Slik lykkes du som bukkejeger

Katter er åpenbart utstyrt med grenseløs tålmodighet. Den enkle jaktstrategien er trolig omtrent slik; ok – det gikk en mus ned i hullet i bakken. Før eller siden må den ut igjen, og det eneste jeg har nok av er tid. Jeg har et hav av tid her jeg sitter, og jakterfaring tilsier at før eller siden dukker musa fram igjen.

Også de større kattedyrene er dyktige jegere, og det ultimate forbilde for en jeger på to bein. Men heller ikke en leopard lykkes hver gang …

På post
Sitter du eksponert i jordekanten, men i rett vind, trenger du ikke opptre som en saltstøtte på post. Men det er forskjell på noen langsomme rolige armbevegelser når du løfter håndkikkerten til øynene får å avsøke skogkanten 100 meter unna i grålysningen, til å bevege seg til fots. Så lenge du sitter i ro, skal det litt til om bukken ser deg.

Små kamuflasjetelt har blitt populære blant mange bukkejegere de seinere åra. Teltet bør med fordel settes opp noen dager før jaktstart, slik at dyr som frekventerer jordet, eller hogstflata, ikke forbinder det med fare. Er du på plass i teltet grytidlig 10. august, i god tid før bukken er på beina, har du langt mer slingringsmonn å gå på mht. avslørende bevegelser.

Smygjakt
Alle som har jaktet en del bukk har erfart hvor krevende lydløs framferd er når man beveger seg på skogbunn, eller i jordekanten, de siste titalls, men ofte avgjørende meterne, inn på skuddhold.

Igjen, studere katten din! Et par raggsokker utenpå støvlene blir aldri like lydløst som kattens poter. Men kattedyras fremste våpen er ikke bare lydløs avansering i posisjon for et angrep. Katten bruker tid. Om det tar 20 minutter å forflytte seg ti meter, spiller ingen rolle. Katten vet at bare den er tålmodig nok, vil den få den ene sjansen den trenger.

Det gjelder også deg. Smygjakta foregår ved attraktive beiteplasser og i nærheten av revirsentrum. Bruk tid, som betyr hyppige observasjonsstopp mot vinden, og spaning med håndkikkerten. Traktorveier og stier i bukkens kjerneområde bør utnyttes for alt det er verdt, mht. støydemping.

Hogstflater
Å lykkes som bukkejeger i et barskogterreng, er betydelig mer krevende enn å skyte en bukk på et jorde i et kulturlandskap, hvor tettheten av dyr vanligvis er mye større. Et skogsterreng huser imidlertid gjerne ei hogstflate eller tre. Hogstflater som er noen år gamle er attraktive matfat for elgen, men også for rådyra. Mange bukkejegere, som kun har jakt på denne type terreng, konsentrerer derfor innsatsen til postering på hogstflater.

Kjenner sin bukk
Mange bukkejegere benytter faste poster, basert på års erfaring. Bukken som de vet bor i ulike deler av terrenget, vil før eller siden eksponere seg på akkurat dette jordet. Det trenger ikke være den første morgenen. Eller i kveldingen. Heller ikke neste morgen, men den fjerde dagen – når et fornuftig menneske har resignert, etter å ha tumlet ut av senga i femtiden, fire dager på rad. Da står han der, samtidig med at de første solstrålene treffer de mørkebrune gevirstengene …

Snikjakt i motvind

Vind er både en venn og en fiende for bukkejegeren. Er du på jakt i skjærgården på Sørlandskysten, eller ut mot storhavet i Trøndelag, er det sjelden noe tvil om rådende vindretning.

I innlandet blåser det sjelden med samme styrke som langs kysten, men rådende vindretning er uansett styrende for dine bevegelser under smygjakt, i mindre grad dersom du sitter på post med god overhøyde, på en knaus eller i et jakttårn.

Det beste været for snikjakt er gjerne lett duskregn, stabil vindretning, og at du kan bevege deg tilnærmet lydløst gjennom terrenget. Dager etter regn, som har gjort skogbunnen tilnærmet lydløs, øker muligheten for å stille inn på dyr. Luktesansen er råbukkens viktigste forsvarsverk. Framrykning i motvind er derfor selve forutsetningen for en vellykket snikjakt.

Avslørt

Alle erfarne bukkejegere har opplevd at bukken man var i ferd med å snike inn på, plutselig stormer av jordet eller hogstflata. Trygt i dekning i krattet, støyter/bjeffer den på karakteristisk vis overfor den trusselen den verken har sett eller hørt, men som den har kjent lukta av.

Denne milde luftingen, idet dagen avløser natta og sola dukker opp i horisonten, har sendt en illevarslende eim av din kroppslukt og ånde i nesa på bukken. Det utløser alarmen.

Enkelte bukker er så sensitive overfor menneskelukt at det kan gå dager før de igjen våger seg ut på det samme jordet, dersom de har blitt skremt. Å gardere seg mot at værtrekken plutselig snur, er det ikke mye å få gjort noe med.

Alternative atkomstveier

Fra midten av juli og fram mot høybrunsten i månedsskifte juli/august, har råbukken et intenst markeringsbehov på tilkjempet revir. Har du gjort grundig forarbeid, og kartlagt bukkens kjerneområde (revir), bør det løses inngangsbillett til hele arenaen på premieredagen, 10. august. Det vil si at du, om mulig, har alternative atkomstveier inn til planlagt post, eller snikløyper, avhengig av rådende vindretning på morgenkvisten. Akutt omposteringsbehov, i form av en støyende forflytning, kan fort skremme selv den mest elskovssyke bukk.