Fleksibelt feilgrep

— Saksbehandlingstiden for våpensøknader har vært for lang og variert for mye fra distrikt til distrikt. Nå lanserer politiet en automatisert løsning for jaktvåpen, som gjør at åpenbare søknader blir behandlet med en gang. Tryggheten blir ivaretatt, samtidig som en mer effektiv behandling sparer tid både for søkere og for politiet, sier justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen, i en pressemelding.

Jakt & Fiske har tidligere i flere runder omtalt både lang behandlingstid av våpensøknader, og politiets gradvise digitalisering av søknadsbehandlingen.

Du sender inn søknaden din via politiets nettsider. Søknaden behandles så i det relativt nye behandlingssystemet Blink. Dersom dette systemet ikke finner noen forhold som gir tvil om utfallet av våpensøknaden, blir den godkjent.

Efta-domstolen ga Naturvernforbundet og Natur og Ungdom medhold i Førdefjorden-søksmålet. Regjeringen sier nei til å endre tillatelsen dumping av gruveavfall.

– Tilgangen på viktige mineraler var en del av begrunnelsen da tillatelsen ble gitt. Med dagens sikkerhetspolitiske situasjon er behovet for slike mineraler blitt enda viktigere. Det understreker vi nå ved å forklare hvorfor vi mener tillatelsen ikke bør endres, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap).

Spørsmålet om tillatelsens gyldighet er etter regjeringens syn ikke tvilsomt, slås det fast i pressemeldingen.

I mars konkluderte Efta-domstolen med at rent økonomiske hensyn ikke er en begrunnelse for å åpne for unntak fra miljømålene i EUs vanndirektiv.

Uttalelsen fra Efta kom etter at miljøorganisasjonene Naturvernforbundet og Natur og Ungdom saksøkte staten og ba Efta-domstolen vurdere godkjenningen av å dumpe opptil 170 millioner tonn utsprengt gruveavfall i fjorden på Vestlandet.

– Klima- og miljødepartementet har vurdert om regjeringens tillatelse til Engebø-prosjektet er i tråd med vannforskriften, i lys av uttalelsen. Regjeringen mener fortsatt at det er tungtveiende forhold som ligger til grunn for tillatelsen og at denne er gyldig, heter det i pressemeldingen.

Av de norske rovdyrartene er det bare ulv det blir færre av, viser Rovdatas oppsummering.

I fjor ble det født ulvekull i tre helnorske revirer og i tre grenserevirer. Det gir 4,5 ulvekull i Norge i 2024, som er innenfor bestandsmålet på 4-6 årlige ulvekull i disse revirene. Samtidig viser ulveregistreringene i vinter at det blir stadig færre ulver i Norge.

Tallene kommer fra Rovdatas oversikt over årlige ungekull hos brunbjørn, ulv, jerv og gaupe i Norge. Oppsummert status sendes til Miljødirektoratet 15. mai hvert år.

I 2024 ble det påvist det høyeste antallet bjørner i Norge siden den landsdekkende DNA-overvåkingen startet i 2009. Det er beregnet at det ble født rundt elleve bjørnekull, som er litt under det nasjonale bestandsmålet på 13 årlige bjørnekull.

Statens naturoppsyn (SNO) registrerte i fjor 61 nye jervekull, en nedgang på tre kull sammenlignet med året før, men godt over det nasjonale bestandsmålet på 39 årlige jervekull.

Statusrapporten for gaupe i Norge kommer 1. juni. Rovdatas status fra vinteren 2023/2024 viste 78 familiegrupper i Norge, også det godt over det nasjonale bestandsmålet på 65 familiegrupper.

Det blir stadig færre ulver i landet, men bestanden er fortsatt innenfor det nasjonale bestandsmålet, skriver Rovdata.

I vinter er det påvist 59 til 66 ulver i Norge, ifølge nettstedet. Sju av ulvene som er en del av vinterens bestandstall, ble felt i løpet av vinteren, to av dem uten fellingstillatelse. Det etterforskes som illegal jakt av Økokrim.

– Når de døde ulvene er trukket fra, ble det i vinter påvist totalt 52–59 ulver i helnorske revir, på vandring i Norge eller i grenserevir. Dette er på samme nivå som året før, da det ble påvist 55–57 ulver etter at 26 døde ulver var trukket fra, sier Petter Wabakken, prosjektleder for ulveovervåking ved Universitetet i Innlandet til Rovdata.

