NJFF ønsker å styrke jakthundens rettssikkerhet

Til uka skal forslaget til revidert hundelov, kalt proposisjon 85L, behandles i næringskomiteen på Stortinget, med påfølgende debatt uka etterpå. Blir lovteksten vedtatt slik den står nå, kan det bli mer krevende å være hundeeier i Norge, mener NJFF.

Plus

Fremmet NJFF-forslag – ble sablet ned i Stortinget

I fjor var den reviderte hundeloven ute på høring. Over 400 høringssvar ble avgitt, og arbeidet med den nye lovteksten har fortsatt jevnt og trutt.

– Først og fremst er det viktig å påpeke at vi er relativt fornøyde med forslaget til revidert hundelov. Men siden høringen har ordlyden i enkelte paragrafer endret seg. Da er det viktig at vi er på banen for å styrke jakthundens rettsikkerhet ytterligere, sier jakthundkonsulent Olav Greivstad i NJFF.

Les også: Regjeringen vil ha kompetansekrav for hundeeiere

Hva er et angrep?

Én av endringene Greivstad sikter til, er definisjonen av ordet «angrep». I det opprinnelige forslaget til ny lovtekst stod det:

«angrep: en målrettet bevegelse mot et annet dyr eller et menneske, der handlingen objektivt sett er egnet til å skremme eller skade»

Plus

Mener NJFF kom med gode innspill til ny hundelov

Formuleringen er blitt endret etter høringsrunden, og forslaget som nå er til behandling er:

«angrep: at en hund som ikke er sikret gjør en målrettet bevegelse mot et annet dyr eller et menneske med den hensikt å skade»

– Hvordan ser du forskjell på en hund som kommer i full fart for å leke eller kose, kontra å angripe? Det er veldig vanskelig å lese hva som er en målrettet bevegelse. Det er helt naturlig for en hund å løpe mot et menneske eller et dyr, uten å ha til hensikt å skade eller drepe, sier Greivstad.

Han mener at definisjonen må utformes slik at det ikke gir grunnlag for misforståelser, eksempelvis ved lek eller der en hund løper fobi et annet dyr eller et menneske.

– Vi er særlig opptatt av denne definisjonen, da konsekvensen av at det foreligger et «angrep» gir lov til å gripe inne eller avlive en hund, og ikke bare ved et angrep, men også ved et nært forestående angrep, sier jakhundkonsulenten.

Derfor foreslår NJFF denne formuleringen:

«angrep: utfall mot et annet dyr eller et menneske som resulterer i nærkontakt eller berøring som er et utslag av aggresjon fra hunden eller nærkontakt eller berøring som innebærer klar fare for betydelig skade på andre dyr».

Løse hunder

Også endringene i bestemmelsene knyttet til sikring av hund, bekymrer NJFF. I forslaget til ny § 4 «Alminnelige regler om sikring av hund. Vilkår for å la hund være løs», står det:

«Hundeholderen skal opptre hensynsfullt. Hunder kan bare være løse under tilsyn og kontroll som i størst mulig grad forebygger og forhindrer skader eller ulemper for mennesker, husdyr, vilt eller eiendom. Det skal vises særlig hensyn overfor barn og andre hunder som utfører en tjeneste».

– Det er en del av norsk tradisjon og kultur å ha hund, og at den hunden kan bevege seg fritt når den ikke er til ulempe. Hunder er glade og trivelig vesener. Men med denne formuleringen vil det i praksis være vanskelig å kunne slippe hunden løs.

NJFF mener at det generelle aktsomhetskravet i § 3 balanserer hensynet til alle interesser på en god måte, og at det derfor ikke er behov for ytterligere regulering i § 4.

– Alle hundeeiere skal vise hensyn og opptre hensynsfullt. Samtidig skal hunder ha mulighet til å være løs utenom båndtvangstid og få utløp for sin naturlige adferd, sier Greivstad.

Derfor foreslår NJFF følgende formulering:

«Hundeholder skal opptre hensynsfullt. Det skal vises særlig hensyn overfor barn og hunder som utfører tjeneste»

– Må slutte med jakthund

– Skal vi følge den foreslåtte teksten om sikring av hund ordrett, er det nærmest umulig å ha hunden løs. Det er klart hundeeiere skal ta hensyn, men noen vil oppleve enhver løs hund som en ulempe, sier advokat Trine Melheim.

Melheim har tidligere samarbeidet med NJFF om boka «Hundeloven», og har selv stående fuglehunder.

– Om jeg så godt som aldri kan la mine hunder løpe fritt, må jeg slutte med jakthunder. Det er ikke et godt liv for slike hunder om de kun får løpe fritt under jakta. Det er ugreit at enkeltes negative holdninger skal hindre utøvelsen av mitt friluftsliv. Det burde være enkelt å finne løsninger som gir rom for alle, bare viljen er der, sier hun.

Melheim mener lovforslaget slik det står i dag, er uten sidestykke i Norge.

– Samfunnet er fullt av aktiviteter som kan innebære ulemper. Ikke for noen aktivitet er man forpliktet til å forebygge enhver ulempe. Slik kan det heller ikke være for hundehold, sier hun.

– Godt lovforslag

Gry Løberg er etolog og ekspert på hunders adferd. Hun har jobbet med adferdsproblemer hos hunder i over ti år, og har lang erfaring med å bistå som sakkyndig i saker knyttet til hundeloven.

– Ord som angrep, aggresjon og aggressiv sier noe om hvordan folk opplever hunden – det sier ikke noe om hva hunden gjør og motivasjonen bak atferden. Samtidig er det vanskelig å bruke lange beskrivelser av atferd hos hund for å dekke opp alle tenkelige situasjoner. Jeg synes likevel at definisjonene i det nye forslaget er betydelig bedre enn i den opprinnelige loven, sier hun.

Løberg synes båndtvangsbestemmelsene i §4 er gode slik de er foreslått.

– Det er kanskje ikke alltid det egner seg å ha hunden løs. De fleste tror nok de er flinke til å se an dette, men det er alltid noen som ikke tar hensyn til andre. Det finnes mennesker som er redd hunder, det finnes hunder som er redd i møte med andre hunder. Og det finnes hunder som ikke bør være løs på steder og tider hvor den kan møte andre hunder, sier hun.

Ekstraordinær båndtvang

Flere kommuner trosser hundeloven

Jakt & Fiske har tidligere skrevet om flere kommuner som trosser hundeloven med sin utstrakte bruka av ekstraordinær båndtvang. For eksempel har fylkesmannen (nå kalt statsforvalteren) to ganger gjennomført en lovlighetskontroll av Ål kommunes bruk av egne båndtvangsbestemmelser.

– Vi mener at kommunenes rammer for å kunne innføre utvidet båndtvang må presiseres i loven. Departementet skriver i forarbeidet til lovforslaget at mange kommuner har ulovlige forskrifter, men foreslår ingen konkret løsning på problemet. De ønsker kun å lage en ny veileder og følge opp i større grad ved høringer. Vi har derfor foreslått noen konkrete retningslinjer for bruk av utvidet båndtvang, sier Greivstad.

Forslagene til NJFF handler om hvor mye av arealet i en kommune som kan ha ekstraordinær båndtvang, samt hvor mange av døgnets timer.

Norges Jeger- og Fiskerforbund har også lagt ut en uttalelse om den reviderte hundeloven på egne nettsider.

Bakgrunnsinformasjon

NJFF skrev et høringssvar da lovforslag var ute på høring i fjor. Det kan du lese på regjeringens nettsider.

Dette er proposisjonen til lovforslag slik den skal behandles i Stortinget, kalt prop. 85 L.