Ny hundelov
Skal denne hunden leke eller angripe?
Spørsmålet kan være avgjørende for om en hund blir avlivet eller ikke, slik forslaget til ny hundelov står nå. NJFF er bekymret for jakthundens rettssikkerhet.
Denne artikkelen er over ett år gammel.
Under behandlingen på Stortinget, ble blant annet lovens formålsparagraf endret. Nå står det at:
«Loven skal fremme god dyrevelferd og respekt for og kunnskap om hunder»
Samtidig ble flere innspill som nettopp var ment å sikre god dyrevelferd basert på kunnskap om hunder, komplett ignorert.
– Forslaget til hundelov skal behandles en gang til, men datoen er usikker. Lovens innhold kan fortsatt endre seg, selv om det neppe er sannsynlig at vi når gjennom med våre innspill så seint i prosessen, sier jurist Mari Lovise Marum i NJFF.
Som Jakt & Fiske skrev tidligere, er NJFF bekymret for jakthundens rettssikkerhet om forslaget til lovtekst blir stående.
Det er særlig definisjonen av begrepet «angrep» som bekymrer, all den tid det nå er lettere å gjøre et inngrep mot en hund som angriper.
Et angrep defineres slik i forslaget til ny hundelov:
«at en hund som ikke er sikret gjør en målrettet bevegelse mot et annet dyr eller et menneske med den hensikt å skade»
Samtidig er det flere steder tatt inn i lovteksten at enhver kan gjøre det som framstår som nødvendig for å avverge skade, herunder avliving.
– Totalt sett er det blitt vanskeligere å avlive hunder, samtidig er det blitt lavere terskel for å gjøre inngrep mot en hund. Selv om det står at avliving er et tillatt virkemiddel, står det også at «dersom inngrepet ikke går lenger enn nødvendig for å avverge skade, og dessuten ikke går utover det forsvarlige i betraktning av angrepets farlighet og den angrepnes interesse», sier Marum.
Les også: NJFF håpet at ny hundelov skulle gi gode rammebetingelser for alle deler av et hundehold
– Trenger en god veileder
– I lovteksten står det nå at «Ved pågående eller nært forestående angrep mot en person kan enhver gjøre det inngrep mot hunden som fremstår som nødvendig for å avverge skade, herunder avliving.» Kan man forvente at hvem som helst kan vurdere om en hund gjør en målrettet bevegelse med hensikt om å skade?
– Det er ikke bra at det nå heter «angrep», og ikke «direkte angrep», slik det gjorde før. Målet med lovarbeidet var egentlig å gjøre det enklere for politiet å vurdere slike situasjoner på en objektiv måte. Slik lovteksten nå er formulert, vil det både være vanskelig for enkeltpersoner å se om det er et forestående angrep, og for politiet å vurdere saken i etterkant.
Marum presiserer at en person ut fra lovteksten skal velge det minst inngripende virkemiddelet i slike situasjoner.
Hun håper veilederen som skal utarbeides til hundeloven, vil bidra slik at det ikke oppstår uheldige situasjoner som kunne vært unngått.
– Bryr seg ikke om sakkyndige
Gry Løberg er utdannet etolog, og har jobbet med atferdsproblemer hos hunder i over ti år.
– Det er dumt at man i forslaget ikke lenger nevner sakkyndige. Slik lovteksten står nå, kan lekfolk i politi og rettsvesen fatte avlivingsvedtak på egen hånd. Bevisbyrden i slike saker er veldig vanskelig, og basert på min erfaring har domstolene en tendens til å høre mer på beskrivelser av en situasjon når de kommer fra en jurist eller en politiadvokat, enn en etolog, sier hun.
Løberg har tidligere bistått som sakkyndig i en rekke rettssaker knyttet til hundeloven. Atferdsspesialisten mener det er en snodig selvmotsigelse at hundeloven nå tar opp hundens dyrevelferd i sin formålsparagraf.
Dette er hele forslaget til ny formålsparagraf i den kommende lovteksten:
«Hunder har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. Hunder skal behandles og bli ivaretatt på en slik måte som overensstemmer med og tar hensyn til deres natur og beskytter dem mot fare for unødige påkjenninger og belastninger. Det skal tas hensyn til de omstendigheter som er nødvendige for å forebygge at hunder kan forårsake skader eller ulemper i samfunnet. Loven skal fremme god dyrevelferd og respekt for og kunnskap om hunder.»
– Neppe et problem i praksis
– Hva med privatpersoner? Kan man tolke loven dit hen at hvem som helst kan avlive en hund de føler seg truet av?
– Vi hadde mye av den samme diskusjonen for tjue år siden. Det har ikke vært veldig mange saker der en grunneier eller annen privatperson har drept en hund som jager vilt eller utfører et angrep. Men det er klart, det kan føre til problemer om en jakthund for eksempel følger et spor forbi et sted hvor det står bufe. Hvordan skal bonden vite om hunden har tenkt til angripe eller bare løpe forbi når den gjør en målrettet bevegelse?
Formalitet
Historisk sett er det svært sjelden at det tilkommer endringer i et lovforslag mellom første og andre behandling i Stortinget. Kilder Jakt & Fiske har snakket med, kaller den andre behandlingen for en rein formalitet, og beskriver at hundeloven slik den står i praksis nå er vedtatt.
