Sjøørret­bekkene utraderes

Sjøørreten sliter i bekkene i Midt-Norge. I tillegg til stort lusepress i sjøen, reduseres andelen friske sjøørretbekker for hvert år. Nå haster det med tiltak som virker, advarer NINA.
24. august 2018

Ifølge Norsk institutt for naturforskning (NINA) er det historisk lave bestander av sjøørret i indre del av Trondheimsfjorden og i de store elvene rundt fjorden. Overvåkingsstudier i Orkla og ny arealkartlegging i sidebekkene til Gaula, viser at det er svært store tap av gyte- og oppvekstområder. I tillegg er livsvilkårene for sjøørreten dårlige i bekkene som er igjen.

– Vi har i dag tapt nærmere 90 prosent av det opprinnelige, produktive arealet i de sjøørretbekkene som er studert. Gjenværende produksjonsevne gir neppe livsgrunnlag for en sterk og livskraftig sjøørretbestand, sier Morten Andre Bergan ved NINA, som har ledet arbeidet Gaulas sidebekker.

Store tap av gyte- og oppvekstområder
Mesteparten av arealtapet er knyttet til bekkelukkinger og vandringsbarrierer, som stopper fisken. Arealet som er igjen, er sterkt preget av landbruksrelaterte inngrep og endringer, forurensing og har dårlig habitatkvalitet. Veiprosjekter har også potensial til å ødelegge gyte- og oppvekstområdene for den sårbare sjøørreten, påpeker Bergan, og viser til anleggsarbeid med ny E6 i Trondheim.

– Milliardprosjektet tar ikke hensyn til bekkene. Det er veldig frustrerende, når man vet hvor lite som skal til for å bedre forholdene for fisken, sier Bergan til Jakt & Fiske.
Nå haster det med å sette inn tiltak som virker, fastslår forskeren.

Frie fiskeveier

sjøørret- og sjørøyeseminaret i Tromsø tidligere i sommer, fortalte regionsjef Knut Aune Hoseth i NVE Region Nord, om arbeidet som gjøres for å rette opp i tidligere uheldige inngrep. På landsbasis har mange elver blitt kanalisert for å gi stor hydraulisk kapasitet. Slike inngrep har fjernet verdifull vegetasjon langs elvebredden og gjort oppvandring vanskelig.

I dag prioriterer NVE tiltak som gir vinn-vinn for vassdragsmiljø og sikkerhet.
– Vi kan og skal ikke «forbedre» naturen, men har fokus på såkalte «naturhermende» tiltak. Dette er viktig for å gjenopprette kantvegetasjonen langs elvebredden, som sikrer mat og skjul for insekter, fugl og fisk.

Utnytt veiprosjekter
Vandringshindre er et stort problem for anadrom fisk. Ved vei bygges gjerne kulverter med så liten dimensjon som mulig, gjerne i små bekker som i utgangspunktet er mer produktiv enn hovedvassdraget.
På seminaret i Tromsø poengterte daglig leder i Natur Restaurering AS, Jonathan Colman, at sjøørret responderer utrolig raskt på habitatforbedring.

– Det gjelder å bruke veiutbygging til å forbedre fiskehabitat, gjenskape mangfold og naturlig variasjon. Elvene trenger mer vann, gjørme og død skog. Alt henger sammen. Ansvarlig myndighet er pålagt å bidra økonomisk – utnytt dette!

– Vårt inntrykk er at situasjonen er den samme for hele Midt-Norge. I første rekke er vi avhengig av dugnadsbaserte tiltak, som gjenåpning av stengte bekker og påfyll av gytestein.
Her må vi berge stumpene fra 100 år med neglisjering. Derfor kan det til og med bli aktuelt å restaurere hele vassdrag.

PS: Rapporten «Frie fiskeveier» av Statens vegvesen, går nærmere inn på utbedring av vandringshinder for fisk. Her er det mange gode råd å finne, dersom din forening trenger hjelp.

Siste fra Fiske

Portrettet:

Urokroghen

Det volder litt rabalder, dog fred er ei det beste, men at man noe vil.
Tweed:

Laksefluas vugge

Langs Tweed finner du mange av de største navnene innen fluebinderkunsten. Her ble det på 1800-tallet komponerte laksefluer som skulle bli verdensberømte.

Høstlaks i Tweed

Når høsten for alvor melder sin ankomst her hjemme, er laksefisket over. I legendariske River Tweed, grenseelva mellom Skottland og England, er sesongen derimot på sitt mest eventyrlige.

På forsiden nå