Sjøørretens anadrome levemåte kan forsvinne
![Ingen av elvene på Vestlandet kan vise til en sjøørretbestand i svært god tilstand. Her «nattjakt» i Eio, i bunnen av Hardangerfjorden.](https://image.jaktogfiske.njff.no/110371.webp?imageId=110371&width=960&height=720&format=jpg)
Situasjonen er alvorlig både for villaksen og sjøørreten, men hva skjer hvis det ikke skjer noe?
Denne artikkelen er over ett år gammel.
Situasjonen er svært alvorlig for villaksen, som i 2021 havnet på rødlista som «nær truet».
Ifølge Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL) er kun 20 prosent av landets 448 klassifiserte laksebestander i god eller svært god tilstand. 40 prosent er i dårlig/svært dårlig tilstand.
Det fortalte avdelingsdirektør Torfinn Sørensen ved Miljødirektoratet, da det første Hardangerfjordseminaret på denne siden av pandemien gikk av stabelen i mai. Han påpekte at den laveste gytebestandsoppnåelsen finnes på Vestlandet.
– Vi er nødt til å få kontroll på lakselusa hvis situasjonen skal bedres for villaksstammene. Rømt oppdrettslaks er redusert, men utgjør fortsatt en stor trussel, sa han.
Situasjonen er like begredelig for sjøørreten: Av 1251 klassifiserte sjøørretvassdrag, er kun 20 prosent i god tilstand. 35 prosent er i dårlig/svært dårlig tilstand. Ingen av vassdragene på Vestlandet er i svært god tilstand.
Næringa skal vokse
– Det er lakselusa som er den klart mest negative påvirkningsfaktoren, sa Torbjørn Forseth, leder i Vitenskapelig råd for lakseforvaltning.
Forsker Thomas Bøhn ved Havforskningsinstituttet (HI) tok for seg effekter av lakselus på sjøørretbestander i intensive oppdrettsområder. Han sa det slik:
– Den anadrome levemåten til sjøørreten kan forsvinne. Sjøørreten har gått under radaren i trafikklyssystemet. Vi trenger en egen, separat risikovurdering og forvaltningsplan.
Les også: Frykter konsekvensene av ytterligere oppdrettsvekst
Statssekretær Kristina Sigurdsdottir Hansen (Ap) ga ingen klare svar på om sjøørreten vil vurderes i trafikklyssystemet.
Hun framhevet at regjeringen legger vekt på videre vekst i oppdrettsnæringa, men veksten må skje på en bærekraftig måte.
– Nye miljøindikatorer må være målbare, sa hun.
Må vrake halvparten av laksen
Allerede i 1986 startet genbankprogrammet for villaks i Norge for å sikre villaksens genetiske mangfold. I Hardanger har prosjektet Genbank Hardangerfjord mål om å berge bestandene fra utrydding. De siste sju årene er det samlet inn 902 sjøørret og 1062 laks.
– Etter gentesting er bare ca. 56 prosent av laksen fra ti laksevassdrag godkjent brukt i genbanken, fortalte prosjektleder Håvard Lo fra Veterinærinstituttet (VI).
Kjersti Sandvik tok seg av kommentarene. Hun er journalist i Fiskeribladet og forfatter av bøkene «Under overflaten, en skitten historie om det norske lakseeventyret» og «Laksefeber». Hun fastslo at oppdrettsnæringen har vist for liten vilje til å innrømme at de skaper problemer.
Sår tvil
Sandvik viste til produksjonsområde 4 (Nordhord- land til Stadt), der 25 oppdrettere i fjor gikk til søksmål mot staten fordi de etter trafikklyssystemet måtte redusere produksjonen med seks prosent i to år. Oppdretterne mente faktagrunnlaget var for dårlig.
– At oppdretterne har brukt mer tid på å så tvil om forskningen enn å gjøre noe med problemet, er rettssaken de nylig tapte mot staten et eksempel på, sa hun.
Sandvik etterlyste også et klarere språk fra forskere og forvaltning: «Tapt biomasse» betyr i klartekst at fisk dør, men betyr «høy risiko for genetisk innblanding» at villaksen dør?
– Klimaet i debatten er ofte kjennetegnet av enkeltpersoner versus store organisasjoner. Hardangerfjordseminaret er en viktig arena for forvaltning og forskning, sa hun og avsluttet retorisk:
– Hva skjer hvis det ikke skjer noe?