Annonse
SKogsfugljakt med Henning Mathisen

Skogsfugljakt etter løvfall

Fuglefest for flinke skyttere

– Skogsfuglakta etter løvfall er den fineste tida, selv om den stiller høyere krav til meg som jeger, sier Henning Mathisen.

Publisert Sist oppdatert

Gjennom gjørme og over stokker og stein, en lav bybil hadde tatt kvelden for flere kilometer siden. Nå parkerer Henning Mathisen i en grøftekant langt inne i skogen.

– Jeg vil helst gå der det ikke er så mye folk, sier han lavmælt mens han fester ei lita bjelle på engelsksetteren Akilla og starter å bevege seg stille og rolig opp en skrent med børsa klar.

Denne skyheten er også noe av grunnen til at vi møtes her i dag. Vi er godt inne i oktober, og det meste av løvet har funnet veien til skogbunnen. Der hønsefuglene gjerne klynger seg sammen i tett skog når jakta starter, er viltet nå gjerne raskere på vingene og kan både se og høre jegeren på lang avstand. Akkurat den fordelen går dog begge veier i takt med at noe av vegetasjonen blir mer glissen.

– Jeg tror det er mange jegere som ikke skjønner hva de går glipp av om de ikke jakter etter løvfall. For meg er dette nesten den fineste tiden, og uttellingen har vært god.

– Hvor god?

– Det har blitt godt over tusen skogsfugl gjennom årene, men du kan ikke skrive det sånn rett opp og ned. Det blir helt feil. Jeg har jo jaktet helt siden farfar tok meg med som guttunge, nå er jeg godt over 50, sier Mathisen.

Han jaktet her bare dager tidligere, og ble belønnet med to fugl i sekken.

– 10. september er livet enkelt, fuglen er tett på og det er «bare» å skyte. Å jakte etter løvfall krever helt andre ferdigheter, både som jeger og som skytter, sier Mathisen og hever pekefingeren:

– Hvis man synes det er for vanskelig, tror jeg det handler mest om for lite trening på banen. Jeg mener alle småviltjegere uansett burde blitt avkrevd 200 treningsskudd i året.

Kniven i beltet er et synlig bevis på treningsinnsatsen Henning Mathisen la ned for å øke treffprosenten.
En italiensk klassiker er Mathisens foretrukne arbeidsverktøy.

Nakketak

Plutselig slutter Akillas bjelle å kime. Det er knepptyst. Er det stand?

Mathisen smyger innpå, bruker god tid og er varsom med å ikke tråkke på kvister. Setteren kommer til syne, både hodet og nesa holdes høyt.

– Her har det trolig sittet en fugl i greinene. Min forrige hund India var en gordon, hun markerte aldri på lukt i treet på denne måten. Så var hun da heller ikke jaktklar før hun var to og et halvt år. Men de påfølgende seks årene var hun kanskje min beste hund noensinne, med hele 87 tiur på samvittigheten, sier han før han løser ut hunden og rusler videre.

– Du bruker både bjelle og GPS?

– Ja, jeg opplever at jeg er mer tilstede under jakta når jeg kun trenger å bry meg om når bjella blir stille. Da vet jeg at hunden har tatt stand. GPSen bruker jeg bare for å kjapt lokalisere hunden. Du kan ikke være for opptatt av skjermen om du skal lykkes med denne jaktformen.

En skulle nesten tro Mathisen snakket om mindfulness. Hvordan skjermen ødelegger for sansene. Opplevelsen. Tilstedeværelsen.

– Poenget her er at fuglen letter på lengre hold på denne tiden av året, da må du også være påskrudd nok til at du raskt kommer til skudd – og vite at du treffer.

– Det her de obligatoriske treningsskuddene for haglejegere kommer inn?

– Ja, jeg snakker av erfaring her. Min første hund Troja var også en engelsksetter. En maskin! Jeg felte 93 tiur for henne. Det høres jo flott ut, men den triste sannheten er at jeg bare traff på en av ti fugler. Jeg skjønte at jeg måtte ta grep.

