Annonse

Brenner for kvinnene

– Vi må bli flinkere til å vise hvor kjekt vi har det ute i naturen, sier Sara Behzadzadeh fra Os JFL i Hordaland, leder av forbundsstyrets kvinneutvalg og 2. vararepresentant i NJFF.

Publisert

Denne artikkelen er over fem år gammel.

Sara Behzadzadeh (27)

Bosted: Os i Hordaland
Sivil status: Samboer
Yrke: Administrasjonsmedarbeider
Lidenskap: Matlaging, strikking og friluftsliv
Boka jeg aldri glemmer: Akymisten av Paulo Coelho
Lytter til: Formidable av Stromae
Favorittrett: Ghormeh sabzi
Best i glasset: Hvitvin
Drømmer om: Solfylte dager på sjøen med gode venner

Sara Behzadzadeh har nettopp skutt seg ferdig på et kompakt sporting- kurs i regi av Jon S. Håkedal og hagleskyting.no

Av de ti kursdeltakerne som har vært i ilden på skytebanen til Os JFL på Ulven, registrerer vi kun én kvinne – Sara.

– Kvinnesatsingen i NJFF ligger mitt hjerte nærmest. Jeg skulle selvsagt ønske det var flere jenter her i dag, men det går fint å være eneste jenten også, smiler hun under kapsen.

Og dermed hopper vi direkte til kjernespørsmålet: hvordan sluse flere kvinner inn i jakt- og fiskemiljøene? Sara er ikke vond å be:

Hun snakker varmt om folkehelseperspektivet, om introjakter, og om å arrangere flere aktiviteter kun myntet for jenter.

– Slik vil det føles enklere for flere kvinner å hive seg med. Fremover må vi bli enda flinkere til å vise fram alle aktivitetene våre, og hvor kjekt vi har det ute i naturen, ivrer hun.

Elsker utelivet
Sara er oppvokst på Sotra med mor fra Norge og far fra Iran. Da jentungen skulle begynne i sjuende klasse, gikk flyttelasset til Os lengst sør på Bergenshalvøya. Hele tiden med sjøen som nærmeste nabo.

– Jeg har alltid vært glad i å være ute, og særlig på sjøen, smiler hun.

Jaktinteressen ble imidlertid først vekket da hun møtte samboer Raymond for fire år siden. Han har jakt som sin store lidenskap, noe 220 årlige jaktdager vitner om.

Samboerparet eier to jakthunder, nærmere bestemt en amerikansk foxhound og en foxterrier.

Kjekt og lærerikt
– Jeg fant ut at hvis jeg skulle tilbringe mer tid med Raymond, måtte jeg ta jegerprøven og bli med på jakt!

Siden har dama jaktet både mink, rev, skarv og hjort, men hun vil aldri komme i nærheten av samboerens jaktinteresse.

– Og nå går jo likevel mesteparten av fritiden min med til møtevirksomhet, smiler hun.

Etter at Sara tok jegerprøven, ble hun raskt leder av hagleutvalget og kvinnekontakt i lokalforeningen. Neste verv var som kvinneutvalgsmedlem i fylkeslaget, og nylig; leder i forbundsstyrets kvinneutvalg, samt 2. vararepresentant i forbundsstyret.

– Kjekt og lærerikt alt sammen. Alle mennesker jeg møter er åpne og inkluderende, selv om jeg ikke har 20 års jakt- og fiskeerfaring, påpeker Sara, som forteller at neste kurs hun skal på er et hagleinstruktørkurs.

Stå på- humør
Det er ikke til å stikke under en stol at manglende oppmøte er hovedutfordringen når det trommes sammen til kvinnelige friluftsaktiviteter.

– Det stemmer, men vi arrangerer aktiviteter selv om det bare kommer én kvinnelig deltaker. Filosofien er at hvis deltakeren har glede av det, vil hun dra med seg flere neste gang, framhever Sara.

Et unntak er laksefiskekurset for kvinner i lakseelva Oselva, som lokalforeningen holder to kvelder hver sommer. Da møter kvinnene opp.

– Jeg fisker laks på disse arrangementet, men ellers ikke.

NJFF- representanter vi har kontaktet beskriver Sara som initiativrik, med stå på- humør som vet å skape engasjement.

Koker i kommentarfeltene
Med utdanning som siviløkonom jobber Sara daglig bl.a. med prosjektstyring og markedsføring, en bakgrunn som er god å ha også i NJFF- sammenheng når arrangementer skal markedsføres.

NJFF- Hordaland er ellers kjent for å satse friskt på kvinner. Sara framhever den gode dugnadsånden.

– Vi er mange som står på og brenner for kvinnesatsing, med masse arrangementer og utallige dugnadstimer.

Men alt er ikke bare positivt i jaktverdenen: Tidligere i vinter ble det mye støy etter at gaupejegere la ut video og bilder på en podcast, noe som fikk det til å koke i kommentarfeltene.

Fantastisk opplevelse
– Vi skal selvsagt vise fram hvordan vi har det i skogen, vise det positive og sosiale ved jakta. Da må vi tenke oss om hvilke bilder som publiseres hvor. Et trofébilde skal være pent, ikke blodig. Sara er rask med å understreke at vi heller aldri må godta trusler og hets på sosiale medier.

To uker etter hun avla jegerprøveeksamen, bar det til skogs på hennes første hjortejakt. Begivenheten var et hjortejaktkurs i regi NJFF- Hordaland, som gikk av stabelen i Samnanger.

Den andre dagen skjøt hun en kalv.

– Jeg satt aleine på post da kalven kom ruslende. Den sto faktisk og beitet da jeg skjøt. En nervepirrende og fantastisk opplevelse.

– Og fangstbildet havnet selvsagt på sosiale medier?

– Ja, men uten blod og uten å provosere!

Powered by Labrador CMS