Full gass på Norefjell

I Krødsherad og Sigdal er fjellskogen nesten sammenhengende nedbygd, fra Noresund i sør til Flenten i nord. I Flå er det bygd "bare" 2000 hytter, men 4000 nye er godkjent.
Fredag, 9. august 2019 - 11:17

Hytteberget

Dette er andre del av Jakt & Fiskes store dokumentar om norsk hytteutbygging og konsekvenser av denne for naturmangfoldet.
Hele dokumentaren kan leses i Jakt & Fiskes augustnummer, eller her på nett.
Del 1: Hytte-Norge skviser villreinen.
Del 2: Full gass på Norefjell.
Del 3: Setesdal Austhei nesten delt i to.
Del 4: Opp­splittingen i Rondane øker.
Del 5: – Regjeringen har gjort det lettere å bygge ned norsk natur.

Totalt sett huser Norefjell­-Reinsjøfjell­ området ca. 6800 hytter. I Krødsherad finner du hotell, spa og et av landets største alpinanlegg. Kommunene har imidlertid store planer for mer. De beregner potensialet i vedtatte planer til ytterligere 8000 «enheter», hvorav det aller meste av dette er planlagt i fjellskogen.

Selv om Sigdal allerede er landets femte største hyttekommune, har den lenge hatt en plan om mulig storstilt utbygging som inkluderer alpin­anlegg helt opp på selve Høgevarde, med nedfarter helt oppe fra 1400 moh. Krødsherad ønsker også store utvidelser.

«Manglende kunnskaps­grunnlag»
Det er flere kritiske røster til alle planene. En av dem er Naturvernfor­bundet i Buskerud (NiB), som i sine høringsuttalelser både nevner tiurlei­ker, kongeørn og andre rødlistearter i skogområdene som foreslåes utbygd. NiB hevder også at mange av de fore­slåtte utbyggingsområdene har store mangler i kunnskapsgrunnlaget:

«For svært mange av områdene synes det ikke å ha blitt gjennomført målrettede kartlegginger av temaer for naturmiljø (i hvert fall vises det ikke til dette i dokumentene). Angivelse av «Ingen kjente registrerte verdier» og «ingen konsekvens» blir derfor i mange tilfeller misvisende, når kunnskapsgrunnlaget for disse temaene er ikke-eksisterende.»


Både Flå, Sigdal og Krødsherad ønsker fortsatt stor hyttebygging rundt Norefjell. I Sigdals kommuneplan ligger det inne store planer om hytter og alpinanlegg heri området ved Tempelseter.

Fraråder godkjenning av nye hytteområder
Tidligere i år kom en konsulentrap­port/konsekvensanalyse, som tok for seg villreinstammen på Norefjell­-Rein­sjøfjell. Den vurderte forventede effekter på stammen, som følge av utbyggingsforslag fra kommunene, i utkastet til en regional plan for om­rådet. Forfatter Tor Punsvik er tydelig i sine konklusjoner, for hva videre utbygginger vil ha å si:

Utvidelse av eksisterende og supplering av nye alpinanlegg frarådes da det trolig vil medføre meget store negative effekter på villreinstammen. Det er nå vanlig at slike anlegg nyttes også utenfor skisesongen, og uansett sesong vil folk med disse kunne fraktes nærmere reinens kjerneområder.

Alle planer om nye utviklingssoner for hytter stilles i bero inntil allerede vedtatte planer er fysisk realisert i landskapet. Først da, og basert på grundige studier, bør en eventuelt gjøre en ny vurdering av om villreinområdets framtidige bæreevne tåler nye inngrep og hyttebygging.



Både Flå, Sigdal og Krødsherad ønsker fortsatt stor hyttebygging rundt Norefjell. I Sigdals kommuneplan ligger det inne store planer om hytter og alpinanlegg her i området ved Tempelseter.

FULL GASS I FLÅ

Ordfører i Flå i Hallingdal, Tor Egil Buøen, er svært begeistret over utviklingen bygda har gjennomgått de siste 20 åra.

Bjørneparken, Jakt og Fiskesenteret og Rovdyrsenteret er viktige institusjoner i Flå. De mer kommersielle satsingene, hyttefelt, hotell og kjøpesenter er en vel så viktig del av «pakka». Buøen, som også er nestleder i Utmarkskommunenes sammenslutning, peker på at antallet arbeidsplasser har økt med 40 prosent.

