Rusten kjærlighet

Ultra Light Arms

Noen forhold varer livet ut. Min Ultra Light Arms eldes omtrent i samme takt som meg selv. Neste år feirer vi 25- års jubileum.

Publisert

Denne artikkelen er over ett år gammel. Informasjonen som fremkommer kan være utdatert.

Vi møttes i en våpenforretning i Oslo i 1997, og det var kjærlighet ved første blikk. Rifla var spedbygd og enkel i formen, balansert og fjærlett i hånden. Den pekte som en laserpenn og var stødig i anlegget. Stokken var særegen; gråstripet og matt i et kompakt materiale. Jeg måtte bare ha den, selv om den var svindyr. Likevel bladde jeg opp, ut fra fornemmelsen av at dette kunne bli et seriøst forhold. Siden har vi ikke sett oss tilbake.

Gründeren

Tidlig på åttitallet fikk en mann ved navn Melvin Forbes fra Vest-Virginia en ide. Med bakgrunn som mekaniker, yrkesskolelærer og børsemaker ville han lage en superlettvekts rifle. Konseptet var avansert. Skjeftene ble satt sammen av heltrukne kevlarfiber, materialet som brukes i skuddsikre vester og motorsagbukser. De ble forsterket med kullfiber som var ny hi-tec den gangen. Låskassene tok utgangspunkt i Remington 700-konstruksjon, men ble skalert ned til minimale mål. Resultatet var superpresise rifler som veide i underkant av 2,3 Kg. Rifla ble markedsført som «Ultra Light Arms».

Kjære leser!

For å lese denne artikkelen må du være innlogget som medlem av Norges Jeger- og Fiskerforbund.