Frykter massedød på grunn av hetebølge i havet
Temperaturene i Nord-Atlanteren slår alle tidligere rekorder. Fortsetter den undersjøiske hetebølgen utover sommeren, kan dyr og planter dø av varme.
Denne artikkelen er over ett år gammel.
I flere måneder har temperaturene nord i Atlanterhavet fått forskere til å sperre opp øynene.
– Dette overgår de verste prognosene for endringene i klimaet i denne regionen. Det er virkelig skremmende hvor fort dette havområdet forandrer seg, sier forsker Richard Unsworth til CNN.
Når vannet er mye varmere enn normalt, kan konsekvensene bli store for livet i havet.
– Det er en svært stor mulighet for at dyr som østers, planter og alger vil bli drept av denne europeiske marine hetebølgen, sier Unsworth, som jobber ved Swansea University i Storbritannia.
Fisk og sjøfugl
Risikoen er spesielt stor i grunne havområder der temperaturene er enda høyere enn ellers i sjøen. Og hvis noen organismer begynner å dø, kan følgene forplante seg til andre dyregrupper.
– Kraftige hetebølger kan føre til massedød av fisk, men også av sjøfugl. De sulter ganske enkelt i hjel når det blir større konkurranse om maten, sier oseanograf Ola Kalén til det svenske nyhetsbyrået TT.
Han er bekymret for konsekvensene hvis temperaturene blir liggende eksepsjonelt høyt i Nord-Atlanteren og Nordsjøen utover sommeren. Verst er situasjonen for arter som ikke kan flytte på seg, som muslinger og sjøgress.
– Den ekstreme varmen får kaskadeeffekter. Blir det mindre planteplankton, så blir det mindre mat for fisk, og dette sprer seg lenger oppover i næringskjeden, sier Kalén.
Uten sidestykke
En svært stor del av Atlanterhavet er for tiden varmere enn normalt. I nord er tidligere varmerekorder blitt knust, fastslår klimaforsker Daniel Swain ved University of California.
– Det har aldri vært en dag i den observerte historien der hele Nord-Atlanteren har vært i nærheten av å være så varm som nå, sa Swain på en pressebrifing tidligere i juni, ifølge Los Angeles Times.
Utenfor kysten av England har temperaturen ligget 5 grader høyere enn normalt. Hetebølgen betegnes av amerikanske myndigheter som «ekstrem».
– Ekstrem er det minste man kan si. Dette kan være en av de verste marine hetebølgene noensinne, sier Kalén, som jobber ved det svenske meteorologiske instituttet SMHI.
Den amerikanske etaten NOAA anslår at hetebølgen i Nord-Atlanteren med opptil 90 prosent sannsynlighet vil vare helt fram til november.
– Systemet kollapser
Det er ikke bare i Atlanterhavet det er varmt. Gjennomsnittstemperaturen i overflaten av alle verdens hav var rekordhøy både i april og mai.
En hovedforklaring er den globale oppvarmingen, fastslår Kalén, Swain og en rekke andre eksperter.
– Vi vet at hetebølger vil bli stadig mer sannsynlige etter hvert som klimasystemet fortsetter å kollapse, sier Unsworth.
Men også andre faktorer spiller inn. Forskerne har flere ulike teorier om hvorfor temperaturen i havet har gjort et ekstra hopp de siste månedene.
Værfenomenet El Niño er under utvikling, og dette kan føre til en midlertidig, ekstra oppvarming over store deler av kloden.
I tillegg peker Swain på en undersjøisk vulkan i Stillehavet som hadde utbrudd i januar. Store mengder vanndamp steg opp i atmosfæren – og der fungerer vanndamp som en klimagass.
Svovelpartikler
Swain nevner også en mer spekulativ teori: At temperaturhoppet paradoksalt nok delvis skyldes et miljøtiltak.
For et par år siden kom nye internasjonale regler om kutt i mengden svovel i skipsdrivstoff. Målet var å bedre luftkvaliteten.
Men svovelpartikler i lufta bidrar til å dempe innstrålingen fra sola. Færre partikler kan ha redusert denne effekten, og dermed «avdekket» mer av den underliggende globale oppvarmingen.
Om svovelkuttet reelt sett har hatt betydning, er det delte meninger om. Den kjente klimaforskeren Michael Mann tviler på det og peker i stedet på at mengden støv som blåser utover havet fra Sahara, har vært unormalt lav.
Uansett hvilke andre faktorer som spiller inn, mener Mann at El Niño og menneskeskapt global oppvarming er hovedårsakene til de nye varmerekordene i havet.
Torsk og oppdrettslaks
Mesteparten av jordkloden er dekket av hav, og det anslås at havene har absorbert 90 prosent av den globale oppvarmingen.
Likevel stiger temperaturen også på land. De siste månedene har vært preget av hetebølger og nye varmerekorder blant annet i Kina, India, Thailand, Spania, Sibir og Canada.
Tidligere i år advarte Havforskningsinstituttet om at de varmeste periodene på sommeren kan bli for varme for fisk som lever utenfor norskekysten. Både oppdrettslaks og polartorsk er utsatt, ifølge forsker Geir Ottersen.
– Så i verste fall kan en få en økt og massiv dødelighet i laksemerdene. Oppdrettsnæringen bør være observant, sa han til NRK.
Barentshavet er et av havområdene der det har vært stadig flere perioder med uvanlig høye temperaturer. Her har torsken forsøkt å tilpasse seg situasjonen ved å svømme lenger nordover.