– Tidligere var vi helt på bånn. Stemninga var nesten slik at «kan sistemann låse døra og slokke lyset» her i kommunen. I 2007 snudde det, og nå går det rett til værs. Utviklingen er helt vanvittig, humrer han.

Avviser kalvingsområde
Foreløpig er det «bare» bygd 2000 hytter i Flå. Det er imidlertid godkjent ytterligere 4000 av dem.

– Hva sier du til kritikken fra dem som mener den massive hyttebygginga ødelegger naturgrunnlaget?

– Da sier jeg at vi kun bruker tre prosent av arealet til dette.

– Men mener du at det er riktig å utvikle hyttefelt i kalvingsområder for villreinen?

– Nei, og hytteområdet Høgevarde ligger heller ikke i kalvingsområdet.
Det aldri har vært seriøse undersøkelser som har vist kalvingsområdet på Gulsviksætran. Det ble brukt store ressurser på å kartlegge reinen, og å tilpasse områdereguleringsplanen til reinens arealbruk i planprosessen, hevder Buøen.

– Hvor ligger kalvingsområdene da?

– Rundt Åvestrusetra, ei mil lenger nord, sier han.

Ordføreren poengterer også at villreinen i Norefjell ikke er ordentlig vill, men etterkommere etter tamrein fra 1956.

– Jeg pleier å si litt flåsete at denne reinen er like vill som en spælsau. Jeg har jaktet på den sjøl noen år, men for meg er ikke det noen jaktopplevelse, sier han.



Ved Flenten er villreinområdet Norefjell-Reinsjøfjell nesten delt i to av hyttefelt.

– Høgevarde var veldig viktig for reinen

Professor emeritus Eigil Reimers stiller seg kritisk til Flå-ordfører Tor Egil Buøens uttalelser om villrein og hyttebygging.

Ifølge daglig leder ved Jakt og Fiskesenteret, Anders Storm Nilsestuen, er hytteområdene plassert i tidligere kalvingsområder for villreinen. Ordfører i Flå derimot, Tor Egil Buøen, avviste dette, og uttalte at «(…) det aldri har vært seriøse undersøkelser som har vist kalvingsområdet på Gulsviksætran.»

Nå tar Eigil Reimers til motmæle mot ordføreren. Reimers har forsket på den aktuelle villreinstammen i perioden fra 1991 og 2015, og har både observasjonsdata og GPS-data om reinens bruk av området hele året gjennom.

– Jeg stiller meg undrende til ordførerens utspill. Selv om vi ikke har sammenhengende systematisk kartlegging av kalvingsområdene, så har vi data som viser hvor viktig dette området var for reinen i månedene april til juni i 1990-årene og frem til 2007 før den massive hytteutbyggingen fant sted sier Reimers.

En tålegrense
Jakt & Fiske har fått se Reimers data. GPS-plottene viser at det er liten tvil om at det geografiske området har vært viktig for simler og kalv på våren og forsommeren.

De første årene, 1991 og 1992, ble det f.eks. observert nærmere 300 simler og kalver i områdene ved Gulsviksetrene og Fyrisjøen i begynnelsen av mai da kalving skjer.

GPS-data fra simler i mai 2005-2007, viser at simlene oppholdt seg i hele området øst for Norefjell-Gråfjell, fra Hestleinnattan i sør til Åvestrusetra i nord. Det samme gjelder for juni samme år – en periode som er svært viktig for de små kalvene.

– Det er åpenbart at denne reinen tåler mer menneskelig trafikk enn mange andre stammer, men det går en tålegrense et sted. Stammen har tydelig måttet trekke seg tilbake fra områder som ble brukt tidligere, sier professoren.



Turufjell-utbyggingen er helt i startgropa.

Gigantprosjektet Turufjell

den andre siden av dalen i Flå, skjærer det seg en vei sikksakk oppover lia, i retning Veneli og Vassfaret. Den stopper imidlertid et stykke før, nordvest for Turufjell. Her er åstedet for Flås nyeste gigantprosjekt, med Olav Thon som en av investorene. På et 11 000 mål stort område skal det bygges 2000 over­nattingsenheter, og alpinanlegg med heiser opp til 1000 moh.