Som tidligere semiproff fotballspiller for Sørumsand, gikk Mathisen metodisk til verks. Det ble to intense år på banen med både sporting og trap på programmet.

– Treffprosenten min økte dramatisk. Jeg er litt kry for kniven i beltet, den fikk jeg i premie for niendeplassen i NM leirduesti for noen år siden. 97 av 100 i innledende, 48 av 50 dagen derpå! Vi skylder viltet å ha gode skyteferdigheter. Det er aldri greit å skadeskyte, mener Mathisen.

Ferden går videre oppover, en langstrakt furumo er målet. Kling. Kling. Lyden fra den lille bjella forteller at setteren søker videre gjennom terrenget. Blir dagen kronet med fugl?

– Tiuren trekker gjerne til slike klassiske områder etter løvfallet. Det er i alle fall min erfaring.

Akilla blir taus igjen. Før matfar kommer nærme nok, letter en orrfugl fra tretoppene. Også hagla holder kjeft.

Engelsk setter Akilla er utstyrt med både GPS og bjelle. Førstnevnte er til for å lokalisere hunden i tett skog, mens det er sistnevnte som gir spenneingen til jakta.

Trollfuglen

Hunden jobber jevnt og trutt langs myrkanter og hogstflater. Det blir stand og fugl på vingene jevnt og trutt, men alltid utenfor skuddhold. Påstanden om at jakta er så mye bedre etter løvfall er i ferd med å få seg en knekk.

Tiur!

– Faen.

Også denne lettet på over 30 meters hold.

Fem meter seinere skjer det. Røya sitter igjen i treet akkurat når skumringen er i ferd med å gjøre rotvelt til tusser og troll. Som troll av eske kaster hun seg ut fra greina i det vi passserer. Henning bråsnur, lar pipa følge flukten og klemmer til. Et sted lenger fram deiser fuglen i bakken, Akilla er rask på plass. En lang dag blir endelig belønnet med fugl i sekken.

– Det er jo litt rart at du kan skyte på småvilt uten å ha løsnet et eneste skudd tidligere, bare fordi du har godkjent jegerprøve og ei hagle. Vi er nødt til å vise at vi er gode på dyrevelferd, også når det gjelder småviltet vi jakter på. Kanskje burde vi hatt pålagt tilgang på apportør på småviltjakt også, undrer Mathisen mens røya forsvinner ned i viltnettet.

Etter at et solid antall fugl letter godt utenfor skuddhold, smaker det godt å lykkes rett før lyset svinner.

//

Det skriker en fugl et sted over tretoppene mens kveldsmørket visker ut alle konturer rundt oss. I lyset fra ei hodelykt hopper Akilla inn i bilen.

– Takk for bra innsats i dag, det var ikke din feil at det kun ble en fugl i sekken, hvisker Henning lavt.

Så snur han seg med lurt smil:

– Men jeg mener fortsatt at denne tiden på året gir den beste skogsfugljakta!

Hennings tips for bedre treff

Henning Mathisen har tre gode treningstips for alle som vil lykkes bedre i felt.

1. Tren instinktet: Skal du lykkes på skogsfugljakt, må hørsel, syn og avtrekk gå i ett. Du må trene instinktet. Derfor er det lurt å starte med å bli en habil skytter på trapbanen med fragående duer. I en jaktsituasjon rekker du uansett ikke å skyte før fuglen får litt hastighet. Blir du trygg her, er det lettere å forstå egne feil.

2. Passform og treffområde: Du må vite at hagla passer deg noenlunde. Tegn en sirkel på ei pappskive og fyr av et par skudd med ammunisjonen du vil jakte med. Lær deg hvordan svermen ser ut.

3. Nye utfordringer: Ikke tenk at du er «god nok». Er du habil på trap, bør du avansere til sporting. Mange av duene du får her, er høyst relevante for ulike jaktsituasjoner.

