Tren med salongrifla i sommer

I disse tider er det all grunn til å plukke salongrifla fram fra våpenskapet. Mange av oss bor i landlige omgivelser med noen hundre meters avstand til nærmeste nabo. Påmontert en lyddemper kan du drive lydløs skytetrening på hjemmebane. Har du ikke ei salongrifle i våpengarderoben, så koster ikke disse finkalibrete riflene all verden.

Har du et sikkert sted å skyte, vil du kunne trene mye og ofte. Fordelen er å kunne ta hyppige, små treningsøkter uten at du må sette deg i bilen og kjøre til en bane.

Bor du urbant, ta kontakt med en grunneier og be om tillatelse til å drive skytetrening. Om du må ta en liten kjøretur med bilen, er det å foretrekke, framfor å ikke få prikket inn skyteformen foran jakta.

Det trenger ikke være mange skuddene hver gang, selv noen få skudd holder muskelminnet ved like. For å gjøre det mer underholdende kan det skytes på blikkbokser, kongler og trekubber.

I våpenforretningene finnes det mange ulike typer selvanvisere og skiveholdere som er godt egnet til bruk på 25 til 50 meters hold. Dessuten kan man få kjøpt flere typer viltmålbaner for trening på løpende elg og villsvin.

Sikkerhet overordnet

Forutsetningen for skyting utenom skytebane er naturligvis at skytingen foregår mot en sikker bakgrunn (kulefang). Den vesle kula kan fly flere kilometer i en uheldig vinkel, og fremdeles forårsake stor skade i nedslaget. På korte hold går kula gjennom en husvegg.

Ulempen med en dempet .22 rifle er nettopp at den virker harmløs, mens den i virkeligheten har stort skadepotensial. Vær også oppmerksom på at den lave hastigheten gir mer hyppige rikosjetter, der kula spretter videre etter anslag mot stein, is eller hard jord.

Undervurdert treningsverdi

Verdien av å trene med kaliber .22 er undervurdert. Presisjonen i mange salongrifler er utmerket, og står ikke tilbake for storviltvåpen på hold under 50 meter. Du kan også benytte salongen på en 100 meters bane. Det Frivillige Skyttervesen (DFS) brukte .22 LR i flere mannsaldre for sine rekruttskyttere.

Ammunisjonen er noe mer vindutsatt, og du må også være forberedt på å justere siktet for den krumme kulebanen. Kula har snaut halve farten til en standard storviltkule, men nettopp den lave hastigheten på prosjektilet, er salongriflas styrke.

Avslørende

Den lave utgangshastigheten gjør at alle skytterfeil blir mer synlige, da skuddet ikke «drukner» i et kraftig smell og munningsvipp. Da er det lettere å konstatere brå avtrekk (napping), en krampaktig skytestilling og blunking i selve skuddøyeblikket. Sammen med en rifleinstruktør kan dette lukes vekk, og gi noen solide steg i riktig retning til å forstå og bedre egen skyteteknikk.

Også i opplæring av nye skyttere er salongrifla glimrende, da våpentypen er tilnærmet rekylfri. Det gir en særlig treningsfordel for den som har skutt for mye med grovkalibrete rifler, og pådratt seg betydelig avtrekksfeil, eksempelvis møtende skulder. Dette er kroppens ubevisste forsvar mot et forventet eselspark i skuldra, som strammer seg opp og forsøker å møte riflekolbens bevegelse.

Etter noen hundre skudds «terapi» med en silkemyk salongrifle, vil kroppes forsvar mot rekyl bli mer avslepent, og igjen gi gode avtrekk med en 30.06 …

Tilnærmet lydløst

Påmontert en lyddemper kan salongrifla benyttes uten at støyen vil plage naboen, forutsatt at du velger riktige patroner. Lydens hastighet er ca. 340 meter per sekund, avhengig av trykk, temperatur og luftfuktighet. Når kula beveger seg fortere enn dette, samler den opp en trykkbølge som høres som et sus.

Trykkbølgen kan påvirke presisjonen negativt, derfor er patroner for trening og konkurranse sjelden raskere enn lyden ved munningen. Salongriflekula reiser derfor tilnærmet lydløst på sin «langsomme» ferd mot målet.

Underlydsammunisjon (Subsonic,) går ekstra sakte, med rundt 320 meter per sekund, og med en god lyddemper er de stillere enn et luftgevær. Men en del jaktammunisjon med kobberbelagte kuler har utgangshastighet opp mot 500 meter per sekund, og produserer en kraftig piskesnert selv med lyddemper.

Snu koronaferien i sommer til noe positivt, prikk inn skytterformen med ei salongrifle!

En krone skuddet

Med økende metallpriser stiger også prisene på ammunisjon jevnt og trutt. Å trene med jaktrifla er ikke lenger noen billig affære. Til de vanligste storviltkalibrene koster treningsammunisjon fort rundt 10 kroner skuddet, for sære kalibere langt mer. På en vanlig treningstur til skytebanen flyr hundrelappene fort.

Den som tar med seg ei salongrifle, har gleden av å kunne skyte for en tiendedel av prisen. Det er ikke uvanlig å finne patroner i .22 Long Rifle til rundt en krone skuddet. Kjøper du større kvanta vil prisen gå ytterligere ned.

Populært våpen

Kaliber .22 LR er en såkalt randtenningspatron. Den har tennsatsen liggende i en fold i kraven, og blir antent av et slag mot kanten. Patronen ble i sin tid laget i en rekke lengder og størrelser, med kuler helt opp i 14 mm i diameter.

Kaliber .22 short ble lansert i 1857 for små pistoler, og var ladet med litt svartkrutt. Den lengre .22 long kom i 1871. Salongrifla er egentlig konstruert for å skytes med innendørs, altså i salongen. Først i 1884 kom den litt kraftigere .22 long rifle på banen. Patronen ble raskt populær til småviltjakt i slanke og lette salongrifler, på grunn av rimelig ammunisjon, god presisjon og nettopp sin beskjedne ytelse.

Det har vært vanlig å bruke salongrifla på kramsfugl (trost), kråker og duer, så vel som på mink, rotter og mus rundt gården. Kaliber .22 Long rifle (LR) er nok også den riflepatronen som har felt flest ryper her til lands.

Systemvåpen

Jegere som synes at våpengarderoben på 6 jaktvåpen er trang, kvier seg kanskje for å fylle opp med en salongrifle som har begrenset bruksverdi på jakt. Den som har hatt en lett .22 i sekken på fjellrypejakt vet at den absolutt gjør jobben, men med begrensninger på skuddavstand.

Med framveksten av systemrifler for randtenningspatroner er imidlertid salongen hevet mange hakk som jaktvåpen, da du kan bytte piper mellom .22LR for trening og .22 magnum eller .17 HMR til jakt. Sistnevnte strekker jaktbart hold på rype ut til 100 meter, fordi den vesle kula går dobbelt så fort som .22 LR.

Bli en bedre jaktskytter - med rifle

For storviltjegeren er det storviltprøven som angir minimumskravet til skyteferdighet. Ut over dette kravet må du selv finne dine begrensninger. Tren derfor på skytestillingene og på de avstandene du forventer å møte under jakta kommende høst.