Spøkelsesfiske:
Nå skal havbunnen på Vestlandet ryddes
Handelens Miljøfonds stiftelse spytter i underkant av 40 millioner kroner i potten for å sikre tre nye år med opphenting av tapte fiskeredskaper på havbunnen.
Denne artikkelen er over ett år gammel.
Spøkelsesfiskeprosjektet har siden starten i 2019 vært finansiert av Handelens Miljøfond. Det er Havforskningsinstituttet (HI) som sammen med selskapet Green-Bay står for opprydningen av tapte fiskeredskaper.
Jakt & Fiske var med Green-Bay på tokt utenfor Lillesand i år.
Spøkelsesteiner kan ta liv av dyr i årevis, fordi plasten moderne teiner er laget av ikke brytes ned. Til nå har over 5000 fiskeredskaper i de marine nasjonalparkene Ytre Hvaler, Jomfruland, Færder og Raet, i tillegg til Oslofjorden og områder mellom nasjonalparkene blitt hentet opp.
Forskerne har i tillegg fått tilsendt informasjon fra dykkerklubber som har ført til at ytterligere 12.101 fiskeredskaper har blitt plukket opp fra juni 2015 til juni 2020.
En plast-versting
Når Handelens Miljøfond gir prosjektet 37,5 millioner kroner, er det for å forlenge innsatsen på Sør- og Østlandet til de tre neste årene, men også for å utvide innsatsen til Vestlandet.
Cecilie Lind, daglig leder i Handelens Miljøfond, sier til Jakt & Fiske at tapte fiskeredskaper av blant de verste typene plastforsøpling, og kan ha store konsekvenser for marint liv.
– Dette prosjektet er så viktig at vi har valgt å øke bevillingene med 37,5 millioner kroner for å sikre driften i tre år til. Da kan vi renske havbunnen for spøkelsesredskap fra svenskegrensa til og med Vestland fylke, sier hun.
Lind begrunner det store beløpet med at HI og Green Bay AS har vist seg å være et solid team, som har fått til gode resultater med midlene fondet hittil har bevilget.
Høstjakt sør for Stadt
I månedsskiftet august-september begynner Green Bay og HI sitt vestlandstokt i Austevoll utenfor Bergen. Deretter skal havforskerne tråle seg innover Hardangerfjorden, før de skal sørover igjen mot Rogaland.
Ferden går med Green-Bays gamle forskningsfartøy Johan Ruud, som har to mindre arbeidsbåter med om bord.
Det er ikke bare marine nasjonalparker som skal undersøkes og ryddes. Det er nå 60 foreslåtte fredningsområder for hummer mellom Vestlandet og svenskegrensen, der det er ikke er lov å fiske med stående redskap, kun stang og snøre.
I Hardangerfjorden ønsker havforskerne å finne ut hvor mye redskaper som er på avveie. Området har et betydelig kommersielt teinefiske etter sjøkreps, men også mange fritidsfiskere.
I Rogaland skal omfanget av spøkelsesfiske i første omgang kartlegges, samt at det skal ryddes opp i de foreslåtte fredningsområdene for hummer rundt Stavanger. Dette er starten på å kartlegge og rydde flere fredningsområder på Vestlandet.
– I andre hummerfredningsområder har vi dokumentert at det blir betydelig mer hummer. Målet i det lange løp å få bukt med spøkelsesfiske, siden det er sløsing av flotte naturressurser, sier Alf Ring Kleiven, forsker ved HI.
Funn til nå
Hittil i prosjektet peker Havforskningsinstituttet på særlig noen hovedfunn:
- Skotteteina er verstingen og taskekrabben er hovedofferet. Teina har stor fangsteffektivitet og brukes av veldig mange, derfor er det mange slike teiner har havnet på avveie.
- Det er nær umulig å rydde områder der mange fortsatt fisker. Påfyllet kommer raskere inn enn hva forskerne klarer å rydde opp.
