Buereisen

Ny Vraa, Danmark. Tsschwong. Bukkekjeet ser ikke opp før det er for seint. Pilen har forlatt buestrengen, og glir tvers gjennom rådyret. Det gjør et lite byks, før det segner om. Erling Flatby senker buen og puster ut. En snau time tidligere klatret han lydløst opp i jakttårnet som står omkranset av popler.

– Hører dyra en lyd som ikke hører hjemme i naturen, er det over og ut lenge før du er i posisjon, sier mannen som siden 2007 har jobbet i regi av Norges Buejegerforbund (NBJF) med å få tillatt buejakt i Norge. Fram til nå har målet virket nok så fjernt. Et høringsforslag til den nye viltressursloven har imidlertid gitt bueforkjemperne nytt håp.

Slutt for krutt?

Fram til den nye viltressursloven er vedtatt, gjelder den gamle viltloven. «Til felling av vilt under jakt kan bare brukes skytevåpen med ladning av krutt», slås det fast i paragraf 20. I utkastet til ny lovtekst, er et av forslagene at definisjonen av et skytevåpen samkjøres med ny våpenlov av 2018. Den gjør det klart at en bue vil være å regne som et skytevåpen, da den kan «skyte ut, eller på annen måte sende ut prosjektil ...».

– Det er mange som ser for seg at vi snakker om tradisjonelle buer, altså langbuer eller recurvebuer. Det er riktignok lov i Danmark, men de færreste er treffsikre nok til å jakte med slikt utstyr. Det har vært en voldsom utvikling på buefronten siden compoundbuen så dagens lys i 1969, sier Flatby.

Sammen med andre nordmenn reiser han jevnlig til Danmark for å utøve jaktformen han foretrekker. Buejakta har vært mer eller mindre lov i Danmark hele tiden, med enkelte reguleringer, forsøksordninger og lignende siden 1960-tallet. Fra 1. januar 2024, ble våpenet også tillatt permanent brukt på jakt etter større hjortevilt, som kronhjort, dåhjort og sikahjort.

Også Åland og Finland er vanlige destinasjoner for buejegerne som driver aktivt her til lands. Frankrike, Spania, USA og Canada er noe sjeldnere destinasjoner. Drømmen er at både norske og svenske myndigheter skal gi grønt lys for jakt med bue. Men en teknologinøytral definisjon av et jaktvåpen, er ikke ensbetydende med et frislipp for buejakt. Svenske Naturvårdsverket skal snart gi sin anbefaling om bruk av bue som våpen ved ordinær jakt.

Her hjemme fikk daværende Direktoratet for naturforvaltning (dagens Miljødirektoratet) i 2012 i oppgave å utrede om en bue ivaretar viltets velferd like godt som et kruttvåpen. På oppdrag fra direktoratet, søkte derfor Norsk Hjortsenter på Svanøy om å avlive et antall tamhjort med pil og bue for å fremskaffe slik kunnskap. Forskere innenfor biologi og ballistikk var med på laget. Men Forsøksdyrutvalget avslo søknaden i 2013. Direktoratet klaget på avgjørelsen, som så ble opprettholdt av Mattilsynet som var klageinstans. På bakgrunn av det endelige avslaget, anbefalte direktoratet at en prøveordning med buejakt ikke skulle igangsettes.

– Det er riktig at det i sin tid var på trappene en begrenset prøveordning, som også Direktoratet for naturforvaltning var positive til. Når dette ikke ble gjennomført, så er det fortsatt et forbud som er gjeldende og vi har ingen ytterligere kommentarer til dette. Hva som blir resultatet etter høringene på den nye viltressursloven får vi komme tilbake til, skriver seksjonsleder Erik Lund i Miljødirektoratet på e-post.

Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) mener at en teknologinøytral tolkning av et jaktvåpen vil være det beste i den nye viltressursloven. Forbundet har tidligere støttet ønsket om en prøveordning med buejakt i Norge, men er tydelige på at en prosess som eventuelt kan åpne for buejakt her hjemme, er et eget løp uavhengig av teknologispørsmålet i den nye viltressursloven.

Tar ingen sjanser

Tilbake på Ny Vraa. Det er ikke helt enkelt å snike seg lydløst inn i løvskogen og finne et passende tre når blader skjuler de tørre kvistene på bakken. Med rolige og kontrollerte bevegelser fester Yngve Mørland Sekkenes en liten plattform til trestammen. Han tester at den bærer vekta, før han klatrer opp. Så fester han ei slynge høyere på stammen og klatrer videre. Anordningen kalles saddle. Fordelen er åpenbar, jegeren kan flytte posisjonen sin fra gang til gang, framfor å kun bruke faste jakttårn. Til slutt sikrer han seg selv med en egen line, før han rolig heiser opp bue og pilkogger.

– Min far på 81 år jakter fortsatt med bue. Selv har jeg holdt på med dette i ti år. Skyting på blink og dyrefigurer er en hobby hele året. Jakta, spenningen og den eventuelle matauken er prikken over i-en. Dette er en jaktform som stiller høye krav til jegeren, det liker jeg, sier Yngve.

Rådyra gir ikke mye forvarsel der de kommer travende gjennom skogen kort tid før sola forsvinner. Plutselig bare står de der, fredfullt på

bakken under oss. Yngve er omtrent ti meter unna og har en pil på strengen. Buen er spent. Geita står med bredsiden til. Men rett før han skal slippe pila, lunter geita videre.

– Det hadde sikkert gått bra om jeg lot pila fly, men vi kan aldri ta noen sjanser. Det er snakk om levende skapninger, og vi må være vårt ansvar bevisst, sier Yngve seinere på kvelden.

Tre forsøk

– Jegeropplæring vi har i Norge er blant de beste i verden. Respekten for viltet preger alt vi gjør. Dersom det blir en teknologinøytral viltressurslov, kommer vi til å jobbe videre for en prøveordning med buejakt i Norge. Da er det viktig med et eget buejaktkurs, praktisk skyteprøve og krav til pilens vekt, hastighet og utforming på pilspissen. Dette er allerede regulert i Danmark i dag, sier han.

Per dags dato må norske jegere som vil jakte i Danmark, ha tatt det danske buejegerkurset og bestå en praktisk skyteprøve. Her har man et begrenset antall forsøk. Klarer du ikke å treffe fem av seks piler innenfor et dødelig hjerte-lungeskudd på tre forsøk, må du ta hele kurset på nytt.

Compoundbuen ser ut som en høyteknologisk blanding av bue og klatreutstyr, med trinser, siktemidler og balansestaver. Det er denne teknisk avanserte buen som er desidert vanligst i jaktsammenheng.

– Har du skutt jevnlig med rifle tidligere, har du en stor fordel som fersk buejeger. De samme prinsippene om pust og rolig avtrekk gjelder også her. Takket være compoundbuens konstruksjon, er det enkelt å skyte presist med en bue som er tilpasset jegeren, sier Erling Flatby.

Som hos riflejegeren, prøveskytes buene på blink før jaktstart for å være sikker på at treffpunktet ikke har endret seg grunnet et støt under transport.

Buejegeren må tett på viltet, skuddes løsnes gjerne på mellom 5 og 25 meter.

Finske følelser

Salla, Finland. En annen brikke i puslespillet om framtidig buejakt, er erfaringene fra våre nordiske naboland. I Finland har det vært lov siden 1993, og både svenske og norske buejegere venter på resultatene fra en doktorgradsavhandling som blant annet ser på fluktavstand etter påskyting med rifle kontra bue på 100 hjortevilt. Veterinær Mikaela Sauvala håper å bli ferdig med analysen av funnene i løpet av vinteren. En foreløpig analyse publisert i 2023, viste liten til ingen forskjell.

