Skogen gjør ikke hjemmeleksa

Jo Petter Grindstad og Gunnar A Gundersen, Glommen Skog SA.

Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Klima er på alles lepper. Konsentrasjonen av klimagasser og da spesielt CO₂ i atmosfæren øker og dette får ansvaret for en pågående temperaturøkning. Så langt sies det at temperaturen i Norge har steget ca. 1^oC pga. det et overveldende flertall av forskere mener er en menneskeskapt endring i klima.

Er antakelsen om menneskeskapte klimaendringer pga. bl.a. CO₂-utslipp riktig, og det betviler vi ikke, bør Norge (og verden) sende en stor takk til norsk skogbruk for en fantastisk innsats gjennom å ha begrenset den temperaturøkningen vi allerede har opplevd.

Norsk skogbruk har systematisk bundet karbon de siste 100 år. Dette har pågått lenge før noen var opptatt av denne delen av det å drive skog. Bærekraftig forvaltning hos private eiere – vi har 125 000 skogeiendommer i Norge – av skog har sørget for det. Disse har en kultur for å være opptatt av å overdra eiendommen til neste generasjon i bedre forfatning enn den var da de overtok.

Samtidig har de faktisk også tjent penger på å drive skogen sin. De har forsynt grønn norsk industri med råvarer slik at denne industrien igjen har kunnet produsere byggevarer/trelast til forbruk og til varig lagring av karbon. Ketil Skogen, forsker ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) viser manglende historisk perspektiv når han ikke viser dette eierskapet noen tillit og respekt i «Månedens kommentar» i Jakt & Fiske 4/19.

Norsk skogbruks forvaltning av arealene har resultert i en tredobling av stående volum i norske skoger de siste 100 år. Vi binder i dag ca. 1.2 milliarder tonn CO₂ mer enn i 1925. Dette er antakeligvis nær halvparten av den CO₂ som Norge har sluppet ut i samme periode. Uten den bærekraftige forvaltningen private norske skogeiere har stått for de siste 100 år, ville bindingen av CO₂ vært mindre og klimaendringene verre.

Ketil Skogens påstand om «nærmest lovløse tilstander» i skogbruket er dermed så langt fra sannheten som det er mulig å komme. Han har fokus markberedning og vi skal ikke underslå at det kan forekomme et og annet eksempel der skogbrukets egne standarder brytes. Det er svært beklagelig, men det er et drøyt stykke derfra til lovløse tilstander.

Vi kan ikke ha en skogdebatt i Norge som tar utgangspunkt i enkelttilfeller. Skogbruket i Norge er regulert gjennom blant annet skogloven, naturmangfoldloven, ulike forskrifter, etablerte miljøkrav og sertifiseringsordninger. Som næring forholder vi oss til disse rammene. Den offentlige skogbruksetaten har en oppgave med å følge opp dette.

Ulike sertifiseringsorganer, som for eksempel Det Norske Veritas, kontrollerer hvordan aktørene følger sertifiseringskravene. Vi kan forsikre at de alle tar oppgaven på alvor.

Norsk skogbruk leter også etter skånsomme metoder og ønsker ikke å berøre større arealer enn nødvendig, men samtidig er markberedning viktig på deler av arealet for å sikre rask og sikker reetablering av skog. Vi tar gjerne en kunnskapsorientert diskusjon om utfordringene knyttet til dette.

Seniorforsker Skogens sitat «Skogene til Th. Kittelsen, Mikkjel Fønhus og Hans Børli raseres» er også et totalt meningsløst utsagn. På den tiden disse karene levde og beskrev norske skoger, var skogene uthogde, glisne og av dårlig kvalitet.

Vi hadde da langt mindre død ved og gammelskog enn i dag. Dette illustreres godt ved å lese en beskrivelse av skogene i Åmot i Hedmark, Skogens hjemkommune, i historiske offentlige tall og takster; Norske skoger var for 100 år siden utnyttet i hver krik og krok der det var mulig å komme til.

Skogtaksten i Åmot viste at det i 1907–1910 sto 4,2 m³ per dekar. I dag viser Fylkesmannens tall ca. 10 m³/da. Taksten i 1938 viste at 44,5 prosent av skogarealet(!) var snaumark uten skog, og at ytterligere 3,6 prosent av skogen var yngre enn 20 år. Det vil si at nær 50 prosent av skogarealet var nærmest uten skog. Tall fra Fylkesmannen i Hedmark nå, viser at 2 prosent av skogen er snaumark og 22 prosent er ungskog. En kraftig forbedring!

Ketil Skogen gjør ikke hjemmeleksa si. Han skriver subjektive oppfatninger og forskertittelen gjør at han tildrar seg troverdighet. Forvaltning av skogen interesserer mange. Det er norsk skogbruk bevisste på, men norsk skogbruk fortjener mer enn subjektive meningsoppfatninger på et sviktende grunnlag som grunnlag for debatten.