Pukkellaksåret 2023
– Imponerende innsats
De dystreste estimatene var på én million pukkellaks. Ved utgangen av august var det fanget «bare» en kvart million av den uønskede arten i norske elver.
Denne artikkelen er over ett år gammel.
– Selv om tallet på fanget
pukkellaks ble det dobbelte av antall pukkellaks ved forrige oppgang i 2021, ble det langt fra så ille som fryktet, sier fagdirektør Jarle Steinkjer i Miljødirektoratet.
Fangsten av pukkellaks er nær doblet siden forrige pukkellaksår i 2021. 238 000 pukkellaks er registrert fanget ved uttaksfisket i norske elver i år, mot rundt 104 000 i 2021. Den verste prognosen om en million pukkellaks slo ikke til.
– I år har det vært en helt annen innsats, med mye bedre organisering og bedre feller i elvene. Selv om det var fryktet enorme mengder pukkellaks, har det likevel vært på grensen av det håndterlige for de som har stått i det dag etter dag, sier Steinkjer.
– Imponerende innsats
Steinkjer sier seg veldig godt fornøyd med årets organisering og gjennomføring. Han forteller at innsatsen fra mannskapet som røkter fellene er imponerende, og at utnyttelsen av pukkellaksen som matressurs er svært god.
– De fleste elvene i Øst-Finnmark leverer all pukkellaksen som fanges i fellene til fiskemottak. Fisken er blitt brukt som prima fiskemat og avskjær til dyrefôr, sier Jarle Steinkjer.
Svært lav vannføring i finnmarkselvene har trolig bidratt til å bremse oppgangen. Elvene i Øst-Finnmark ble som forventet hardest rammet.
Fungerende feller
– Vi er veldig godt fornøyde med at det er så lite laks i de andre fylkene. Sørover i landet er det foreløpig bare registrert enkeltindivider av pukkellaks. I Troms har det vært en del, men det kan ikke sammenlignes med de enorme mengdene i Øst-Finnmark, sier Steinkjer.
Staten har spyttet inn midler til over 30 fiskefeller, som er i funksjon i de viktigste lakseelvene fra Nordkapp til grensa mot Russland, der pukkellaksen sorteres ut av fellene og avlives, mens villaks, sjøørret og sjørøye slippes videre.
– Fellene ser ut til å fungere helt utmerket, framhever Steinkjer.
Unntaket er Tanaelva. Miljødirektoratet har skilt mellom små, mellomstore og store vassdrag i pukkellaksbekjempelsen.
Problemer i Tanaelva
– Fellen i Tanaelva har ikke fungert like godt, men det forventet vi heller ikke. For de store elvene har vi ikke funnet noen god løsning ennå, men gjort et hederlig forsøk.
Tanaelva har hatt ekstremt lav vannføring. Et av ledegjerdene har ikke fungert slik det skulle. Ifølge NRK slapp det 120 000 pukkellaks forbi fellen.
Videre stod laksen på andre plasser enn der fangstanretningen var, slik at slusene i perioder måtte åpnes for å slippe stående laksen opp i elveløpet.
De lokale reaksjonene på felletrøbbelet i Tana har vært sterke, og flere har tatt til orde for at fella skulle tas ned, noe Miljødirektoratet var og er sterkt uenig i.
Pukkellaks
Pukkellaksen opprinner fra det nordlige Stillehavet. Etter utsetting på Kolahalvøya i Russland på 1950-tallet, begynte arten å spre seg i nordnorske elver på 60-tallet. I dag finnes arten i hele Norge, men mest i nord. Ingen vet grunnen til den plutselige økningen av pukkellaks de siste årene, men analyser peker på økte havtemperaturer. Pukkelaksen har en toårig livssyklus og dør etter gyting. Eksperter er bekymret for at arten skal utkonkurrere eller smitte laks, ørret og sjørøye med sykdommer. Arten kan også skape problemer om tusenvis dør i et vassdrag og forurenser det.
I havet minner pukkellaksen mye på atlanterhavslaksen. Etter oppgang i elvene blir den rask brun i drakten og utvikler hannene i gytedrakt den karakteristiske pukkelen som kjennetegner arten, samt prikker på halen.
Invasjonen av pukkellaks i Norge skjedde først i årene 2017, 2019 og 2021. De største fangstene er registrert i Troms og Finnmark, særlig i Øst-Finnmark. Elvene mellom Nordkapp og russergrensa står for rundt 90 prosent av oppfisket kvantum av pukkellaks i Norge.
Kilde: NINA og Artsdatabanken
– Vi har lært mye. Vi må ha utstyr og skikkelig gode ledegjerder i Tana, på samme måte som vi allerede har etablert i andre elver. Hvis fellen hadde blitt revet, ville enda flere pukkellaks fått mulighet til å gyte og de økologiske konsekvensene ville blitt enda større. Erfaringene vi har høstet, gjør at vi kan komme enda sterkere tilbake i 2025, sier Steinkjer.
Selv om fellefangst av pukkellaks er over for i år, er ikke alle tallene klare. Oppstuing av laks foran fellene har i perioder vært stor, og oppgangen av laks i Øst-Finnmark totalt sett har vært liten. Når overvåkningsdataene er analysert, vil Miljødirektoratet utarbeide en oppsummerende rapporter.
– Sånn som vi ser det per i dag, er fellefangsten i elvene en veldig suksess. Vi ser at vi er på rett vei, men skal selvfølgelig evaluere og forbedre, avslutter Steinkjer.
Lokal suksess
NJFFs rådgiver Øyvind Fjeldseth, som var på synfaring i flere av elvene i Øst-Finnmark i juli, gir honnør til lokalbefolkningen, som har lagt ned en kjempeinnsats i pukkellaksbekjempelsen.
– Vi står i en forferdelig trist situasjon, men Miljødirektoratet har gjort klokt i å satse på lokale krefter med engasjement for elvene. Vi har sagt ganske klart at det vil være prøving og feiling. I tilfellet Tana har man ikke har truffet som man ønsket. Men det er læring i det også, sier Fjeldseth til Jakt & Fiske.
Han mener det er det viktig at det bevilges tilstrekkelig med midler fremover, både til neste år og til neste pukkellaksår i 2025.
– Det må også omfatte midler til forskning og utvikling, i tillegg til innkjøp av fellesystemer og til arbeidskraft. Ut i fra den kunnskapen vi nå har tilegnet oss, må vi lage best mulige feller til neste store pukkellaksår, sier Fjeldseth.