Prisvekst og rekruttering

Prisveksten på småviltjakt bekymrer Henning Mathisen, særlig fordi den rammer unge jegere hardt.

– En ting er prisen på jaktammunisjon. Trener du nok til å minimere bomskudd, tåler de fleste at skarpe skudd koster. Men jeg er bekymret for neste generasjon jegere. Det blir fort dyrt å jakte når du er ungdom eller student. Børse, ammunisjon og prisen på jaktkort. Alt blir jo dyrere, sier Mathisen.

Balansegang

Statskog er landets største tilbyder av småviltjakt, og tilbyr også jakt i Nord-Odal. I skrivende stund koster et dagskort 385 kroner, et sesongkort etter 1. oktober 2000 kroner.

– I prinsippet justerer vi bare prisene etter konsumprisindeksen. Vi har en selvpålagt regel om at vi skal ta markedspris uten å være prisledende, sier fagsjef for jakt og fiske Jo Inge Breisjøberget.

– Hva med områder der prisene allerede er presset? Bør Statskog heller ha lavere priser for å sikre tilgang i områder der det er dyrt, særlig for unge jegere?

– Det er et tveegget sverd. Vi skal heller ikke dumpe prisene og ødelegge for lokalt næringsliv eller private aktører. Men vi tilbyr som regel dagskort for halv pris for jegere under 20 år. Da koster et dagskort 190 kroner. I tillegg samarbeider vi med lokalforeninger innunder NJFF, der ferske jegere får et gratis dagskort.

Også leder i Nord-Odal Jakt- og Fiskeforening, Jan-Trygve Akre, er bevisst problemstillingen. Lokalforeningen tar 500 kroner for et dagskort for utenbygdsboende medlemmer før løvfall, og 400 kroner etter løvfall. Innenbygdsboende medlemmer sparer 100 kroner per dagskort og 500 kroner på et sesongkort.

– Vi har rett og slett slitt og vært nede for telling når de kommer til både rekruttering og opplæringsjakt. Derfor tilbyr vi sterkt rabattert jakt for unge. Vi må tenke på den neste generasjonen. Det er jo de som skal overta foreningen og jakta, sier Akre.

Jegere under 20 år får 300 i kroner avslag på et dagskort, enda mer for et sesongkort.

Et sesongkort for ikke-medlemmer i lokalforeningen koster mer enn det tredobbelte av hva et innenbygdsboende medlem betaler. Utenbygdsboende medlemmer havner midt imellom.

– Det er en ganske solid forskjell på sesongkort mellom medlemmer og ikke-medlemmer?

– Det er en balansegang når de kommer til prising av sesongkort. Alle skal få muligheten, men vi skal også hegne om den lokale tilknytningen. Men også på denne korttypen senker vi prisen betydelig for unge jegere. Vi må samtidig balansere kortprisene mot kostnaden for leie av terreng, sier Akre.

Nedadgående

Jaktstatistikken til Statistisk sentralbyrå (SSB) forteller om en nedgang i unge jegere som jakter småvilt. I jaktåret 2007-2008, jaktet totalt 17220 jegere under fylte 29 år. Ti år seinere hadde tallet falt noe, til 16 000. Jaktåret 2023–2024 er en foreløpig bunn, med 11 260 unge jegere. Det er en nedgang på 34 prosent.

Øke alderskravet?

Statskog følger nøye med på antall løste jaktkort og vurderer prisene sine i ulike områder en gang i året.

– Våre priser skal ikke være ekskluderende. Om det viser seg at ungdom og studenter ikke har råd til å jakte hos oss, er det et argument for at vi må se på prisene våre. I Troms gjelder for eksempel ungdomskortet til fylte 25 år. Første året etter den endringen, løste 1000 unge jegere jaktkort, sier Breisjøberget.

Powered by Labrador CMS