Mener NJFF kom med gode innspill til ny hundelov

Den nye hundeloven er ferdig behandlet på Stortinget. Sverre Myrli (Ap) var ordførende, og ledet næringskomiteens arbeid i forbindelse med forslag til ny hundelov.

Han mener hundene kommer bedre ut i den nye hundeloven, og reagerer på Jakt & Fiskes fremstilling av at MDGs båndtvang-formulering ble sablet ned i Stortinget. MDG hadde etter innspill fra NJFF foreslått at det i veilederen til den nye hundeloven skulle presiseres at kommunene må holde seg innenfor lovverket ved fastsettelse av utvidet båndtvang.

Forslag ble nedstemt med 91 mot 11 stemmer.

Les også: Fremmet NJFF-forslag – ble sablet ned i Stortinget

– Å bare se på stemmetall i en votering gir ofte et feilaktig inntrykk, så her er det ikke grunnlag for å si at MDGs forslag ble sablet ned. Det var snarere enighet om det de tok opp, men de fremmet et håpløst forslag. Å vise til en 20 år gammel komiteinnstilling i Stortinget, til en lov som i realiteten ikke skal eksistere lenger (den gamle hundeloven), gir ingen mening, skriver Myrli i en e-post.

Du kan selv lese hva som ble sagt under debatten på regjeringens nettsider. Du kan også lese komiteens innstilling.

Skryter av NJFF

Myrli mener NJFF gjorde en god jobb i høringsrundene til den nye hundeloven, men unnlater å svare på hvorfor ingen av endringsforslagene forbundet kom med under høringsrundene, ble tatt med inn i lovteksten.

– NJFF hadde flere konkrete forslag til endringer i lovteksten. Ble disse vurdert av næringskomiteen? Hvis ja, hvorfor ble det ikke tatt med i komiteens innstilling til endelig lovtekst?

–NJFF har kommet med svært gode innspill i arbeidet med den nye hundeloven, både i regjeringens høring med lovteksten og i Stortingets høring nå i vår, blant annet dette at hund og hundehold har en egenverdi i seg selv. Også når det gjelder båndtvang og andre forhold har NJFF kommet med svært nyttige innspill.

– Kommer bedre ut

Myrli er enig i at flere kommuner trolig bruker mulighetene for utvidet båndtvang mer enn hva som er lovlig.

– Er kommunene i Norge flinke til å overholde reglene for bruk av båndtvang? Eller brukes det for mye utvidet båndtvang?

– De fleste kommuner er nok flinke, men vi har klare indikasjoner på at en del kommuner innfører mer båndtvang enn hva lovverket gir grunnlag for.

Les også: Flere kommuner bryter loven ved bruk av båndtvang

Lovens formålsparagraf er oppdatert ved at «Hunder skal behandles og bli ivaretatt på en slik måte som overensstemmer med og tar hensyn til deres natur og beskytter dem mot fare for unødige påkjenninger og belastninger. Det skal tas hensyn til de omstendigheter som er nødvendige for å forebygge at hunder kan forårsake skader eller ulemper i samfunnet. Loven skal fremme god dyrevelferd og respekt for og kunnskap om hunder.»

– Hva svarer du de som mener at dette står i direkte konflikt med den utstrakte bruken av båndtvang vi har i Norge?

– Hundeloven skal sørge for at hunder har det bra og skjøttes bra, samtidig som konflikter mellom hundehold og samfunnet for øvrig skal minimaliseres. Det er dessverre noen konflikter, eksempelvis mot husdyr og beitenæring, selv om disse konfliktene nok ofte overdrives. I båndtvangperioden er båndtvangen absolutt, med noen helt spesifiserte unntak i loven – eksempelvis for førerhunder. Utenom båndtvangperioden kan kommunene ha regler om båndtvang, men det må være innen hundelovens formål og bestemmelser. Kommunene kan eksempelvis ikke innføre generell båndtvang.

Bakgrunn: Skal denne hunden leke eller angripe?

– Kan ikke avlive uten videre

Flere steder i lovteksten står det at «Ved pågående eller nært forestående angrep mot en person kan enhver gjøre det inngrep mot hunden som fremstår som nødvendig for å avverge skade, herunder avliving.». Samtidig er angrep definert slik: «at en hund som ikke er sikret gjør en målrettet bevegelse mot et annet dyr eller et menneske med den hensikt å skade».

– Vil lekfolk kunne tolke hvorvidt en hund gjør en målrettet bevegelse eller har til hensikt å skade?

– I den nye hundeloven er begrepene i større grad konkretisert, og det skal ikke være slik at en hund bare kan avlives helt uten videre. Avliving skal bare skje i spesielle tilfeller. Heldigvis er det ikke ofte det skjer.

– Tenker du at lovforslaget styrker eller svekker hundens rettssikkerhet?

– Den nye loven styrker hundenes rettssikkerhet, og det stilles nå større krav til hundeeiere enn tidligere. Hunder skal ha det bra, og hundeeier er ansvarlig for det. Dette strammes nå opp i loven.

Les også: NJFF frykter for jakthundens rettssikkerhet