Slik kjenner du igjen skredterreng

Faretegn i naturen

Hører du drønn i snøen eller ser bruddkanter fra ferske skred, bør du vurdere turens trygghet ganske kjapt. Da har du ustabile lag og skredfare.

Vær forsiktig med terreng brattere enn 30 grader

I terreng som er brattere enn 30 grader, kan det løsne flakskred, mens løssnøskred starter som regel i litt brattere terreng. Når du er nødt til å begynne å gå på skrå oppover i terrenget, er det et tegn på at du begynner å nærme deg 30 grader.

Kartet i Varsom-appen har fargekoder for terrengets bratthet, men bruk kartet på forhånd der du har mobildekning. Snøen kan ha samlet seg på måter som ikke kartet viser.

Utløpssoner

En enkel regel er at skredet i verste fall kan gå tre ganger så langt som fallhøyden av skråningen. Løsner skredet 100 meter oppe i en fjellside, kan det teoretisk nå 300 meter ut fra fjell-siden. Går du bortover, hold derfor avstand til fjellsidene, særlig hvis det er vedvarende svake lag.

Veivalg for å unngå utløpssoner er lurt å gjøre ved hjelp av kartet. I kartet i Varsom-appen kan du velge å vise utløpssoner.

Bruk kart og Varsom-appen, og planlegg ruta på forhånd

Planlegg turen på kartet før avreise. Vurder skredfaren og ta veivalg som gir enkel og sikker orientering. Varsom-appen har oppdaterte skredvarsler, kart som viser bratthet og utløpssoner, og alle observasjoner som andre har gjort i område.

Ofte er det lettest å utløse skred i skoggrensa, i overgangen fra snaufjellet til skogen – her er det spesielt viktig å være varsom. Og husk at et tynt snødekke ikke nødvendigvis gjør det tryggere. Ofte er det tidlig på vinteren, når det gjerne er et tynt snødekke, at vi får de første skredene.

Unngå terrengfeller

Hvis du blir tatt av et skred og ført inn i terrengfeller, blir konsekvensene mye verre. Bekkedaler, kløfter, stup og heng, områder med mye stein og trær kan være terrengfeller. Små bekkedaler kan være like farlige som store fjellsider, fordi bekkedaler med bratte sider ofte fanger mye snø. Sørg for å unngå disse, gå heller på flatene på sidene av bekkedalen.

Trær og store steiner kan være farlige å treffe om man blir tatt av snømasser. Det er stor forskjell på om skredet drar deg ned et kort heng og stopper i et slakt, åpent område, eller om du blir dratt utfor et høyt stup eller inn i tett skog. Gå aldri ut på snøskavler som har bygd seg ut på rygger, de kan brekke av med deg på toppen.

Vind, temperaturstigning og nedbør øker skredfaren

Skredfaren øker ved kraftig snøfall, når det blåser slik at snøen driver og når temperaturen stiger raskt, ved sterk sol, regn eller innsig av varmluft. Vær derfor ekstra forsiktig når det har blåst kraftig og snødd nylig. Vær oppmerksom på siste dagers vindretning. Store snømasser kan samle seg i bratte skråninger som ligger i le for vinden.

Vær trygg – følg rygg

På fjellryggene vil snøen blåse vekk. Selv på vintre med store snøfall vil du lett finne fjellrygger som nærmest er fri for snø.

Grav i snøen for å sjekke

Lag i snøen som minner om store sukkerkorn, og som drysser uten hold, er et svakt lag og betyr at det er skredfare. Tynne lag med rim som er snødd eller føyket ned gir også ustabilitet. Store snølag kan sprekke opp og skli dersom terrenget blir bratt nok.

Ha alltid med spade og søkestang, helst også skredsøker

Spade og søkestang bør som et minimum alltid være med på turer i vinterfjellet. Det samme må kunnskapen om hvordan utstyret brukes. Man anbefaler også bruk av sender-mottaker (populært kalt «skredsøker») hvis man skal ferdes i skredterreng vinterstid. Den må være slått på og festet riktig på kroppen (under ytterklær) for å virke.

Besøk snøskredskolen eller gå et kurs

Skal du ferdes mye i fjellet og i skredterreng, anbefales det å melde seg på et snøskredkurs. Snøskred-skolen på Varsom.no kan også anbefales som en start, dersom du vil lære mer.