I reklamen fra utbyggeren heter det: «Turufjell er som skapt for det moderne hytteliv; sydvestvendt og med naturlige terrasser i landskapet. Dette gir deg sol hele dagen, fantastisk utsikt fra alle hyttetomter og fin avstand til naboene både foran og bak deg.»

– Teslaene må fram
Det var dette prosjektet som i fjor vinter fikk sportsfisker og tidligere høyeste­ rettsdommer Georg Fr. Rieber­-Mohn til å betegne ødeleggelsen av villmarks­ preget og urørt natur som ett av våre største miljøproblemer.

– Når en så liten kommune har så stor utbyggingstrang, på bekostning av viktige miljøverdier, er det et vitnesbyrd om pengenes makt, sa han til Jakt & Fiske.

– Hvis enhver skal ha rett til en høystandardhytte, vil vi bygge ned alt til slutt. Den eneste måten å stanse ødeleggelsene på, er å innføre mer bindende nasjonale retningslinjer, sa han.

Ordfører Tor Egil Buøen, derimot, er langt fra enig at utbyggingen er så ødeleggende.

– Turufjell var ikke noe urørt område. Det lå allerede 300 – 400 hytter i nærheten, i Veneli (på grensa mot Vassfaret) og Skarsdalen. I tillegg går det ei 360 kWs kraftlinje mellom hytteområdet og Vassfaret, sier han.

– Veien inn i området er ganske voldsom?

– En vei ser alltid litt mer voldsom ut som ny. Men 70 prosent av den ble bygd på 50-­tallet, så vi har bare rustet den opp en del. Vi må ha en vei også for han som kommer med Tesla og piggfrie vinterdekk, mener ordføreren.



Ordfører Anne Kristine Norman. Foto: Mari Landerud Haugen

– Vil kjempe mot fraflytting

– Norge blir stadig mer sentralisert, og vi vil kjempe for å opprettholde distriktene våre.

Det sier ordfører Anne Kristine Nor­man i Sigdal, landets femte største hyttekommune. Hun forteller at hyttebyggingen i Sigdal har vært helt avgjørende for antall arbeidsplasser. Byggeaktiviteten skjøt fart først fra 2000­årsskiftet, som følge av folks økte kjøpekraft.

– Det er politisk enighet om ikke å bygge hus og hytter over 1000­meters­ grensa i kommunen. Man ønsker heller å knytte Eggedal sentrum og fjellet tettere sammen. Når det gjelder heisplanene til Høgevarde, så har de ligget inne i kommuneplanen siden 80­tallet uten at de har blitt realisert, sier hun.

Anne Kristine Norman er også opptatt av å bygge bortover, slik at tilbudene i Sigdal og Krødsherad knyttes sammen.

Ordføreren sier hun forstår de som ønsker at naturen skal ligge i fred, men at kommunen skal ta hen­syn både til villrein, artsmangfold og utbyggingsinteresser.

– Vi må evne å både utvikle og bevare. Men det er en krevende øvelse, innrømmer hun.



Leder av NJFF Buskerud, Johan Carsten Thiis. Foto: privat

– NJFF må jobbe for økt bevisstgjøring

– Det er ingen tvil om at den massive utbyggingen av hyttefelt som foregår i mange kommuner er en belastning for natur og naturmangfold.

Det sier leder av NJFF – Buskerud, Carsten Johan Thiis.

– Der næring og natur settes opp mot hverandre taper veldig ofte natur, sier han.

Han peker på villreinstammen på Norefjell­-Reinsjøfjell som eksempel på en viltbestand som presses sammen av  utbyggingene. Et sentralt beliggende fjellområde med egen villreinstamme, Blefjell, er også av de tettest utbygde i Norge. (I 2014 lå Blefjell på tredjeplass i Norge, over hyttesøk på Finn.no, etter Sjusjøen og Beitostølen, ifølge VG.)

Carsten Johan Thiis mener NJFF må jobbe for en økt bevisstgjøring av ikke materielle naturverdier.

– Vi mennesker føler ofte at dersom vi har råd til det så fortjener vi det – men det er ikke alltid et bærekraftig konsept. Prisen kan bli atskillig høyere enn prisen på selve hytta, sier Thiis.


Har du lest del 1 av hyttedokumentaren: Hytte-Norge skviser villreinen? Den finner du her.

Del 3 kommer på mandag


 

På forsiden nå