– Jeg tror ikke dyrevelferden blir dårligere ved buejakt. Derimot er jakten mer krevende for jegeren, fordi han eller hun må mye tettere på viltet, sier Sauvala.

– Kritiske røster hevder at buejakt fører til mer skadeskyting?

– Det ser ikke slik ut basert på mine funn. La oss ta et tenkt tilfelle, hvor det avfyres et dårlig skudd. En kule vil ofte føre til store ødeleggelser, knuse bein og vev. En pil lager derimot et reint kutt. Om den ikke treffer vitale deler, er det større sjanse for en god leging.

– Hvordan er forskningen finansiert?

– Forskningsmidlene kommer fra landbruks- og skogdepartementet. Men de deler ikke ut midler direkte til forskere, jeg trengte hjelp av det finske buejegerforbundet til å søke om finansieringen og den praktiske gjennomføringen av jakta. Forskningen er helt autonom.

Organisasjonene som jobber mot buejakt i Norge, har allerede tatt kontakt med både KLD og Landbruks- og matedepartementet (LMD) for å diskreditere forskningen fra Finland.

Tar ingen sjanser

Buejakt på stort hjortevilt ble en permanent ordning i Danmark, etter at det danske viltforvaltningsrådet leverte sin innstilling til miljøministeren. Denne kom på plass etter en femårig prøveordning. I rådet sitter en rekke ulike representanter – også fra den danske dyrebeskyttelsen.

– Det er klart det ble diskusjoner, særlig fra Dyrenes Beskyttelse. Men den overordnede holdningen var at dyrevelferd ved buejakt er ok, basert på den kunnskapen vi hadde om jaktformen. Et aspekt er fluktavstand etter påskyting, et annet er fair chase. Ved jakt med bue, har dyrene mye bedre mulighet til å oppdage og unnslippe jegeren. Innstillingen vår ble enstemmig vedtatt, forklarer formann Jan Eriksen i Vilforvaltningsrådet. Også statistikk om antall ettersøk ved buejakt inngikk i beslutningsgrunnlaget. 

– Men i den sammenheng må vi huske at det tross alt ikke er mange som jakter med bue, dermed er det heller ikke mange slike forekomster i schweisshundregisteret, sier han. Det nevnte registeret er danskenes ettersøksregister.

Det hadde sikkert gått bra om jeg lot pila fly, men vi kan aldri ta noen sjanser. Det er snakk om levende skapninger, og vi må være vårt ansvar bevisst.

Pil eller kule?

Grunnleggende handler det altså om hva dyret opplever av smerte og stress fra det blir truffet til det mister bevisstheten.

– Er det bedre med kortere tid til bevisstløshet og høyere smerte/stress, eller noe lengre tid til bevisstløshet, men mindre smerte og stress? spør forstfuldmægtigt Ejgil E. Andersen hos det danske miljødirektoratet retorisk.

Han og kollegaene i Miljøstyrelsen ga opp å gjennomføre kontrollerte forsøk der en halvpart av hjortevilt ble skutt med pil og en annen med rifle, grunnet landets regler om dyreforsøk.

– Våre etiske regler sier at dyr ikke skal påføres mer smerte enn fra nålen som bedøver dyret. Derimot spurte vi rettsmedisinere om deres kunnskap vedrørende smerte fra skuddsår versus stikksår. Vi la også vekt på opplysninger fra schweishundførere og buejegere som jaktet i forsøksperioden på fem år, sier Andersen.

Og buejakt ble det.

Natur og kultur

Ny Vraa, Danmark. Mens gamle Orion lyser på himmelen, sniker Erling seg ut på jaktturens siste posteringsøkt. Men der greske fortellinger skildrer mannen som ga stjernetegnet sitt navn som en hensynsløs jeger, er de norske buejegerne det stikk motsatte. Etter snaue tjue minutter, kommer en geit inn på posten med to kje. Avstanden er vel 90 meter. De neste tre kvarterene kommer den lille familien stadig nærmere. På 60 meter vinkler de av og forsvinner i vegetasjonen. Hadde buen vært erstattet med rifle, hadde det for lengst blitt et fall.

– Dette handler ikke kun om matauk, det handler også om naturopplevelse og veiedearv, sier Erling. 

Også grunneieren og tredjegenerasjons bonde på Ny Vraa, Anders Bach, foretrekker buen. 

– Jeg jakter med rifle om bestanden av rådyr eller kronhjort blir altfor stor med tanke på beiteskader. Men jeg er buejeger selv, og har en gjeng faste jegere som er innom i løpet av et år, sier han.

Spenning hos söta bror

Stockholm, Sverige. David Bruun er saksbehandler i Naturvårdsverket. Han har brukt mye av sommeren på å lese rapporter fra land der buejakt er lovlig.

– Vi skulle gjerne lest hele Sauvalas rapport, men om de foreløpige funnene står seg, kan det hende vi kan gi vår innstilling før resten av doktoravhandlingen publiseres. Erfaringen fra våre nordiske naboland, som tillater buejakt, er avgjørende. Det er forskjeller i jaktetikk mellom Norden og Nord-Amerika, samt bruk av ettersøkshund, biotop, hvilke arter det jaktes på og så videre, sier Bruun.

Til forskjell fra Norge, trenger ikke svenskene endringer i lovverket for å kunne åpne for buejakt. Det er Naturvårdsverket som avgjør hvorvidt buen blir tillatt som jaktvåpen hos söta bror.

Som en del av arbeidet, har Bruun og kollegaene sendt ut en rekke spørsmål til instanser i land som har buejakt, inkludert Nord-Amerika og Finland. Et av spørsmålene rettet mot finske Suomen Riistakesus (Finlands Viltcentral), dreier seg om jaktens anseelse etter innføring av buejakt. Interessant nok trekkes jakt med bue fram som en god måte å få bukt med utfordringer knyttet til tette bestander av rådyr, hvitehalehjort, hare og utsatte kaniner i urbane strøk.

Amerikanske tilstander

Røyken, Norge. Med grunneiers velsignelse, har lokale buejegere laget en treningsbane i et lite skogholt. Fordelt mellom trær og steiner, står det et tjuetalls figurer som jegerne bruker til trening.

– YouTube er vår største utfordring. Der finnes det nok eksempler på jakt i Nord-Amerika hvor pilen aldri burde vært sluppet. Det er ikke buen som er problemet, det er jaktetikken. Dersom viltressursloven blir teknologinøytral, håper vi i første omgang å få muligheten til å bidra til et prøveprosjekt som bekrefter det våre finske og danske naboer allerede har konkludert med. Jakt med bue er like humant som jakt med kruttvåpen, sier Svein-Arne Lærum Dalane.

Rolig spenner lederen i Norges buejegerforbund strengen. Sikter mot figuren som står 15 meter lenger ned i skråningen. Pila flyr og treffer målet. Klassisk hjerte-lungeskudd om dyret hadde vært av kjøtt og blod.

– Jeg ble født på ny som jeger etter at jeg begynte å bruke bue. Værer viltet deg, stikker det lenge før du er på skuddhold. Jeg får en sterkere nærhet til naturen og viltet med denne jaktformen, sier Dalane.

Fjellet kaller

E18, nordgående. Regnskyer dekker små søkk i terrenget på hver side av motorveien på vei hjem fra fergekaia i Larvik. Høstfargene har begynt å smykke løvskogene ispedd eviggrønne grantrær. Rådyret ligger med frakken på i ei plastbalje i bagasjerommet, og må henges til mørning før kvelden er omme.

– Det er jo fint, dette gamlelandet. Tenk om jeg får oppleve å jakte villrein med bue på fjellet, sittende akkurat der våre forfedre gjorde. Det hadde vært noe, sier Flatby.