Veterinærinstituttet vil ha mer aktiv forvaltning av villsvin
Veterinærinstituttet mener mer må gjøres for å begrense etablering av villsvin i Norge, for å forhindre spredning av ulike sykdommer dyrebestanden sprer.
Denne artikkelen er over fem år gammel.
Det er særlig svinepest veterinærene bekymrer seg for, etter at viruset de siste ukene har blitt oppdaget i flere europeiske land.
– Det er kanskje ikke realistisk å klare å holde dem helt borte. Danskene bygger gjerder mot Tyskland, noe tilsvarende i Norge vil trolig ikke være realistisk. Men det finnes en mellomting mellom gjerder og det å ønske villsvin velkommen, sier Carl-Andreas Grøntvedt, fagansvarlig for dyrehelse hos svin ved Veterinærinstituttet til Nationen.
Han mener det må en aktiv forvaltning til for å holde villsvin og smitten de kan bringe med seg, særlig svinepest, vekk fra Norge. Forskere tror villsvinstammen, som i dag er på cirka 1.000 dyr, kan øke til hele 220.000 dyr om 12 til 15 år. Fôring av villsvin er den viktigste årsaken til at dyret sprer seg i Norge.
Villsvin sprer smitte på to måter, og Grøntvedt beskriver spredningen av svinepestviruset som to fronter.
– Den ene fronten er som en ulmebrann, den følger villsvinsbestandene og går jevnt og trutt. Ifølge det europeiske Mattilsynet (EFSA) sprer smitten seg med om lag 2 km i måneden med villsvin, sier Grøntvedt.
Den andre fronten er det menneskers bevegelser som sørger for. Her skjer spredningen raskt på tvers av landegrenser og kontinenter, fordi mennesker kan spre virus over store avstander veldig fort.
Viruset er vanskelig å få bukt med fordi det kan være smittefarlig i årevis i fryst kjøtt.
