Forbundslimet

Fylkessekretærene koordinerer mye av arbeidet mellom lokalforeninger og administrasjonen på Hvalstad – og er på mange vis limet i NJFF.
04. februar 2021

– Er jeg førstemann på kontoret setter jeg på kaffen før jeg sjekker mail, humrer Kari Røysland.

Ikke veldig overraskende; nordmenn er notoriske kaffedrikkere, fylkessekretæren i NJFF Vest-Agder intet unntak. Jeg har kverna bønnene selv påpeker hun.

Kari hadde bakgrunn fra olje- og gass-næringen da hun begynte som fylkessekretær i 1996. Fylkeslaget er sentralt plassert i Kristiansand, og har kontorfellesskapet med DNT i noe som ser ut som en butikk på gateplan. Men innenfor åpenbarer det seg noen små cellekontorer.

Det hender fylkeslaget har et annet syn i saker enn hva forbundsstyret mener. Da må jeg ha tunga rett i munnen.

Godt samarbeid

– Det er kjekt å dele kontor med turistforeningen. I det hele tatt har vi de seinere åra blitt mye flinkere til å samarbeide med andre organisasjoner, sier sørlendingen.

Mye av tiden går med til høringsarbeid. En vindpark her og en skytebane der. Legg til at regionen har en del vannkraft, forsuringsutfordringer og flere lakseelver. Sånt blir det papirarbeid av.

– Nå har vi heldigvis et veldig godt samarbeid gjennom Forum for Natur og Friluftsliv (FNF).
Paraplyorganisasjonen rommer 13 natur- og friluftsorganisasjoner, og er ifølge Røysland et viktig verktøy i møte med byråkratiet.


Fylkessekretæren er mest opptatt av fuglejakt og rådyrjakt med hund, men hvis sjansen for fangst av favorittfisken ørret byr seg, er hun ikke vond å be. Foto: privat

Informasjon

– Lokalforeningene har også mange spørsmål. Hvordan administrative ting skal foregå. Da er fylkessekretærjobben en ren informasjonsjobb. Det fungerer fint.

Noen ganger kan det bli høy sjø. Røysland forteller at det har vært noen betente saker i de 24 årene hun har hatt jobben.  
– De har vært mer slitsomme. Det skjer jo at fylkeslaget har et annet syn i saker enn hva forbundsstyret mener. Da må jeg ha tunga rett i munnen. Den sørlandske latteren triller.

Selv om papirarbeidet er viktig, er det andre oppgaver hun trekker fram som mer givende. Sist høst var det introjakt på rype i Njardarheim, hvor to av tre deltakere fikk skutt sin første fugl:

– Kursene er det morsomste med denne jobben. Der får vi en helt annen kontakt med folk.  Å oppleve at nybegynnerne lykkes, er mer moro enn egen jaktsuksess!


Bjarne Oppegård ble fylkessekretær i Akershus allerede i 1987. Seinere fulgte 16 år som generalsekretær i NJFF. Foto: NJFF

En suksess i endring

Ordningen med heltidsansatte fylkessekretærer kom som følge av behovet for bedre koordinering i fylker med mange lokalforenger.

– Grunnlaget for ordningen ble lagt på 50 og 60-tallet, forteller tidligere generalsekretær og en av forbundets første fylkessekretærer, Bjarne Oppegård.
Som generalsekretær i 16 år, og fylkessekretær i Akershus i ti år før det, kjenner han forbundet ut og inn.

– Etter krigen, på 50- og 60-tallet, fikk vi først etablert flere fylkeslag. Når de vokste og fikk flere lokallag, ble både koordinering og informasjonsarbeidet fra administrasjonen, via fylkeslag og lokallag, til medlemmene mer kompleks.

Lønnet arbeidskraft

– På 70-tallet ble ordningen med fylkeslag landsdekkende, og da vokste behovet for et bindeledd ytterligere.

De første fylkessekretærene ble ansatt av fylkeslagene. Hedmark var først ut på slutten av 70-årene, så fulgte Akershus opp på 80-tallet. Bjarne var på plass som fylkessekretær i Akershus i 1987.

Fylkessekretærer på heltid

På 90-tallet skjedde det store endringer, spesielt ettersom data- og informasjonsteknologien skjøt fart.

Ifølge Oppegård var denne perioden langt fra bare fryd og gammen. NJFF fikk store driftsmessige utfordringer, med påfølgende medlemsflukt. Et organisasjonsutvalg måtte til for å plotte kursen videre. Organisasjonsutvalgets råd ble tatt til følge av medlemmene; på Landsmøtet i 1997 ble ordningen med fylkessekretærer på heltid vedtatt, og stillingen skulle lønnes av forbundet sentralt. Ordningen ble finansiert av en økning i kontingenten.

– Det var nok det viktigste enkeltvedtaket på det landsmøtet. Det var en stor satsing som ga gode resultater.

23 000 barn og unge

Organisasjonen utviklet seg og aktiviteten i foreningene skjøt fart.

– I årene som fulgte opplevde vi en formidabel medlemsvekst, spesielt blant barn og unge. På midten av 90-tallet hadde vi 6-7000 barne- og ungdomsmedlemmer. Det økte til 23 000 på det meste.

– Hvordan ser framtiden ut for fylkessekretærene?

– De vil være minst like viktige som tidligere! Administrasjonen bør i størst mulig grad legge til rett for at fylkessekretærene kan bruke mesteparten av tiden sin på å jobbe for lokallagene, sier Bjarne Oppegård.

Emneord: 

På forsiden nå