– Nå haster det å hjelpe villreinen

– For å bevare villreinen for fremtiden må vi i sterkere grad regulere og begrense menneskelig ferdsel og stanse og reversere naturinngrep og annen negativ påvirkning på villreinen. Forslagene til tiltaksplaner for sju av våre nasjonale villreinområder er et godt grunnlag for dette arbeidet, sier Ivar Myklebust, avdelingsdirektør i Miljødirektoratet.

Direktoratet har oppsummert de til sammen 310 tiltakene for hvert villreinområde, kommentert tiltaksplanene på overordnet nivå og da knyttet spesielt til fem tema: arealforvaltning, ferdsel, bestandsforvaltning, helse og restaurering. 

De ble lagt fram og oversendt til Klima- og Miljødepartementet onsdag.

I brevet til Klima- og Miljødepartementet skriver Miljødirektoratet at det haster med tiltak som bedrer situasjonen for villreinen. 

Der kunnskapsgrunnlaget, forståelsen og dialogen er etablert, og regelverket er på plass, mener Miljødirektoratet at aktørene må begynne å jobbe med tiltak allerede nå.

Stanse hyttebygging

Miljødirektoratet skriver blant annet at hytteutbygging inntil villreinområdene gjør at det blir mer menneskelig aktivitet i området, noe som fortrenger villreinen. De anbefaler derfor å stanse utbygging i og inntil villreinens leveområder. 

Dette kan oppnås ved å ha en strengere arealpolitikk og -forvaltning, understreker direktoratet.

– Å hindre ytterligere hyttebygging i eller inntil villreinområdene er et svært viktig tiltak, og problemstillingen er felles for alle de norske villreinområdene. Hyttebygging tar av naturen og kan ha en negativ samfunnsøkonomisk verdi totalt sett, sier Myklebust.

Lyser rødt for villreinen

I Norge lever de siste bestandene av villrein i Europa. Norge er internasjonalt forpliktet til å ta vare på arten.

I 2022 ble status for de ti nasjonale villreinområdene lagt fram. Onsdag ble også de resterende 14 ikke-nasjonale områdene vurdert. Kun villreinområdet Tolga Østfjell ble klassifisert som god.

I 12 av Norges 24 villreinområder er tilstanden så dårlig at områdene har blitt klassifisert til dårlig kvalitet (rød) i kvalitetsnormen for villrein. 11 områder har middels kvalitet (gul), mens kun ett område er klassifisert til god kvalitet (grønn).

Målet med de 310 tiltakene er at alle områdene skal oppnå minst middels (gul) kvalitet.

– For å bevare villreinen for fremtiden må vi i sterkere grad regulere og begrense menneskelig ferdsel og stanse og reversere naturinngrep og annen negativ påvirkning på villreinen. Forslagene til tiltaksplaner for sju av våre nasjonale villreinområder er et godt grunnlag for dette arbeidet, sier Myklebust.

Ferdselsforbud og flytting av turisthytter

Villreinbestanden har de siste ti årene vært på rundt 25.000 dyr på vinterstid. På sommeren er bestanden rundt 20 prosent større.

Noen steder kan det være nødvendig å flytte turruter og turisthytter for å unngå å forstyrre villreinen. Motorisert ferdsel, både langs vei og i utmark må reduseres, påpeker direktoratet.

– I mange fjellområder finnes det veier langt inn i fjellet. Å stenge disse veiene helt eller delvis vil bidra til å redusere trafikk og andre forstyrrelser for villreinen. 

– Kanskje kan det bli nødvendig med ferdselsforbud i visse perioder, heter det videre.

Blant andre tiltak som trekkes fram er også å begrense klimaendringer, forebygge sykdommer, restaurere leveområdene.

6 ting Miljøderoktaret mener vi må gjøre for å redde villreinen

1. STOPPE UTBYGGING

Veier, kraftutbygging, hytter og annen bygging tar villreinens om23råder bit for bit.

Resultatet er at flokker som tidligere har vært store og robuste, er splittet opp og blitt mindre og mer sårbare.

