24 timer – 24 arter

– Det blir ikke noe hvile i natt. Morten Martiniussen legger ikke skjul på at søvn ikke står øverst på lista når vi entrer Botnerbaugen ved Larkollen i Rygge.

De siste badegjestene er i ferd med å forlate stedet for kvelden, mens sola forsvinner i horisonten etter en steikende sommerdag. Men vi er ikke her for å nyte solnedgangen. Her skal det fiskes, og det skal fiskes hardt.

En humoristisk utfordring under en av vinterens isfisketurer skal realiseres. Martiniussen er godt bevandret
i artsfiskemiljøet. Men hvor mange arter kan han klare å lure på 24 timer med non stopp fiske?

Han siktet høyt: Like mange arter som det er timer, lød svaret. Det er på tide å holde ord.

Rush fra første time
– Da er buffeen servert. Dette bør falle i smak hos de fleste, sier entusiasten og slenger et takkel agnet med reke, makrell og brisling 30 meter ut i sjøen.

Klokka har akkurat passert 22.00. Vi er i gang. I sekken ligger flere varianter av væske med koffein sammen med feite matpakker. Vi er forberedt på at 24 timer aktivt fiske vil tære på.

– Der er den første på! Drøye kvarteret har gått idet Martiniussen løfter en bergnebb opp av sjøen. En god start på stuntet!

Enda bedre skal det vise seg å bli den neste timen. Hvitting, ålekvabbe og ulke finner alle veien til agnet. Fire arter på en drøy time er status da klokka nærmer seg 23.30. Har Martiniussen lagt lista for lavt? 24 arter på ett døgn virket da vitterlig offensivt før start.

Flere stenger klargjøres. Vår mann tar ingen sjanser på å hvile på laurbærene. Agningen av et nytt takkel blir imidlertid avbrutt med et smell.

Vi snur oss raskt, og oppdager at både stangholderen og en av stengene har havnet i sjøen. Stangens vibrerende oppførsel levner ingen tvil. Art nummer fem er på kroken, og i ferd med å stikke av med utstyret.

Morten spurter nedover, kaster seg på magen, og får tak i stanga før den forsvinner mot dypet. Kampen med fisken blir relativt kortvarig, men overraskelsen er derimot stor da en meterlang ål dukker opp. Art nummer fem er utvilsomt av det uventede slaget.

På grunt vann
Vi rekker å krysse av både torsk og rødspette i løpet av fem minutter, før vi er over i neste døgn. Mørket drar seg til, og vi skifter etter hvert taktikk når fisket roer seg. Lange stenger byttes ut med vindu og vadere. Det er klart for å innta grunna.

– Ta med den pappkoppen! Den kan vi ha fisken i, sier Martiniussen idet vi er på vei ned svaberget mot bukta like ved. Jakt & Fiskes utsendte skjønner at det ikke akkurat er matauk som venter, når han for første gang skal være med på vindusfiske.

Med stenger på noen få fot vippes agnet ut foran fisk som dukker opp under vinduet. Nok en ulke og svartkutling finner veien i koppen før det rasler i buskene like ved.

– Hey! Do you speak Norwegian?

En mannsstemme høres plutselig, og skremmer oss litt i det vi er inne i døgnets mørkeste time. Mindre skremt blir vi ikke, da vi skimter at mannen er tungt bevæpnet.

Et forsiktig ja kommer fra Martiniussen.

Det viser seg å være en militærøvelse, og ikke et bakholdsangrep fra andre artsfiskere som vil sabotere vårt rekordforsøk. Vi finner det likevel tryggest å komme oss tilbake på land etter økta med vindusfiske.

Det er en liten strek i regninga at timen inne på grunna kun har resultert i en ny art. Men vi er i rute. Etter å ha dratt på land makrell og horngjel før sola står opp, setter vi kursen mot ferskvann.

Kvantitet foran kvalitet
Åsgårdselva, ei sideelv av Glomma, er neste stopp. Martiniussen tar fram en søppelsekk full av loff. Vi skal i alle fall ikke bli agnløse i løpet av dagen. En liten bit festes på kroken og vippes ut i ei bakevje. Et par minutter seinere henger en stam på drøyt halvkiloen på kroken.

– Jobben er gjort her, slår fiskeren fast, og vi haster videre til en dam like ved festningen i Fredrikstad. Vi er opprinnelig på jakt etter karuss nå, men ender i stedet opp med mort på kroken.

Noen skråblikk fra passerende syklister hører med når man fisker på slike steder, men art nummer 12 havner i det minste i håven. Ikke noe rekordeksemplar, men her er det kvantiteten som teller.

Vi innser etter hvert at vi blir nødt til å prioritere hardt med tanke på lokaliteter. Å bruke for mye tid på kjøring vil koste oss dyrt i jakten på artsmangfoldet. Vi svinger derfor kjapt innom et lite tjern i et av Fredrikstads finere nabolag.

Blant villaene plasker det heftig i vannet. Martiniussen sniker seg fram til vannkanten og legger agnet forsiktig ut. Et par sekunders fristelse er alt som skal til, og der spreller en gullfisk i andre enden av snøret.

– Fisk er fisk, denne teller også, fastslår Martiniussen før vi hiver oss i bilen og setter i vei til det han kun omtaler som «et vann i Østfold».

