Annonse

Forskning:

Fremstilles som den nye kua – men er elgen en klimaversting?

Vårt største hjortevilt fremstilles som en mulig klimaversting i en nylig publisert studie om elg, klima og artsmangfoldet i norske skoger.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ett år gammel.

– Elgen påvirker alt fra sammensettingen av arter til tilgangen på næringsstoffer i skogen. Om sommeren kan en voksen elg spise opptil 50 kilo planter hver dag. Hele elgstammen vil dermed fjerne rundt ti prosent av hva den norske skogindustrien selv tar ut hvert år, sier økolog Gunnar Austrheim ved NTNU Vitenskapsmuseet i en artikkel på nettstedet Gemini.

Nettstedet utgis i samarbeid mellom NTNU og Sintef.

Videre står det i artikkelen at elgen er en av de største enkeltkilder til karbonutslipp i de norske skoger. Dette er fordi hjorteviltet kan redusere karbonlagringen i vegetasjonen med så mye som 60 prosent på grunn av omfattende beiting på snauhogde felt.

– Unyansert

Elgforsker ved NINA Erling Johan Solberg, forteller at elgen likevel ikke trenger å være en klimaversting av den grunn.

– Artikkelen i Gemini er litt misvisende i denne sammenheng, da den kun fokuserer på klimaeffekten av å redusere karbonlagringen. I den originale vitenskapelige artikkelen viser Austrheim og kolleger at elgens beiting også fører til en åpnere skog, som gir økt refleksjon av solinnstråling (albedoeffekt), spesielt i vinterhalvåret. Dette har en avkjølende effekt på klimaet, og denne utligner stort sett den oppvarmende effekten av redusert karbonlagring, sier Solberg.

Du kan selv lese den originale vitenskapelige artikkelen her.

Elgen hjelper skogbrukeren

Den nye forskningen er basert på en beslektet studie som Solberg var med på i 2008. Denne studien viste at elgen hjelper skogbrukeren ved å spise løvtrærne som vokser opp etter en flatehogst.

– Elgbestanden vi har i dag kan være så stor, nettopp fordi elgen har tilgang på så mye mat i skog som flatehogges. Elgen reduserer tilveksten av løvskog, men lar som regel gran og delvis furu være. Dette gjør at bartrærne vokser bedre, og disse er de mest lønnsomme for skogeieren, sier Solberg.

Solberg mener at den nye studien også burde ha nevnt at løvtrærne som vokser opp hvis elgen ikke beiter, mest sannsynlig vil bli fjernet av skogbruket selv.

– Skogbruk generelt er nok den viktigste årsaken til at vi reduserer karbonlageret i skogen. Dermed kan man stille spørsmålet om det er mennesket eller elgen som egentlig er klimaversting, sier Solberg.


Endringslogg

Lørdag 25.03.23 - klokken 10.00

Forsker Erling Johan Solberg har vært i kontakt med Jakt & Fiske og påpekt at fremstillingen i artikkelen er misvisende.

Derfor er tittelen endret fra «Fremstilles som den nye kua – elgforsker reagerer» til «Fremstilles som den nye kua – men er elgen en klimaversting?»

Likeledes er ingressen endret. I den originale ingressen stod følgende setning til slutt: «Det skaper reaksjoner.» Denne setningen er fjernet.

Artikkelen vil bli oppdatert ytterligere når Solberg komme med noen vesentlige nyanseringer.

Lørdag 23.03.23 - klokken 21.07

Ordet «mulig» har blitt lagt til, samt at avsnittet under mellomtittelen «Unyansert» er endret. Dette var den originale ordlyden ved publisering:

Elgforsker ved NINA Erling Johan Solberg, reagerer på fremstillingen av elgen som «farlig for karbonlagringen».

– Bruken av prosenter er litt misvisende i denne sammenhengen. Å regne nedgang av karbonlagring i et område med lite menneskelig aktivitet, vil gi tilsynelatende høye utslag på grunn av elgens nedbeiting. Da går man glipp av det store bildet, sier Solberg.

Lørdag 23.03.23 - klokken 21.09:

Det er lagt til lenke til den originale vitenskapelige artikkelen som er omtalt i artikkelen.

Powered by Labrador CMS