Sjøørretens anadrome levemåte kan forsvinne

Situasjonen er svært alvorlig for villaksen, som i 2021 havnet på rødlista som «nær truet».

Ifølge Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL) er kun 20 prosent av landets 448 klassifiserte laksebestander i god eller svært god tilstand. 40 prosent er i dårlig/svært dårlig tilstand.

Det fortalte avdelingsdirektør Torfinn Sørensen ved Miljødirektoratet, da det første Hardangerfjordseminaret på denne siden av pandemien gikk av stabelen i mai. Han påpekte at den laveste gytebestandsoppnåelsen finnes på Vestlandet.

– Vi er nødt til å få kontroll på lakselusa hvis situasjonen skal bedres for villaksstammene. Rømt oppdrettslaks er redusert, men utgjør fortsatt en stor trussel, sa han.

Situasjonen er like begredelig for sjøørreten: Av 1251 klassifiserte sjøørretvassdrag, er kun 20 prosent i god tilstand. 35 prosent er i dårlig/svært dårlig tilstand. Ingen av vassdragene på Vestlandet er i svært god tilstand.

Næringa skal vokse

– Det er lakselusa som er den klart mest negative påvirkningsfaktoren, sa Torbjørn Forseth, leder i Vitenskapelig råd for lakseforvaltning.

Forsker Thomas Bøhn ved Havforskningsinstituttet (HI) tok for seg effekter av lakselus på sjøørretbestander i intensive oppdrettsområder. Han sa det slik:

– Den anadrome levemåten til sjøørreten kan forsvinne. Sjøørreten har gått under radaren i trafikklyssystemet. Vi trenger en egen, separat risikovurdering og forvaltningsplan.

Les også: Frykter konsekvensene av ytterligere oppdrettsvekst

Statssekretær Kristina Sigurdsdottir Hansen (Ap) ga ingen klare svar på om sjøørreten vil vurderes i trafikklyssystemet.

Hun framhevet at regjeringen legger vekt på videre vekst i oppdrettsnæringa, men veksten må skje på en bærekraftig måte.

– Nye miljøindikatorer må være målbare, sa hun.

Må vrake halvparten av laksen

Allerede i 1986 startet genbankprogrammet for villaks i Norge for å sikre villaksens genetiske mangfold. I Hardanger har prosjektet Genbank Hardangerfjord mål om å berge bestandene fra utrydding. De siste sju årene er det samlet inn 902 sjøørret og 1062 laks.

– Etter gentesting er bare ca. 56 prosent av laksen fra ti laksevassdrag godkjent brukt i genbanken, fortalte prosjektleder Håvard Lo fra Veterinærinstituttet (VI).

Kjersti Sandvik tok seg av kommentarene. Hun er journalist i Fiskeribladet og forfatter av bøkene «Under overflaten, en skitten historie om det norske lakseeventyret» og «Laksefeber». Hun fastslo at oppdrettsnæringen har vist for liten vilje til å innrømme at de skaper problemer.

Sår tvil

Sandvik viste til produksjonsområde 4 (Nordhord- land til Stadt), der 25 oppdrettere i fjor gikk til søksmål mot staten fordi de etter trafikklyssystemet måtte redusere produksjonen med seks prosent i to år. Oppdretterne mente faktagrunnlaget var for dårlig.
– At oppdretterne har brukt mer tid på å så tvil om forskningen enn å gjøre noe med problemet, er rettssaken de nylig tapte mot staten et eksempel på, sa hun.

Sandvik etterlyste også et klarere språk fra forskere og forvaltning: «Tapt biomasse» betyr i klartekst at fisk dør, men betyr «høy risiko for genetisk innblanding» at villaksen dør?
– Klimaet i debatten er ofte kjennetegnet av enkeltpersoner versus store organisasjoner. Hardangerfjordseminaret er en viktig arena for forvaltning og forskning, sa hun og avsluttet retorisk:

– Hva skjer hvis det ikke skjer noe?