Klokka har akkurat passert 10.00 da neste art, en sølvblank sørv, er på kroken. Nye ti minutter går, før det uler i nappvarsleren. Martiniussen løper så greiner og kratt fyker. Er det storfisk på gang? Tilslaget sitter perfekt, og stanga danner en overraskende bra bue.

– Denne er det grei størrelse på. Men se! Der kommer det ei gjedde jagende etter!

Rovfisken er likevel ikke kjapp nok til å ta opp kampen om suteren, som i stedet havner i håven. Vekta viser drøye to kilo. Dagens største er i boks.

Søvnmangel og rovfisk

En abbor finner også veien til agnet, idet sola steiker voldsomt. Temperaturen har nådd 28 grader, og ingen av oss har sovet siden morgenen dagen før. At vi bærer med oss nærmere 20 kilo utstyr, gjør det ikke mindre utmattende.

En litt rolig periode gjør at journalisten tar sjansen på å legge seg i skyggen for å prøve å få et par minutters søvn, men rekker ikke mer enn å lukke øynene før Martiniussen roper igjen.

– Rovfisk! Dette må være gjedde!

Kameraet gripes og fangsten løftes opp av vannet. Ikke den største gjedda, men vannets siste art er i alle fall tatt idet vi passerer 12 timer.

Fiskebettet roer seg veldig i sommervarmen. Vi lurer til slutt en liten ørret til å ta agnet, men så blir det dødt. I flere timer. Vi velger til slutt å legge ut fòr i Bakkelva, ei sideelv av Glomma.

Taktikken viser seg å fungere. Brasme og laue havner begge i håven i løpet av 20 minutters fiske. Så blir det nok en gang helt dødt.

Sjansespill

–Vi må flytte på oss. Jeg har tro på at vi skal klare å få tatt en vederbuk. Jeg vet om et bra sted, sier Martiniussen.

Vi legger i vei til Tarris i Sarpsborg, og finner etter hvert veien til samme sted som norgesrekorden for arten stammer fra. Måkeskrik overdøver det meste, men noe som minner svært mye om vak ses i vannskorpa.

Vi merker søvnmangelen. Klokka nærmer seg 17.00, og vi har fisket i 19 timer i strekk. Energidrikk og mat hjelper til en viss grad, men langt på nær så mye som når snøret på snella sakte begynner å gli ut. Martiniussen venter tålmodig. Stanga bøyer seg sakte mot det strømmende vannet. Så drar han til.

– Det er ikke norgesrekord, men den fighter bra!

Flere utras følger før fisken motvillig kommer til land. Vekta stopper rett under to kilo, før vederbuken slippes forsiktig ut igjen.

Unnskyldningenes avbrudd

Det begynner å haste nå. Med fem timer igjen er vi tvunget til å tenke alternativt. Tunevannet, som vi anså som bankers, viser seg å være okkupert av hundrevis av badegjester. Håpet om gjørs svinner foreløpig hen.

Ikke nok med det, kjøreturen på 20 minutter til vannet blir også bortkastet. Til slutt må vi bare ta en sjanse og setter kursen for Høysand, der vi har hørt rykter om gode muligheter for flere flyndrearter.

Etter en times fiske får vi lønn for strevet. Ei skrubbe tar agnet og drar duppen under. Martiniussen smiler, «tørkeperioden» ser ut til å være over.

Få minutter seinere lurer han også årets minste sjøørret. Et praktfullt eksemplar på omkring sju centimeter.

Kvelden begynner å bli kjøligere idet vi nærmer oss 24 timers fiske, og vi vender derfor nesen tilbake til Tunevannet. Gjørs står fremdeles på lista, og skal være innen rekkevidde. Stadig flere badegjester forlater innsjøen. Vi rigger fem stenger og venter tålmodig.

Med en halvtime igjen på klokka, ser det likevel ut til at vi må klare oss med 23 arter. Vi blir enige om at det selvsagt må være bra, at temperaturen ikke var optimal og hvor dumt det var å kaste bort tid underveis.

Mens det graves etter unnskyldninger, legger vi ikke merke til at snøret sakte, men sikkert strammes opp på en av stengene. Først da stangtuppen trekkes markant ned mot vannflata, oppdager vi hva som er på gang.

Martiniussen løper til og gir tilslag. Fisken har fått holde på lenge, og har i tillegg viklet seg inn i to av de andre snørene som ligger ute. Har vi nok ei gjedde på kroken? En gjørs på drøye kiloen lempes omsider på land. Den sølvblanke fisken med nærmest et forhistorisk utseende setter punktum for kvelden, 24 arter på 24 timer!

Prøv deg på artsfiske

Artsfiske egner seg utmerket som en konkurranse for små og store i ferien. Prøv gjerne denne oppskrifta.

• Dyrt utstyr er ikke nødvendig.
• Del ut agn til deltakerne, for eksempel ti reker, en makrellfilet og fem brislinger.
• Sørg for å ha kroker og takkel i forskjellige størrelser. Et utvalg krokstørrelser mellom 2/0 og 14 dekker mye.
• Du må også ha sene tilpasset forskjellige krokstørrelser.
• Varier fiskestedene fra strandsona til 15 – 20 meters dyp.Du har mye igjen for å lage deg diverse takkel. Usikker på hvordan du gjør det?

Se de 24 artene her: