Drivende hund utmerker seg under skadefelling

Ved skadefelling kan fylkesmannen gi dispensasjon for bruk av løs, på drevet halsende hund, eller drivende hund som det gjerne kalles. Ved lisensfelling er ikke dette tillatt.

NJFF har i lengre tid arbeidet for at fellingslagene skal få lov til å bruke drivende hund ved lisensfelling av ulv, bjørn og jerv, foreløpig uten å få gehør.

I en faglig anbefaling til Klima- og miljødepartementet i 2018, skrev Miljødirektoratet at de «ikke ser behov for en generell tillatelse til løs, på drevet halsende hunder under skadefelling eller lisensfelling på store rovdyr i Norge.»

Direktoratet viser til at Statens naturoppsyn (SNO) har mulighet til å benytte løse hunder i skadefellingsforsøk, og mener dette er tilstrekkelig for å ivareta behov i framtiden.

– Velprøvd verktøy

Jaktkonsulent Roar Lundby i NJFF konstaterer at de har et annet syn:

– Det er høy temperatur rundt forvaltning av store rovdyr, i denne saken mener vi direktoratet bidrar til å øke konfliktnivået ved å konstruere et problem.

Ifølge Lundby handler det om å få bruke de best egnede verktøyene når man skal utføre en jobb på vegne av samfunnet.

– Man slår ikke inn en spiker med stein, hvis man har tilgang til hammer. Bruk av løs, på drevet halsende hund har lange tradisjoner i Norge. Det er et velprøvd og effektivt. Det har i seinere år vært åpning for å gi dispensasjon ved skadefelling. Man har altså akseptert verktøyet, og det er brukt med hell. Nå mener vi tiden er inne for å gi en generell tillatelse, sier Lundby.

Reduksjon fra 2500 til 200 timer per felte ulv

Skadefellingsleder Jo Esten Trøan i Nord-Østerdalen, sier at den gjennomsnittlige tidsbruken per felte ulv går radikalt ned når man bruker drivende hund.

Hans område har hatt store tap av beitedyr i utmark. Derfor har kommunene Engerdal, Rendalen, Alvdal, Folldal, Tynset, Tolga og Os gått sammen om et prosjekt for mer effektiv skadefelling av rovdyr i Hedmark. Prosjektet er støttet av Klima- og miljødepartementet.

– Vi loggfører all innsats. Med dispensasjonene vi har fått de siste to årene, har vi gått fra å bruke 2500–3000 timer per felte ulv, til i underkant av 200 timer. I 2018 brukte vi 8500 timer kun på skadefelling av ulv. I fjor brukte vi 2500 timer på all skadefelling av ulv, bjørn og jerv til sammen. Nivået på fellingene var det samme begge år. Om man ser på pengebruken, så snakker vi om en besparelse på nær to millioner kroner, sier han.

Tidlig innsats avgjørende

Det er særlig på barmark de bruker mindre tid på fellingene når det brukes hund, samtidig understreker Trøan at tidlig innsats også har stor betydning. Det samme gjelder rask og strategisk forflytning muliggjort ved dispensasjon fra motorferdselsloven.

– Ulven gjør seg raskt kjent, og da blir den mye vanskeligere å felle. Rask registrering, skadefellingstillatelse og innsats er derfor viktig, sier han.

Likner harelos

Aktiviteten til hundene loggføres ved hjelp av GPS-tracker, noe som har vist at en ulvelos er ganske lik en hare- eller revelos.

– Det går rolig for seg, og hund og ulv har aldri kontakt. Det er også gode erfaringer med spisshunder fra lisensjakt. De kan gå tettere på ulven. Fordelen med støvere er at det er lettere å få aversjonsdressuren til å fungere, både på sau og hjortevilt, sier Trøan.

Han håper erfaringene fra prosjektet i de sju hedmarkskommunene kan bidra til konstruktiv dialog.

– Vi håper myndighetene åpner for at lisensfelling kan bli en viktig arena for utvikling av gode ekvipasjer med drivende hunder, noe som vil effektivisere skadefelling på barmark, sier han.