuelt innen rekkevidde for en lystergaffel. Den lyse ideen er altså ikke ny, bare mer oversiktlig og effektiv. Alt du trenger er ei hodelykt, vadebukse og ei lett fiskestang.

Har du en båt tilgjengelig, blir det enda enklere, men finner du svaberg eller brygger ved opplyste havner og bruer, kan du saktens klare deg med bare fiskestanga. Fisket kan foregå hele året, men er mest effektivt så lenge det er mørkt om nettene.

Opplevelser i fleng
Kikkefiske er først og fremst en stille opplevelsesreise for sjelen i kystnære strøk. Plasser som på dagtid kan se triste og kjedelige ut, yrer plutselig av liv.

Dette er sportsfiske på et annet nivå. Ikke fordi man forserer flere kilometer strand på en kveld, men fordi man jakter målrettet på de enkelte fiskene: Noen forsiktige sveip med lykta bekrefter art og størrelse. 

Nå starter jakten. Som en indianer må man må snike seg ytterst forsiktig inn på byttet. De neste 5–10 minuttene handler om deg og fisken, som kanskje bare er 2–3 meter unna.

Med skjelvende hender, slippes et splitthagl, en krok og et agn ned foran fisken. Vibrere, heve, senke. Man prøver alt for å friste den. Man ser fisken studere godbiten, før den avviser – eller angriper i en hvirvel av sand, mens ditt eget hjerte hopper over et slag. Maken til fiskeopplevelse skal du lete lenge etter.

Kikkefiske er først og fremst en stille opplevelsesreise for sjelen i kystnære strøk.

Fiske langs land
De fleste fisker langs land. Enten med hodelykt og vadebukser, eller under faste lyskilder. For barn og unge er det en perfekt aktivitet på vindstille kvelder. Med en medbrakt gjennomsiktig balje, lager man raskt et uteakvarium hvor fangsten kan studeres nærmere.

Vanligst er vadefiske etter flyndre. Disse er som oftest lette å få hvis de er i området. Skal man ut med barn, er det skrubbe, sandflyndre, småsei og småfisk som kutling og ulker man gjerne går etter. Fra bryggene er sjøørret, lyr, sei og torsk vanligst. Ta gjerne med en håv til de minste. Da kan man fange krabber, mysis, reker, eremittkreps og annet gøy som holder motet oppe i mørket.

Martin Ellingsen og artikkelforfatteren på gourmetjakt med vadere i Drammensfjorden. På en kveld fikk vi mange fine sandflyndrer og rødspetter fra halvkiloen til kiloen. Alle på liten krok agnet med skrellet rekehale.

Fra båt på grunna
Med båt kommer man til overalt, også på dypere vann enn det man klarer å vade. Med en sterk lyskilde er det ikke umulig å se fisk helt ned mot 4–5 meter. Dette fungerer best på litt større fisk, som piggvar, torsk og steinbit.

Båtens problem er drift. Bare litt vind flytter båten så fort at man oftest sliter med å fange fisken før man er forbi. En elmotor i baugen kan være løsningen. Denne har GPS med ankerfunksjon, og holder båten med nesa mot vinden på samme plass. Mer effektivt blir det ikke.

Alternativt kan man være litt mindre effektiv og samtidig krympe fiskebudsjettet med 15–20 000 kroner med en påle eller et anker som holder båten stille. Mange kombinerer båt og vadebuksefiske etter forholdene.

Vær, lys og agn

For å fiske effektivt, er det tre viktige elementer som bør være på plass.

Vær: Er det is, bølger og vind kan man glemme å gå ut. Man trenger nemlig klart og nærmest blikkstille vann for å utøve fiskemetoden effektivt. Men ikke glem at det på mindre egnede dager kan være mulig å finne vindstille eller isfrie områder.

Lys: Foruten en klar vannfilm, er vi avhengig av en god lyskilde. Til kikkfiske under en stasjonær lyskilde, er det kombinasjonen av bunnforhold og lysstyrke som gjelder. For fiske med hodelykt på grunt vann, vil en lysstyrke fra 500 lm til 2500 lm fungere fint. Fra båt og på brygger er det greit å ha en sterk variant, da det kreves for å kunne se 2–5 m ned i vannet. Utfordringen med for sterke lykter, er refleksjoner i vannfilmen, og at fisken kan bli blendet eller skremt.

Agn: Et godt og velplassert agn er alfa og omega ved kikkfiske. Her snakker vi om fisk som er delvis skremt, delvis blendet og som ofte oppfører seg ekstra forsiktig på grunna. Det å bomme på fisken, slippe et søkke i skallen eller presentere agnet på for stor eller for liten krok, gir elendig uttelling.

Mange velger å ta med to stenger. Én til forventet art og én til bonusfisk med andre spisevaner eller størrelse på munnen. Ferskt agn og et lite utvalg med softbaits gir fangst. Vanlig agn er brisling, ansjos, reke, børstemark, sandmark, beitemark og strimler av sild eller makrell. Softbaitimitasjon av sjømark, reker og fisk gjør også susen.

Utover høsten blir det mørkt tidlig nok til at de aller minste også kan være med på kikkfiske. En røslig kutling ble første fiskefangst for denne 3-åringen. Like etter fikk far sjøl en fin sjøørret.

Fiskeutstyr

De som fisker fra båt og brygger, foretrekker gjerne små sneller og stenger fra 5–8 fot. For vadefiske er det mange som bruker enda kortere stenger (2–4 fot). Det viktigste er hva man serverer fisken – og hvordan. En enkeltkrok eller treblekrok på en senefortom og et lite splitthagl, er alt som trengs.

Krokstørrelsen avhenger av hva slags fisk du er ute etter, og egnet størrelse på agnet. Med de minste agnbitene, som rekebiter, begynner man på #8. Større agnbiter og agnfisk, kan festes med enkelkrok fra #1, mens man med treblekrok ofte bruker små størrelser helt ned i #8.

Leketøy for troféjegerne

Kikkevindu, vannkikkert, dykkermaske og tørrdrakt er velkjente hjelpemidler for nattfiske med lys på vindfulle kvelder. Men la oss kalle en spade en spade: Vanlige folk venter heller på blikkstille vær enn å styre med alt dette. Min erfaring er uansett at rolige værforhold også gir mest fisk.

Powered by Labrador CMS