I 2024 ble det påvist tre nye valpekull i helnorske revir. Slår man sammen disse med valpekullene født i grenserevir mellom Norge og Sverige, ender man på 4,5 ulvekull, som er innenfor Stortingets nasjonale bestandsmål mellom 4 og 6.

Rapporten fra Universitetet i Innlandet på oppdrag fra Rovdata er kun foreløpig. En sluttrapport med endelige konklusjoner om bestandsstatus for ulv i Norge og totalt i Skandinavia vil bli gjort ferdig 1. juni.

Miljødirektoratet mener landbasert oppdrett har for dårlig kontroll på utslipp. I fjor fant de flere alvorlige feil.

Miljødirektoratet fant brudd på forurensningsregelverket hos 68 av de 77 kontrollerte virksomhetene for oppdrettsanlegg på land i fjor.

– Tilsyn viser at mange av virksomhetene ikke har god nok kontroll på utslippene. Vi forventer at de retter bruddene så raskt som mulig, sier Hilde Singsaas, direktør for Miljødirektoratet.

Til sammen ble det registrert 261 regelbrudd, 34 av dem var alvorlige. Det er stor variasjon i bransjen. Halvparten av bruddene ble funnet hos 25 prosent av de kontrollerte.

Tre av fire virksomheter manglet også tilfredsstillende kontroll av utslippene.

Miljødirektoratet varsler at de kommer til å kontrollere oppdrettsnæringen på land grundigere framover. Fra før er det tett kontroll ved oppdrettsanlegg i sjø.

– Store landbaserte anlegg kan ha høye utslipp. En forutsetning er derfor god rensing. Uten slike begrensninger ville de ikke fått tillatelse etter forurensningsloven til å drive oppdrett på land, sier miljødirektør Hilde Singsaas.

Statnett får et overtredelsesgebyr på 300.000 kroner fra NVE. Bakgrunn er at selskapet gjennomførte ulovlig hogst på Tjeldøya i Troms.

Statnett fikk i 2021 tillatelse til å bygge ny kraftledning mellom Kvandal og Kanstadbotn, noe som innebar en rekke naturinngrep.

NVE mener Statnett har brutt kravene ved å hogge ned mer skog enn gitt i tillatelsen, noe som har påvirket naturmangfoldet i området negativt.

Rundt 90 prosent av skogen ble fjernet, ifølge NVE. Den største konsekvensen var at ti eldre furuer på mellom 100 og 200 år ble hogget ned.

– Dette er et alvorlig brudd med negative konsekvenser for miljø og landskap. I tillegg vil det ta svært lang å restaurere skogen i området. Kravene har vært tydelige, og avviket burde vært unngått, sier seksjonssjef Anne Johanne Kråkenes i NVE i en pressemelding.

– Vi forventer at profesjonelle aktører som Statnett har systemer og rutiner på plass, som sikrer at de holder seg innenfor tillatelsen som er gitt, legger han til.

Det var Statnett selv som meldte inn avviket sommeren i fjor i forbindelse med en miljøkontroll. Statnett har så langt ikke kommentert gebyret.

NTNU har merket og undersøkt fisk som blir utsatt for støy, under bygging av ny E6 over Mjøsa. Foreløpige resultater viser at fisken reagerer ulikt på støy. Noen av fiskene svømmer raskt unna, noen fortsetter bare som før, mens svake individer kan dø. NTNUs merking av 60 sik, harr, vederbuk og abbor er en del av forskningsprogrammet Oppdrag Mjøsa, og det er første gang det er gjort en slik studie i ferskvann i Norge. I neste fase vil man undersøke påvirkningen på mjøsørreten som skal forbi støyutsatte områder når den skal gyte. Les mer hos Gemini.no.

Antallet ulver i Danmark er det høyeste i moderne tid, melder universitetet i Aarhus. Alle de rundt 42 ulvene i landet bor på Jylland.

Ulvene er delt inn i seks flokker, to par og en ensom ulv, og de fordeler seg på ni faste revir, melder universitetet i en pressemelding.

Et revir er et område hvor ulver lever og jakter. Ulveflokkene befinner seg hovedsakelig på Midt- og Vest-Jylland.

