Utreder pukkelfeller for store vassdrag

Miljødirektoratet publiserte tidligere denne måneden en omfattende rapport om hvorvidt det vil være mulig å hindre pukkellaksen fra gå opp i store vassdrag i Øst-Finnmark for å gyte.

Gladmeldingen er «ja, det vil være mulig». Samtidig fremhever Miljødirektoratets ekspertgruppe et betydelig utredningsbehov knyttet til etableringen og drift av fiskesperrer i store vassdrag.

– Nå må vi beregne kostnader og se hvordan sperrene kan bygges slik at de på en best mulig måte hindrer oppgang av pukkellaks, og samtidig i minst mulig grad påvirker lokale bestander av atlantisk laks, sjøørret og sjørøye, sier fagdirektør Jarle Steinkjer i fiskeseksjonen i Miljødirektoratet.

Arbeidet med å budsjettere felleløsningene for store vassdrag skal starte omgående, med håp om å teste ut ekspertgruppas forslag i enten 2023 eller 2024. Målet med prosjektet er å ha på plass gode fellesystemer i store vassdrag til pukkelåret 2025.

– Det tas imidlertid sikte på å få i stand et opplegg for fangst av pukkellaks i Tana inneværende år basert på kjente fangstmetoder, sier Steinkjer.

Steinkjer forteller videre at ulike felletyper har blitt utprøvd i små og mellomstore vassdrag i 2022.

– Vi har stor tro på at fellene skal fungere også når større mengder pukkellaks vil opptre. Også i år vil fellene vil bli utplassert i små og mellomstore vassdrag. Det vil bli gjennomført en grundig evaluering av effekten av de ulike felletypene, og av eventuelle uheldige påvirkninger på atlantisk laks, sjøørret og sjørøye, sier Steinkjer.

Fellene koster

På statsbudsjett er det satt av rundt 25 millioner kroner til bekjempelse av pukkellaks, som er en uønsket art i Norge.

Norges Jeger- og Fiskerforbund har tidligere anslått at det trengs ytterligere 10 millioner kroner for å hindre oppgaven av pukkellaks, altså 35 millioner.

For lite til bekjempelse av pukkellaks

– Det er bra at det skal settes ut feller i små og mellomstore vassdrag. Forvaltningen har gjort det de har blitt bedt om. Det er bra at ekspertgruppa nå skal budsjettere hva det vil koste å få på plass feller i store vassdrag, da det er uklart hva slike felleløsninger vil koste, sier rådgiver Øyvind Fjeldseth i NJFF.

Han er bekymret for om det vil være mulig å få nok midler til å hindre oppgang i store vassdrag i et revidert statsbudsjett.

– Vi vil jobbe for å få på plass mer midler. Økningen på ti millioner ekstra på statsbudsjett var et minimumsnivå, sier Fjeldseth.

Han er heller ikke videre begeistret for at det skal brukes kjente fangstmetoder i Tana i år.

– Denne problematikken kan ikke løses med drivgarn og stengselsfiske. Det kan komme opp mot en halv million pukkellaks, da hjelper det lite å ta ut noen tusen med garn. Særlig ikke når risikoen for å også ta ut lokal anadrom fisk er stor, sier Fjeldseth.

Langt bedre forberedt

I en pressemelding sier direktør Ellen Hambro at man med de planlagte tiltakene vil stå mye bedre rustet til neste pukkellaksinvasjon.

– Vi er nå i ferd med å kjøpe inn disse løsningene til bruk ved den ventede pukkellaksinvasjonen i år. Staten vil også betale for drift av slike feller i det hardest rammede området fra Tana til Grense Jakobselv. Med disse tiltakene vil vi stille langt bedre forberedt til et nytt, stort pukkellaksår, sier Hambro.

Jarle Steinkjer bekrefter at pengene som er satt av på årets statsbudsjett, dekker innkjøp og drift av feller for små og mellomstore elver i de prioriterte områdene i Øst-Finnmark.

Ulike varianter

Det er mange forskjellige feller som har vært utprøvd, deriblant ledegjerder bygd av sammenkoblede plastrør, og flytende plastrør kombinert med metallbrynjer. I tillegg har ekspertgruppa sett nærmere på ulike typer lysåpning, og automatiserte løsninger for å identifisere og sortere ut pukkellaks.

Én av løsningen som nevnes i rapporten, er prosjektet i Berlevåg, der pukkelaks kan identifiseres ved hjelp av maskinlæring og sendes videre til et sorteringskammer.

Sier nei til kommersielt fiske i sjøen

Nå er pukkelplukkeren på plass