Annonse

Ørret, røye og sik kan forsvinne fra innsjøene i nord

Fiskearter som røye, som trivdes i de opprinnelig kalde vannene i nord, som for eksempel i innsjøen Gálggojávri i Troms, må gi tapt for andre arter, som mort, hork og abbor.

Klimaendringer omtales gjerne som et problem først og fremst for fremtidige generasjoner. Men allerede nå påvirker de innsjøene våre i nord på en urovekkende måte.

Publisert

Denne artikkelen er over fem år gammel.

Klimaendringene har allerede stor innvirkning på innsjøenes økosystemer, inkludert fiskearter og menneskene som er avhengig av dem for næringsfiske og rekreasjon, viser en ny studie.

Forskerne bak den nye studien har studert livet i 30 innsjøer i Europa som alle ligger nord for polarsirkelen. Her har de funnet klare tegn på at kortere vintre og lengre, varmere somre fører til dramatiske endringer.

Professor Kimmo Kahilainen ved Institutt for skog- og utmarksfag ved Høgskolen i Innlandet.

Professor Kimmo Kahilainen ved Høgskolen i Innlandet har de siste ti årene koordinert forskere fra Norge, Finland, Canada og Chile.

– Vi ser allerede klare tegn til at matfisk, som ørret, røye og sik, blir fortrengt av mer varmekjære fiskearter i noen av disse vannene. Innsjøene spiller en viktig rolle for mange lokalsamfunn og er spesielt utsatt for endringer i miljøet, sier Kahilainen.

– Vi ser sterke bevis på at disse innsjøene er i ferd med å forsvinne for våre øyne.

Vet lite om endringene
Forskerne peker også på at endringer i klimaet fører til endringer i hvordan områdene rundt innsjøene brukes, med mer intensivt skogbruk, gruvedrift og landbruk. Dette påvirker også næringssammensetningen i innsjøene.

– Vi vet imidlertid relativt lite om hvordan disse forandringene påvirker lokalt dyreliv og befolkningen som har jakt og fiske som del av sitt inntektsgrunnlag og matressurs, sier Brian Hayden, forsker ved Universitetet i New Brunswick i Canada.

– Denne studien er en av de første som måler hvordan innsjøene i den subarktiske klimasonen reagerer på dette nye miljøet.

Hayden er også en av forskerne bak den nye studien.

Fiskearter som trivdes i de opprinnelig kalde vannene i nord, som for eksempel i innsjøen Gálggojávri i Troms, må gi tapt for andre og mindre smakfulle arter, som mort, hork og abbor.

Fra klart til grumsete vann
Forskerne har undersøkt fiskens diett ved hjelp av kjemiske sporstoffer kalt stabile isotoper. Ved hjelp av disse kan forskerne se hva fisken faktisk spiser.

– Innsjøer i disse kalde, nordlige områdene har vanligvis krystallklart og drikkbart vann. Næringskjeden starter normalt med små alger som vokser på sjøbunnen, forklarer Hayden.

– Med høyere vanntemperatur og mer tilførsel av næringsstoffer ser vi fremvekst av mikroskopiske planter i selve vannsøylen, såkalt fytoplankton, som gjør vannet mørkere og mer grumsete.

I studien fant forskerne at virvelløse dyr og fisk veldig raskt gjorde seg avhengig av denne nye planktonbaserte næringskilden.

– Vi er faktisk veldig overrasket over hvor komplette endringer vi ser i disse vannene, sier Hayden.

– Disse innsjøene nord for polarsirkelen fungerer nå som om de er i Sentral-Europa.

Studien bygger på tidligere forskning av den samme forskergruppen, der de blant annet har vist at varmere vann inneholder opp til 100 ganger mer fisk enn kaldere vann. Men de finner også at fiskearter som trivdes i de opprinnelig kalde vannene må gi tapt for andre og mindre smakfulle arter, som mort, hork og abbor, som er bedre tilpasset høyere vanntemperatur og en annen næringsstruktur.

Fisken i garnet er av arten mort som er lite egnet som matfisk. Garnet er også misfarget av brungrønt fytoplankton.

Den perfekte storm
– Klimaendringene er allerede en realitet på jordens nordligste områder, slår Hayden fast.

Vi opplever altså klimatiske forhold her som vi ikke har sett tidligere; med lange, varme somre og kortere perioder med isdekke på vannene.

– I kombinasjon med mer tilgjengelige næringsstoffer på grunn av skogbruk, gruvedrift og landbruk, skaper dette «den perfekte storm» av miljøforandringer.

– Å reversere disse trendene er ekstremt utfordrende, men ved å samarbeide, dele ideer og informasjon, håper vi å forstå hvordan og hvor raskt menneskelig aktivitet omformer slike nordlige økosystemer. Kanskje kan vi finne måter å redusere disse endringene, håper Hayden.

Referanse:
Brian Hayden m.fl: From clear lakes to murky waters – tracing the functional response of high‐latitude lake communities to concurrent ‘greening’ and ‘browning’. Ecology Letters. 2019. DOI: https://doi.org/10.1111/ele.13238

Saken er produsert av Høyskolen i Innlandet (INN).

Les også: Røya som forsvant

Powered by Labrador CMS