Ulven kom tilbake til Danmark i 2012 etter nesten 200 års fravær. Siden da har det kommet flere ulver til Danmark fra Tyskland, og i 2017 ble det første danskfødte valpekullet registrert. Siden den gang er det født 13 kull med minst 84 valper.

Den danske regjeringen har gjentatte ganger uttalt at de ser på hvordan ulvebestanden skal reguleres mer.

I fjor ble det registrert 191 brunbjørner i Norge, det høyeste antallet siden overvåkingen startet i 2009. Fortsatt er bestanden under målet.

85 av bjørnene er hunner, mens 106 er hanner. Det er en økning på 13 bjørner fra i fjor, ifølge Rovdata.

Estimatet på antall binner med årsunger øker også, men bestanden er under den nasjonale bestandsmålsettingen på 13 årlige bjørnekull.

For 2024 er det estimert at det ble født 11,4 ungekull.

De fleste bjørnene er påvist i og rundt kjente og avgrensede bjørneområder i Norge, som er øst i Hedmark, nordøst i Trøndelag, indre Troms, Anárjohka-Karasjok og Sør-Varanger.

Flest er påvist i Hedmark, Trøndelag og Troms og Finnmark.

Over 4400 bjørner, 1100 gauper, 400 ulver og 180 jerver er felt siden 2015, går det fram av databasen Rovbase.

Så høye tall må man helt tilbake til midten av 1800-tallet for å finne. Da var det ikke snakk om lisensjakt, men skuddpremie for felling av rovdyr.

Resultatet den gang var at samtlige arter ble kraftig redusert, og flere ble nesten utryddet.

På begynnelsen av 1900-tallet var det bare rester av rovdyrstammene tilbake.

I 1930 fantes det bare 130 bjørner og 100 gauper i Sverige, mens ulvebestanden var på det laveste på 1970-tallet. Da ble det bare registrert én eneste ulv i landet.

Økte kraftig

Nå er situasjonen endret. Siden 1980-tallet har bestandene av rovdyr økt kraftig igjen, men det har også resultert i økt jakt på dem.

Til tross for mer jakt ser imidlertid bestandene ut til å holde stillingen, noe ingen trodde var mulig for få år siden, konstaterer ekspertene.

– Vi har lenge visst at bjørnestammen har et kolossalt høyt tilvekstpotensial. Gaupene ser også ut til å klare seg til tross for jakten, sier rovdyrforsker Olof Liberg ved Sveriges landbruksuniversitet (SLU).

– Nøkkelen er at man vet hva man gjør når man bestemmer jaktkvotene. Vi har hatt systematisk registrering siden 1990-tallet og vet hvor mange dyr vi har i landet, sier han.

– Når det gjelder gaupe så ante man tidligere ikke hvor mange som fantes. Det ble bare gjetninger. Nå vet vi hvor stor stammen er og hvor produktiv den er, sier Liberg.

Reduserer bestanden

Antallet store rovdyr som felles årlig, er likevel bemerkelsesverdig høyt, særlig når det gjelder bjørn. Bare de siste fire årene er det skutt 2550 bjørner i Sverige.

Jakten har redusert stammen fra 3298 i 2008 til 2448 for to år siden. Svenske myndigheter har som mål å redusere stammen til knapt 2300 dyr.

– Stammen minker, men det var også meningen, sier forskeren Jonas Kindberg ved SLU. Han leder det skandinaviske bjørneprosjektet.

Dersom biologien fikk sette grensen, ville det trolig ha vært rundt 5000 bjørner i Sverige, anslår han.

Troféjegere og særinteresser

Flere i Sverige krever redusert jakt på rovdyr og mener troféjegere og særinteresser i for stor grad får bestemme fellingskvotene.

– Gaupejakten er et resultat av at man har gitt etter for en liten interessegruppe som bare vil jakte for fornøyelsens skyld. Gaupe gjør ekstremt lite skade på husdyr i Sverige, det er ingen grunn til å jakte på dem, sier lederen i Svenska rovdjursföreningen, Magnus Orrebrant.

– De fleste svensker vet ikke engang at det arrangeres gaupejakt hvert eneste år, kanskje er det derfor den kan fortsette, mener han.

Svenska rovdjursföreningen er også motstandere av årlig jakt på bjørn og ulv og mener at den strider mot EUs arts- og habitatdirektiv.