Selens predasjon på torsk og laks

Jo Inge Hesjevik, fisker og politiker i Finnmark

Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Fiskere og lekfolk ser at der selen befinner seg, blir torsken borte og antallet laks færre. Mange undrer seg på om det ikke er en sammenheng her, men når dette blir løftet fram, blir det kontant avvist av norske forskningsmiljøer. De siste 30 årene har en pekt på overfiske som forklaring og holder seg til denne hypotesen. Resultatet blir nye forslag til tiltak for å begrense uttaket fra fiskere:

• Reduksjon av kystfiske etter torsk om høsten.
• Stramme inn regelverket for fiske innenfor fjordlinjer
• Stenging av felt hvor kysttorsk dominerer
• Fredning av kysttorsk i gyteperioden, 1. januar – 30 april

Er overfiske problemet, må det reduseres. Så forventer vi at med gode tiltak kommer gode resultater. Det var derfor skuffende, men dessverre ikke overraskende, å se at det kystnære torskefisket nå står i fare for å miste miljømerket Torskesertifiseringen MSC eller at mange lakseelver stenges.

Hvorfor ønsker jeg å trekke fram kystselens predasjon?

Om vi løfter blikket fra norske fjorder, ser vi at dette skjer i mange andre kystnære fiskerier. I 1992 erklærte Canadas føderale fiskeri- og havminister John Crosbie et moratorium (midlertidig fredning) på fiske av nordlig torsk. Snart 30 år seinere er torsken fortsatt fredet, og bestanden går mot utryddelse!

Siden 2006 har det i Canada vært stor oppmerksomhet på mulige konsekvenser den voksende kystselbestanden kan ha på fiskebestandene. Konklusjonene begynner nå å komme:

«Det er stor sannsynlighet for at atlantisk torsk vil være lokalt utryddet i den sørlige delen av St. Lawrence-bukten innen midten av århundret – selv uten kommersielt fiske», hvor det følges opp med;

«Siden slutten av 90-tallet har ingen av de andre hypotesene egentlig støtte, bortsett fra muligheten for at den høye naturlige dødeligheten skyldes predasjon av grå sel», sier Swain Doug, forsker ved det canadiske fiskeridepartementet.

Kanadiske og amerikanske forskere peker på kystselen som en nøkkelart for tilbakegangen av mange fiskebestander, deriblant torsk og atlantisk laks. De har også trukket paralleller til det som skjer i norske fjorder. At forskere ved Havforskningsinstituttet ikke deler dette synet, er selvfølgelig helt legalt. Problemet er at forutsetningene for konklusjonene vanskelig kan være riktig.

Jeg frykter Havforskningsinstituttet gjør to grove feil og skal forsøke å forklare hvorfor.

Det første går på dietten. I sine estimater tar Havforskningsinstituttet utgangspunkt i at en sel alltid spiser hele fisken, ikke et gram faller ufordøyd til havets bunn.

For meg virket dette som en merkelig antakelse, noe jeg fikk bekreftet av Malcolm Jobling, forsker ved Universitet i Tromsø. Han stilte seg tvilende til hvorvidt selen er i stand til å svelge hodeskall til en stor fisk, og at den sannsynligvis velger å gå for de bløte delene når den tar et stort byttedyr.

Om en aksepterer at selen kan velge å spise deler av torsken og ikke hele, da øker estimert uttak dramatisk. Dette som følge av at andel torsk i dietten går opp og fordi den i perioder bare spiser deler av fisken.

Det neste er bestandsstørrelsen av gråsel. Der tar Havforskningsinstituttet utgangspunkt i hvor mange seler som føder i Norge. Man har valgt å se bort fra matbehovet til vandrende sel fra Russland, England og Danmark, der de store koloniene befinner seg.

Før vi gikk i gang med et prosjekt i Porsangerfjorden i Finnmark, kontaktet vi Havforskningsinstituttet for å få oversikt over antall sel i fjorden. Svaret var at bestanden var liten, der det kunne samle seg inntil 20–30 gråsel i fjordsystemet. Vi fant imidlertid flokker på opptil 150 dyr på samme skjær (dokumentert). I løpet av de tre årene prosjektet varte, felt vi 220 gråsel i Porsangerfjorden og 140 dyr i Laksefjorden. Det ble sendt inn prøver til Havforskningsinstituttet fra samtlige dyr.

Dette imponerte tydeligvis ingen, svaret fra Havforskningsinstituttet var at dette i hovedsak måtte være russiske seler. Men som fisker og politiker er jeg mindre interessert i opprinnelsesland, jeg ønsker svar på hvordan kystselen påvirker bestandene av torsk og laks. For meg virker det som Havforskningsinstituttet har kjørt seg fast i et spor som kan lede til feilaktige konklusjoner. For Porsangerfjorden sin del er kystselen en høyst mulig hypotese for kollapset om en tar utgangspunkt i det antall sel som ble observert i prosjektet og ikke aksepterer antakelsen om at selen alltid spiser hele fisken.

Med rådende uenighet i disse spørsmålene; hva med en konferanse hvor man samler nasjonal og internasjonal forskningskunnskap om kystselen som predator–og tar veien videre derfra?