Hytteutbygging inntil villreinområdene gjør også at det blir mer menneskelig aktivitet i området, noe som fortrenger villreinen.

Miljødirektoratet anbefaler å stanse utbygging i og inntil villreinens leveområder. Dette kan oppnås ved å ha en strengere arealpolitikk og -forvaltning. Det er behov for statlige og regionale føringer, og revisjon av kommunale arealplaner. Spesielt viktig er det å få kontroll på de store arealene som er avsatt til hytteutbygging i dag.

2. FORSTYRRE MINDRE

Miljødirektoratet vil ha helhetlige planer for hvor vi vil ha stier, skiløyper og turmål i fjellet, slik at villreinen blir minst mulig forstyrret.

Noen steder kan det være nødvendig å flytte turruter og turisthytter. Slik som i Rondane, hvor turisthytta Gråhøgdbu ble tatt ned fra villreinfjellet og erstattet med en annen hytte utenfor kjerneområdet til villreinen.

I spesielt sårbare perioder, slik som kalvingstiden på våren, må vi unngå områdene hvor villreinen er. Kanskje kan det bli nødvendig med ferdselsforbud i visse perioder. 

3. BEGRENSE KLIMAENDRINGER

Varmere somre gjør at snø- og isbreene som villreinen bruker til å kjøle seg ned og komme seg vekk fra insekter forsvinner.

Milde og ustabile vintre gjør at det legger seg is på vinterbeitet, og det blir vanskeligere for villreinen å finne mat.

Dette er spesielt problematisk der deler av villreinens områder er bygget ned, og reinen har færre steder å gå for å lete. De vil takle disse utfordringene bedre hvis de får tilbake større og mer sammenhengende leveområder.

Klimaendringene kan også gjøre at sykdommer og parasitter blir verre for villreinen, og at nye sykdommer dukker opp. 

4. FOREBYGGE SYKDOMMER

Blant villreinen finnes flere sykdommer og parasitter som bekymrer Miljødirektoratet. Et eksempel er fotråte, som kan forverres av både at flokkene står tett og har lite plass å bevege seg på, og av at været blir varmere og fuktigere. 

Utbygging, forstyrrelser og klimaendringer kan altså påvirke hvor hardt villreinen blir rammet av sykdommer – alt henger sammen med alt, skriver Miljødirektoratet.

5. RESTAURERE LEVEOMRÅDER

Tidligere var det villrein i hele den norske fjellheimen. Noen steder er det mulig å gi villreinen tilbake de historiske områdene sine og restaurere trekkveiene. Der veier eller toglinjer skaper barrierer mellom villreinområder i dag, kan det være et godt alternativ å legge de i tunnel og restaurere naturen.

Naturrestaureringen på Dovre er et eksempel på et slikt prosjekt. Her ble Hjerkinn skytefelt lagt ned, ryddet og tilbakeført til naturen. Mer enn 50 kilometer vei ble fjernet slik at naturen kunne ta områdene tilbake. Restaureringen ble ferdigstilt i 2020, og har gjort Hjerkinn-platået mer naturlig og villreinvennlig.

Restaureringsprosjekter som dette krever imidlertid stor innsats og store kostnader. Det mest lønnsomme for samfunnet er derfor å unngå mer utbygging i fjellet.

6. BESTANDSFORVALTNING

For å unngå overbeiting er det nødvendig med jakt for å regulere størrelsen på bestanden. Jakt har likevel flere sider. Jaktutøvelsen medfører også en belastning på dyrene, gjennom stress og forstyrrelse, og mindre tid til beiting.

God kunnskap og organisering er viktig for å sikre at jegerne feller de riktige dyrene, og for å unngå at kun de største og fineste dyrene skytes. Jegerne, grunneiere og forvaltningen bør dessuten vurdere geografiske fredningssoner, tidsbegrensninger og andre tiltak for å motvirke uheldige effekter av jaktutøvelsen.

Se hele presentasjonen til Miljødirektoratet her.