Hyttebyer eller levende villreinfjell?

31. oktober var hovedsaken i Finansavisen; «Dæhlie-hytter til 200 mill. stanset». I artikkelen kan vi lese om Sjusjøens vannmareritt og hvordan «…lokale entreprenører lider. Bjørn Dæhlie måtte avbryte salget av hytteprosjektet til 200 millioner kroner».

Stans av hyttebyggingen i et av landets største hyttebyer skyldes overbelastning av allerede eksisterende kloakk-, avløp- og vannledningssystem. Kapasiteten er sprengt, og kostnadene med å bygge nytt har fått en prislapp ingen vil betale. Ennå.

Videre framgår det av artikkelen at i perioden 2009 - 2019 har grunneierne fått et overskudd på over 540 millioner kroner basert på hytteutbygging, mens byggestopp medfører millionunderskudd for lokale entreprenører. Diskusjonen går nå i retning av å basere fremtidig vannbehov på grunnvann, noe kommunen mener ikke nødvendigvis er en langsiktig og bærekraftig løsning. Allerede i dag ser man utfordringer med overforbruk av vann.

Hva har dette med villrein å gjøre? Sjusjøen hytteområde har sammen med andre nærliggende hytteområder rykket inn i den samme fjellheimen som Europas siste villreinbestand gjorde da arten etablerte seg i Norge etter siste istid.

Villreinen, med sine urgamle trekkruter, utvalgte kalvingsområder og fjellbeiter, ligger i områder hvor dyra ikke har noe ønske om å se hverken skiløpere, turstier eller lysene fra høystandard hytteområder. Villreinens leveområder snevres inn, bit for bit. I løpet av noen få tiår vil villreinen kunne være borte fra fjellområdene våre for alltid, dersom vi ikke tar grep og endrer vårt arealbruk.

I tillegg til å være en svært sårbar art, er villreinen en såkalt nøkkelart i fjellet. Dårlige livsvilkår for villreinbestanden vil også ramme mange andre arter som lever i fjellet. Det er også på sin plass å minne om at Norge er leveområdet til de siste rester av europeisk villrein, en symbolart, som vi som nasjon har et forpliktende internasjonalt ansvar for å ta vare på.

Hvordan skal den lite kranglevorne villreinen klare å hamle opp med grunneiere, utbyggere og entreprenører som slår i bordet med flere hundre millioner kroner i tapte fortjenester, om de ikke får bygge i villreinfjellet? Hver hytte som bygges i områdene inn mot denne sky nomaden, betyr økt press og innskrenking av artens leveområder, både i størrelse og egnethet for beite og kalving.

Så hva er en villrein verd? Det mangler ikke på forskning og kunnskap rundt hva villreinen som høyfjellsart krever for fortsatt å kunne ha et langsiktig, livskraftig leveområde. Det mangler heller ikke på kunnskap rundt hvilke forvaltningstiltak som må iverksettes i hvilke områder og til hvilken tid.

Det mangler nok heller ikke på et felles ønske om at villreinen skal tas vare på for fremtiden, om en spør tilstøtende villreinkommuner, grunneiere, hytteutbyggere eller hytteeiere. Alle er glade i den naturen vi alle skal forvalte, men våre villreinfjell har nådd grensen for hva de kan tåle av menneskelige forstyrrelser og inngrep. Nå må vi tørre å si at nok er nok.

Kanskje har vi allerede nok hytter her i landet? Hva med å dele på de hyttene som allerede finnes? Haugevis av hytter står ubrukte. Eller bygge nye hytter langt unna våre mest sårbare fjellområder. Om 50 år kan det være mer stas å si at man bygde hytte i et område som ikke skadet villreinens livsvilkår, framfor å fortelle at der man bygde hytte, var det tidligere villrein å se under skituren i påska.

Utfordringen er som påpekt hvordan verneinteresser skal kunne hamle opp med investeringsønsker i mange hundremillionersklassen.

Sjusjøen er ikke unik i denne sammenheng, alle villreinfjell sliter med mer eller mindre den samme utfordringen. Villreinen skal leve i de samme fjellene – hvor ikke bare hyttebyer – men også skiløyper, sykkelstier, energiutbygging, veier og andre menneskelige aktiviteter ekspanderer år for år.

I denne kampen har ikke høgfjellsøkologien og villreinen en sjanse! Skal vi ta vare på de villreinstammene vi har igjen, må vi tørre å diskutere konsekvensene av den nedbyggingen av fjellområder som vi nå er vitne til.

Hva kan et uberørt og unike villreinfjell være verdt om 50 eller 100 år? Trolig langt mer enn noen hundretalls millioner tjent på kort sikt i dag.

Vi må ta et verdivalg, hevet over mulighetene for kortsiktig profitt, og ha mot til å sette disse spørsmålene på dagsordenen.

Det er også et spørsmål om hyttedrømmen kan flyttes til andre og for villreinen, mer robuste områder. Eller er ikke prisen for å ta vare på villfjell verdt å betale?

Tiden begynner å bli knapp. Presset på våre villreinbestander og dens leveområder innskrenkes år for år.

Jan Olav Solstad

Leder Villreinforum Rondane og Sølenkletten

Kristin E. Mathiesen

Førsteamanuensis Høgskolen i Innlandet, Evenstad

Styreleder Norges natur- og økologigymnas AS