Ny viltressurslov:
– Kaster ettersøksjegeren under bussen
Den nye viltressursloven med tilhørende forskrifter, treffer ikke godt nok, mener forbundsleder Ole-Martin Meland i NJFF. – Upresis lovgivning skyver alt ansvar over på ettersøksjegeren dersom noe utilsiktet skulle skje, sier han.
Den nye viltressursloven, som erstatter dagens viltlov, trer i kraft 1. juli 2026. Nå er forskriftene som skal konkretisere loven ute på høring.
– Vi frykter at forskriftene ikke vil gi nødvendig avklaring og dermed skape usikkerhet rundt rolleforståelse og tolkning av loven. Både offentlige- og jaktlige ettersøksjegere vil kunne utsettes for unødig risiko, og dermed kvie seg for å ta oppdrag for kommunene og private, sier Meland.
Et ettersøksoppdrag kan innebære risiko for feilvurderinger i akutte situasjoner med for eksempel vilt og våpen i tettbygd strøk eller i folks hager.
– Viltressursloven med forskrifter gir ikke svar på hvordan man skal utføre oppdraget. Derfor må lov og forskrift følges av veiledere for både jaktlige og offentlige ettersøk, sier han.
En jungel av lover
Når ettersøksjegeren er ute på oppdrag, er det mange lover han eller hun må forholde seg til: Naturmangfoldloven, Dyrevelferdsloven, Lov om jakt og fangst (viltloven/viltressursloven), Våpenloven og Forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst (utøvelsesforskriften), Viltforskriften og Våpenforskriften. I tillegg kommer man gjerne innom Arbeidsmiljøloven, Vegtrafikkloven, Forvaltningsloven, Skadeerstatningsloven og Straffeloven, i tillegg til trafikkreglene.
– Ettersøksjegeren må utøve en stor grad av praktisk skjønn i utførelsen av sitt arbeid. I tillegg overlater viltressursloven til den enkelte å forstå eller «skjønne» vilkårene i lov og forskrift, som er av typisk generell juridisk karakter. Lov og forskrift gir i seg selv ingen umiddelbar juridisk eller praktisk løsning for ettersøksjegeren. Bestemmelsene om ettersøk er gitt lav prioritet i den nye loven, som gir lav rettslig forutsigbarhet. Det er ikke gitt at det er tilstrekkelig å utøve eller vise til et allment fornuftig skjønn dersom det viser seg å være «feil» i ettertid, sier Meland.
Skaper usikkerhet
Situasjonen var ikke helt klar tidligere heller, men blir ikke bedre med den nye viltressursloven, mener Meland.
– Problemene startet allerede i første fase, da departementet valgte å ikke sette ned et lovutvalg, men i stedet basere arbeidet på byråkrater, og ikke i tilstrekkelig grad inkludere personer med praktisk erfaring fra jakt og ettersøk, sier han.
Forskriftene skiller heller ikke godt nok mellom ulike typer ettersøk.
– Vi er glade for at loven prøver å skille mellom offentlig ettersøk og jaktlig ettersøk, men her må forskriftene bli enda tydeligere. For eksempel må man skille bedre mellom metoder og verktøy som er tillatt under offentlig ettersøk og ettersøk under jakt, hva som skal til for å sette i gang et ettersøk, og hvilke lover og regler som skal ha forrang. Alt som er upresist skaper usikkerhet, sier han.
Jegeren må teste loven
Meland frykter at det blir ettersøksjegeren selv som i praksis må stå i førstelinjen når loven skal prøves i framtidig rettspraksis dersom noe går galt.
– Med en lite praktisk rettet lov er det domstolene som må stake ut kursen. Det vil si at ettersøksjegeren må leve i det vakuumet, med den usikkerheten som er, fram til for eksempel høyesterett har sagt sitt, sier han.
Dagens viltlov har gjennom flere år blitt utviklet via rettspraksis med påfølgende endringer i lov og forskrift.
– Rettspraksis er en viktig rettskilde enten for å tolke en lovfestet rettsregel eller for å finne en ulovfestet rettsregel. Det siste skaper en usikkerhet. Spesielt nå som alle parter må forholde seg til en helt ny lov, og rettspraksis kan tenkes å måtte etableres på nytt på områder hvor det er uklarhet. Det kan ta tid. Da hadde det vært en fordel om loven var tydelig, sier Meland.
Kan hindre rekruttering Meland er redd denne usikkerheten vil gå ut over rekrutteringen av nye ettersøksjegere, ikke minst dem som tar oppdrag for kommunene.
– I stedet for å bli tilbudt en oppdragsavtale, burde den offentlige ettersøksjegeren vært ansatt i kommunen, med den arbeidsrettsbeskyttelsen det ville gitt. Som selvstendig oppdragstaker blir du lett stående alene dersom noe skjer, sier han.
Meland er redd utstrakt bruk av oppdragsavtaler og mangelfull lov og forskrift øker risikoen for straff og tap av omdømme både ved jaktlige – og offentlige ettersøk.
– Faren for straffeforfølgning kan få dyktige ettersøksjegere til å kvie seg for å ta nye oppdrag både på privat basis og via oppdragsavtaler. Erfaringene så langt er jo at der det skjer feil ved utøvelsen av ettersøket og forholdet anmeldes, så gir ikke oppdragsavtalen eller den private ettersøksavtalen noen beskyttelse, og ettersøksjegeren står der alene og må forsvare seg selv. Det er ingen ønsket situasjon, avslutter Meland.
